– Statoils rolle er at vi skal være ledende teknologisk. Skal vi nå frem og vinne operatørskap globalt, må vi være best av oljeselskapene til å utvinne, produsere, foredle og transportere hydrokarboner frem til kundene. Vi skal vektlegge vår nullfilosofi innen helse, miljø og sikkerhetsspørsmål. Vi må drive en aktiv teknologiovervåking og utvikling, fordi vi i fremtiden må se på Statoil likså meget som et energiselskap som et oljeselskap, presiserer teknologidirektør Morten Loktu i Statoil.
Et av Statoils hovedmål er at første letebrønn skal kunne bli en produksjonsbrønn uansett hvor i verden selskapet deltar i oljeleting. Årsaken til en slik målsetting er å få redusert lete- og borekostnadene. Å bruke en dypvannsrigg koster over 200.000 US dollar dagen. – Vi må bli flinkere til å kjenne lokale forhold som å forstå undergrunnen bedre i de områdene vi opererer. Det er ikke alltid slik at de erfaringene vi har fra norsk sokkel direkte kan tilpasses de forhold som finnes utefor kyster i langt sydligere egne. Dette gjelder kunnskap både innen geologi, oljekvaliteter, teknologi og aksept av lokal kompetanse, erkjenner Loktu.
Derfor er initialkostnadene ved å gå inn i nye områder høy. Statoil hadde tidligere en bred satsing, men har nå snudd om og satser på å delta i felt i Azarbaijan, Venezuela, Kina og Angola. I tillegg har Statoil ansvaret for Fylla-lisensen utenfor Grønlands vestkyst. Aktivitetene i den meksikanske golfen er avviklet. – Statoil er med på fire av de ti av verdens største funn i verden av hydrokarboner offshore. Dette bekrefter at vi er interessante som samarbeidspartnere når nye oljefelt skal utvikles. Vi er i ferd med å bli en attraktiv aktør som lykkes.
God totaløkonomi
Ikke langt fra de mest sentrale forskningsinstitusjonene ved Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Sintef, finnes Statoils Forskningssenter. Her arbeider til sammen 350 personer intensivt med å effektivisere prosessene fra leting til raffinering, med hovedvekt på effektiv oljeutvinning.
– Statoil er et lite selskap internasjonalt. Skal vi være attraktive som samarbeidspartner ut over Norges grenser, må vi bringe med oss en teknologi som gjør at totaløkonomien for oljeutvinning blir best mulig. Med andre ord at produksjonsprisen pr. fat olje er så lav som mulig, understreker forskningsdirektør Ingve Theodorsen.
Hovedinnsatsen i Statoils forskningsarbeide går på å redusere produksjonskostnadene samt å øke utvinningsgraden for olje- og gassfelt. – Vårt mål er å få et gjennomsnitt på 50 prosent utvinningsgrad på felt vi deltar i. Dette vil avhenge av kostnadene ved å produsere olje, fordi jo større utvinningsgrad, desto større er behovet for energi for å få ut oljen.
Dypt vann
Aktivitetene i Nordsjøen har bidratt til betydelige teknologiske løft i oljeindustrien. Statoil har vært blant dem som har ledet an i denne utviklingen. Mye av forklaring ligger i de aktivitetene som utføres ved forskningssenteret. – Vi er en vesentlig aktør som har lykkes på dypt vann. Vi har betydelig kompetanse som er attraktiv vedrørende boreoperasjoner, utbygging og drift på dypvannsfelt med kompliserte reservoarstrukturer. Driften og utbyggingene på Haltenbanken bekrefter dette, understreker Loktu.
Til tross for en rekke dystre spådommer, er Åsgard - utbyggingen blitt suksess. Allerede etter ett års drift er verdien av oljeproduksjonen lik anskaffelseskostnaden for Åsgard A skipet. Statoils forskningssenter var sterkt medvirkende for å få gode tekniske løsninger for hele utbyggingen. Spesielle løsninger ble utviklet for materialer, blant annet ble 13 prosent krom-stål brukt i undervannsrørledningene og for første gang på norsk sokkel ble borekaks reinjisert.
– Vi føler at vi behersker flytende produksjon med undervannsproduksjonssystemer for store dyp med høye trykk og temperaturer og lav permeabilitet. Vi skal bruke disse ledende tekniske erfaringene når vi skal profilere oss overfor andre nasjoner i forbindelse med tildelinger av oljelisenser.
