– Det krever sterk vilje å være bekymret for norsk økonomi dag. Administrerende direktør Christian Hambro i Norges forskningsråd er bekymret. Han får full støtte fra kollegene Arne Hyttnes i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Per Andreas Vogt i Norges Eksportråd.
På konferansen Ny norsk næringsvekst i Oslo den 12. september vil de tre markedsføre sin bekymring og spre den. De vil kreve en ny og langsiktig handlingsplan for næringsutvikling, til tross for at den økonomiske himmelen tilsynelatende er lys og skyfri.
Lukket kultur
Fordi teknologigapet mellom Norge og andre velutviklede land øker, etterlyser Forskningsrådet, Eksportrådet og SND en samlet næringspolitikk som kan lose oss inn i fremtiden. På en pressekonferanse i forrige uke la de tre institusjonene frem smakebiter av hva de vil presentere på høstkonferansen i september. En ting er det stadige ropet på sterkere offentlig engasjement, men også næringslivet får sterk kritikk for sine holdninger.
Førsteamanuensis Erik Jakobsen ved Handelshøgskolen BI hevder at samarbeidsnivået blant norske bedrifter er lavt. – Norge er preget av en lukkethetskultur. Innen olje- og gass-sektoren ser vi at britiske konkurrenter samarbeider langt mer, vi ser at de har hatt en bedre utvikling enn sine norske konkurrenter.
Jakobsen trekker frem betingelser i fallskjermen til Harald Norvik, tidligere konsernsjef for Statoil, som et grelt eksempel på hvordan vi hindrer mobilitet og kompetansespredning: – Han fikk betalt flere millioner kroner for ikke å bruke den betydelige kompetansen han har samlet gjennom mange år i ledelsen av Statoil.
Veiplan
SND, Eksportrådet og Forskningsrådet vil ta kontakt med Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen (LO) og andre aktuelle samarbeidspartnere for å starte arbeidet med det de kaller ”en næringsutviklingens veiplan”. – Den må være konkret og langsiktig, sier Hyttnes. – Forskningsinnsatsen må i større grad tildeles på bedriftenes premisser og ikke gjennom oss i forskningsrådet, sier Hambro. – Vi stilles overfor helt andre krav fra våre kunder enn for få år siden, vi må styrke teknologiinnsatsen, sier Vogt.
Norges andel av verdenshandelen har sunket med 20 prosent siden 1980 – og synker fortsatt. Vår teknologieksport er på nivå med Tyrkia. Andelen forskere med doktorgrad er lavere i Norge enn i de øvrige nordiske land. I Finland og Danmark øker tallet på stipendiatstillinger raskere enn i Norge.
På konferansen i september vil de tre institusjonene legge frem mer skyts. Under fjorårets tilsvarende konferanse ble det lagt frem analyser som viser at Norge i løpet av de neste tyve årene trenger 800.000 nye arbeidsplasser på grunn av omfattende endringer i næringsstrukturen. Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik avviste dette tallet – og etter hva Teknisk Ukeblad forstår – til tross for at Næringsdepartementet hadde gjort ham oppmerksom på at tallet var basert på troverdige undersøkelser.
