Rapporten «Arctic oil and Gas 2007» ble mandag lagt fram i Tromsø under den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers, uten at forskernes anbefalinger blir presentert.
Her samler forskere i det internasjonale nettverket «Arctic Monitoring and Accessment Programme» resultatene av tre års studier av oljevirksomheten i arktiske strøk.
På forskerhold er reaksjonene sterke på at det norskledede Arktisk Råd bestiller en omfattende rapport om oljevirksomheten i arktiske områder og bare lar det vitenskapelige grunnlaget bli offentliggjort sammen med en 40 sider lang popularisert versjon av vitenskapsrapporten.
Politisk styring
Det oppfattes som en politisk styring av en vitenskapelig prosess, når anbefalingene skal forhåndsgodkjennes av alle relevante fagmyndigheter i den amerikanske administrasjonen før de blir presentert for utenriksministrene i Arktisk Råd.
Denne måte å håndtere forskernes anbefalinger skiller seg fra praksis tidligere rapporter om forurensning i Arktis er blitt håndtert.
– Det er skuffende at det ikke er blitt politisk enighet om de anbefalingene vi ville ha lagt fram. Vi har forsøkt å komme fram til anbefalinger som ikke skal sette noen land i forlegenhet, eller være i strid med etablert politikk, sier vitenskapelig leder for AMAP, John Calder, til NTB.
Ga hint
Personlig har han vansker med å se hvilke av de konklusjonene de ville presentere som skulle være for kontroversielle. Da han på vegne av AMAP mandag presenterte de vitenskapelige hovedfunnene i oljerapporten, la Coulder også fram fire lysark som kunne gi et hint på konklusjoner han personlig mener man kan trekke ut fra vitenskapsrapporten.
Her het det blant annet at påvirkningene av tidlig olje og gassvirksomhet er dårlig dokumentert, at det er vanskelig å få fatt i informasjon om arktisk oljevirksomhet som pågår, og at vi har lite kunnskap om de kumulative effektene på økosystemet.
Mangler dokumentasjon
I de antydningsvise strekpunktene heter det at man bør prioritere å måle effektene av olje- og gassvirksomheten i polarstrøkene. Oljeindustrien bør også skaffe fram informasjon om infrastruktur knyttet til olje- og gassvirksomheten. Det er også nødvendig med mer forskning på oljeutslipp i islagte farvann og store oljeutslipp på land.
. Det var utenriksministrene i Arktisk Råd som skulle ha behandlet anbefalingene som fra forskerhold var klare allerede i fjor høst. Under et møte i Narvik i oktober i fjor ble anbefalingene presentert. Men det har ikke vært mulig å oppnå enighet om anbefalingene.
– Vi må bare konstatere at det ikke har lyktes å komme fram til en omforent løsning landene imellom. Det kan være ulike syn mellom landene på en del policyspørsmål, sier statssekretær Elisabeth Walaas i Utenriksdepartementet til NTB.
Hun understreker at Norge håper på en «omforent løsning» med de andre landene i Arktisk Råd som foruten Norden omfatter USA, Russland og Canada. (©NTB)
