En vanlig måte å behandle sykdom på, er å hemme biologiske funksjoner fra å skade vevet i kroppen. Dette gjøres vanligvis med å tilføre molekyler som binder seg til skadelige proteiner.
Det var dette det internasjonale forskerteamet prøvde på. Målet de hadde, var å bruke et enzym til å stoppe betennelsessykdom fra å utvikle seg. Men i stedet for å blokkere betennelsen fant forskerne at enzymet de studerte, ble svært aktivt. Det fikk en ny funksjon: Cellen begynte å vedlikeholde sitt DNA på en ny måte.
Ville låse døra, men den spratt opp
– Litt forenklet kan vi si at vi prøvde å blokkere en lås med å putte tyggegummi i den, men i stedet for å blokkere låsen, gikk døra opp, sier forteller Sintef-forsker Torkild Visnes.
Han jobber med bioteknologi og nanomedisin og er en del av forskerteamet.
Nå er oppdagelsen publisert i vitenskapsmagasinet Science. Artikkelen viser hvordan forskerne har oppdaget, videreutviklet og karakterisert effekten av et nytt organisk molekyl som aktiverer en ny funksjon i et spesifikt protein. Proteinet vedlikeholder DNA i menneskelige celler.
– Vi har nå kunnskapen og metodene som skal til for å søke etter og designe andre molekyler som gir tilsvarende effekt på andre proteiner av interesse. Dette kan gi nye muligheter for å endre enzymatiske prosesser. I praksis betyr det at vi kan innføre nye kjemiske og biologiske funksjoner i celler – og vi kan gjøre det i mange ulike sammenhenger. Særlig spennende kan det bli å innføre kjemiske reaksjoner som ikke forekommer naturlig, sier forskeren.
Arbeidet er et resultat av et internasjonalt samarbeid med partnere fra Sverige, Spania, Tyskland og Storbritannia, der den norske delen er utført både hos Sintef Industri og Sintef Ocean. Nå jobber forskerne videre med å utforske de nye bruksmulighetene man får.
Sånn kan Norge gå foran for å kutte plast
Ser muligheter både i medisin og industri
– Nå skal vi bruke den nye kunnskapen til å aktivere andre enzymer. Det kan være proteiner og komponenter som er viktige i medisin, for eksempel i arvelige sykdommer. Vi kan for eksempel tenke oss at vi kan reaktivere skadde proteiner som er mutert i arvelige sykdommer. Det finnes også store muligheter i industrien. For eksempel kan vi aktivere viktige industrielle proteiner og enzymer og gi dem nye funksjoner, slik at de blir mer effektive og gjør ting som i dag ikke er mulig, forteller Visnes.
Forskerteamet i Sintef er blant medforfatterne av den vitenskapelige artikkelen. Torkild Visnes, Antonio Sarno, Simon Loevenich og Hanne Haslene-Hox har bidratt med å måle hvordan menneskelige celler reparerer oksidert DNA i nærvær av både det nye utviklede molekylet og kjente hemmere (legemidler som brukes til å dempe betennelser og smerter), noe som har vært et nøkkeleksperiment for å karakterisere og forstå hvordan det nye molekylet virker på celler.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Andre verdenskrig forsinker ny havvind
