Det er synd, fordi det alltid dreier seg om alternativer, enten i teknisk eller i økonomisk forstand. Og vi må velge.
Bruker vi penger på noe som er mindre lurt, får vi gjort mindre av det som er mer lurt.
I Teknisk Ukeblad nr. 03/04 gir Klemet Godtland entusiastisk støtte til vindturbiner, som han mener nå koster rundt 25 øre/kWh. Han mener også at vindkraft og vannkraft er som hånd i hanske, fordi vindkraft må støttes av noe som raskt kan kobles inn eller ut. La det ligge at han kanskje legger vel mye godvilje til når han mener at et av de mest dramatiske naturinngrepene man kan tenke seg i dag, i virkeligheten er en " estetisk opplevelse som kan sammenlignes med langvingede svaner som temmer vinden".
Kanskje er det Godtland politikerne har lånt øre til når de har sagt at vi i alle fall bør ha 3 TWh vindkraft innen 2010. Hvor lurt er det egentlig?
25 øre/kWh er et tall det ikke er mulig å regne seg frem til med de kjente kostnadene for moderne anlegg, selv om man regner inn subsidier som ikke har noe i et samfunnsøkonomisk regnestykke å gjøre. I tillegg til direkte subsidier, skal man være oppmerksom på den indirekte og ofte skjulte subsidiering som skjer gjennom sjenerøse ordninger for nettilknytning og ved å se bort fra merutgifter på Statnetts hånd.
To andre forhold gjør vindkraft dyrt. Det ene er at vindkraften knapt bidrar til effektbalansen og trenger reserve i vannkraft eller annen momentan energi. Det representerer en betydelig merkostnad. Dessuten: Selv om vindkraft og vannkraft passer som hånd i hanske, så passer vannkraften som hånd i hanske også til annen kraftproduksjon. Når vannkraft er bundet opp av vindkraft, kan den for eksempel ikke brukes til å regulere dansk og kontinental kullkraft, som får dårligere totalvirkningsgrad med mer utslipp. Kanskje er nettotilskuddet fra vindkraft bare 50-70 prosent av bruttoproduksjonen.
Legger vi alt dette sammen, er det ikke utenkelig at vindkraften passerer 1 krone/kWh i total kostnad. Da står vi tilbake med et interessant politisk spørsmål: Hvis det i fjor vinter var kraftkrise ved priser på 50 øre/kWh, hvordan skal da løsninger som kanskje koster det dobbelte kunne fremstå som attraktive?
Mange vil kanskje tro at sterk satsing fra selskaper som Statkraft og Norsk Hydro er en garanti for at vindkraft bør være en foretrukket løsning. Slik er det trolig ikke. I denne sammenheng er de snarere økonomiske organismer som ikke ser forskjell på en støttekrone og en annen krone, og i tillegg gjerne tar den goodwillen som ligger i å være politisk korrekt.
Arne Festervoll
ADAPT Consulting AS
