Ja, hvor lønnsomme er egentlig disse vindturbinene? En pekepinn finner man i TU nr. 30/02 under tittelen "Ny vindkraft i nord". Ifølge notisen har Norsk Hydro reist 16 vindturbiner, hver på 2,5 MW på Havøygavlen i Måsøy kommune i Finnmark. Disse turbinene forventes å produsere 120 GWh årlig. Anlegget opplyses å ha kostet 336 millioner kroner. Dette betyr at utbyggingskostnadene ligger på ca. 24.500 kroner pr. KW.
Hva er så kapitalkostnadene pr. kWh?
Dersom man forutsetter at alle pengene til utbyggingen lånes, en levetid på 20 år, en rente på 8 prosent og at lånet skal betales tilbake i konstante årlige innbetalinger, blir kapitalkostnadene ca. 29 øre pr. levert kWh. I tillegg kommer utgifter til drift og vedlikehold, som altså Lars Tallhaug estimerer til 5 øre pr. kWh, til sammen 34 øre/kWh.
Dette er noe mer enn Tallhaug opererer med. Man hadde dessuten et alvorlig uhell med den ene turbinen, slik at de egentlige kostnadene blir enda høyere. Etter 20 år er imidlertid vindparken nedbetalt dersom man oppnår 34 øre/kWh eller mer, og da forsvinner kapitalkostnadene.
Det som gjenstår etter 20 år er utgifter til fortsatt drift og vedlikehold, idet det antas at den tekniske levetiden for en god del av komponentene installasjonen består av, er betydelig mer enn 20 år, mens den for andre er mindre. Vinden er jo stadig gratis, akkurat som vannet i et vannkraftverk.
Når man diskuterer vindkraft, er det viktig at man også fokuserer de reelle kostnadene for drift etter at anlegget er nedbetalt. Staten har i dag, men ikke nødvendigvis i morgen, penger til å investere i all den vindkraft vi måtte ønske oss. Det kan jo være at en slik investering, i det lange løp, kan vise seg å være sikrere enn å investere i aksjer.
Jens Arvid Andersen
