ENERGI: For å kunne forestille seg at vindkraft skal bli noe mer enn et bagatellmessig innslag i norsk kraftforsyning i overskuelig fremtid, må man være politiker eller naiv optimist. Teknologien er dyr, upålitelig og ikke uten betydelige driftsproblemer. Den innebærer også en rekke skjemmende naturinngrep og er en fare for bevaringsverdige fuglearter. Derfor er det langt igjen før Stortingets beskjedne vindkraftmål fra slutten av 90-årene vil bli nådd.
Det kan selvsagt skje undere, eksempelvis ved at det etableres et subsidieringssystem der vindstrøm fra nye anlegg støttes med anslagsvis 20-30 øre/kWh. I tillegg til nødvendige subsidier kommer statens utgifter til nye, vindkraftrelaterte kraftlinjer som kan bli 10-20 mrd kroner eller mer. Dette vil selvsagt ikke gjøre anleggene mer driftssikre, naturinngrepene mindre skjemmende og fuglelivet mindre utsatt, men utelukkende bli en dyr fornøyelse for strømkjøperne. Til tross for alle betenkeligheter er det imidlertid fortsatt politisk korrekt å være vindkrafttilhenger.
De viktigste bidragsyterne til at betenkelighetene ikke har slått rot er for det første NVE som holder lite flatterende driftsdata skjult. Slike data er unndratt offentlighet. Dessuten er Enova en viktig bidragsyter. På to måter. For det første opererer institusjonen i forståelse med vindkraftutbyggerne med kapasitetsutnyttelser for så vel eksisterende som nye anlegg som er hinsides enhver erfaring og berettiget forventning. Dernest er det grunn til å merke seg at Enova i sine resultatrapporter uten forbehold også tar med forventet kraftproduksjon fra anlegg som ikke er bygget, men som er stilt i utsikt støtte når og om bygging blir satt i gang. Slik bidrar NVE og Enova i fellesskap til at manglende informasjon og kreativ bokføring gir et skremmende falskt bilde av hva norsk vindkraftsatsing innebærer
Roar Rose
