Vannkraftkommunene får igjen over dobbelt så mye per kilowattime som vindkraftkommunene gjør, ifølge TV 2.
Det kommer av forskjeller i skattlegging og andre avgifter mellom de to energitypene.
Vindkraftkommunene hentet ifølge TV 2 i fjor inn 75 millioner kroner i eiendomsskatt fra vindkraftselskapene. Til sammenligning hentet vannkraftkommunene inn 2,25 milliarder i eiendomsskatt fra sine kraftselskap, ifølge Fagbladet Energi.
I tillegg mottar vannkraftkommunene også naturressursskatt, konsesjonsavgift og såkalt konsesjonskraft fra vannkraftselskapene. Konsesjonskraft er en andel av kraften produsert i kommunen, som kommunen har rett til å kjøpe til en lavere pris. Denne kraften kan så selges videre.
Lavere inntekter
I praksis betyr det at kommunene som driver vindkraft, sitter igjen med 1,9 øre per kilowattime (kWH), mens vannkraftkommunene sitter igjen med 4,1, ifølge utregninger gjort av TV 2 og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).
Finansdepartementet legger vindkraftselskapenes lavere inntekt til grunn for forskjellen i skattleggingen.
– Vi kan ikke skattlegge vindkraft så hardt at man skattlegger dem ut av «business», sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet.
SV foreslo i fjor å innføre grunnrenteskatt på vindkraft, og nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier til kanalen at de vil foreslå både grunnrenteskatt og hjemfall igjen.
