Om det er et problem vet vi ikke. De nærmeste årene må han imidlertid forberede seg på et annet høydeproblem – som leder for Statkrafts vindkraftprosjekt på Nordvestlandet. Ikke alle vil bli like begeistret over å få en skog av 110 meter høye vindturbiner i nabolaget. 51-modellen kommer nok til å få smake vind i mer enn én forstand.
Selv er han en naturens mann. Fra sin bopel i Lommedalen utenfor Oslo har han kort vei ut i marka, som han bruker flittig til jakt eller turer. Sammen med sin kone Inger, og to barn, har det blitt adskillige mil på ski, enten det er i Krokskogen, ved hytta på Skramstadsetra i Østerdalen eller i Stryn. Mange har møtt familien i motsatt retning når de selv har startet skituren om formiddagen. Da har familien Dårflot allerede gått sine tre mil og er på vei hjemover.
Artium tok han ved Firda gymnas i Sandane, deretter bygglinjen på NTH med diplom i 1974.
Han startet sin karriere i et rådgivende ingeniørfirma, men utferdstrangen ble etter hvert stor. Dermed bar det i vei til Kenya for Norad, hvor han oppholdt seg i to år med kone og barn. Vel hjemme fra Afrika skulle han jobbe med det sorte gull i 11 år. Fra 1985 og frem til 1996 var utbyggingsoppgavene i Nordsjøen de store utfordringene.
Men etter hvert ble det en annen energiform som fascinerte: Vindkraft. Fra 1997 har han sammen med en liten kjernegruppe arbeidet intenst for å få på plass Statkrafts konsesjonssøknad og planer om utbygging på Stadtlandet, Smøla og Hitra. På mer enn én måte trekker han ut i vinden. For selv om Statkraft satser på hva de sier er velprøvd teknologi, er det ingen som har bygget så store vindkraftverk under så sterke vindforhold noen gang, somn Statkraft nå vil gjøre. Dette blir et nybrottarbeid, der Nils må satse på medvind.
