Statkraft og Sintef lanserer i Teknisk Ukeblad 22.11.2021 forslag til fremtidige energiløsninger for Longyearbyen ved å frakte vindkraft fra Finnmark til Svalbard. Hvorfor skal vindkraft fra landskapene rundt Berlevåg og Båtsfjord transporteres til Svalbard, når Longyearbyen selv har vindkraft som kan brukes? Er dette «å gå over bekken etter vann»?
Dette betyr at det planlegges vind- og hydrogenanlegg tilknyttet et eget synteseanlegg for å lage flytende ammoniakk. Denne skal så transporteres fra Finnmark i en spesialbygget tankbåt til Longyearbyen for tanklagring og omgjøres til energi der.
Denne mellomtransporten med ammoniakk vil gi en unødvendig stor kostnad, transporten er usikker på en reise på 1200 kilometer på åpent hav i Arktis. På sikt kan dette også medføre en usikker leveranse av livsnødvendig energi for byen?
Vindmøller og solceller
I Longyearbyen kan det bygges vindmøller og solceller hvor energien går direkte til varmesentralen som fordeler energi som strøm og varme til byen.
I et nytt hydrogenanlegg, vegg til vegg med varmesentralen, kan overskuddsenergi ved elektrolyse bli omdannet til hydrogen og på en effektiv måte bli lagret i hydrogentanker. Ved behov kan hydrogen genereres til varmesentralen. Longyearbyen vil da produsere egen grønn fornybar energi til eget behov, uten mellomtransporten fra fastlandet. Gruve 7 vil kunne være i drift til ny energiløsning er etablert.
Flott kontrast til landskapet
I diskusjonen om fornybar energi i Longyearbyen hører også diskusjonen om plassering og størrelsen på vindmøllene. Det finnes allerede rundt Longyearbyen mange store installasjoner som EISCAT radaranlegg, SvalSat satellittstasjon og fredede taubanemaster som er flotte i sin kontrast til landskapet, på samme måte som vindmøller vil fungere.
Det vil være viktig at regjeringen får utredet dette konseptet om å bygge ut et helhetlig prosjekt for vindmølle-, solcelle- og hydrogenprosjekt i Longyearbyen før andre løsninger blir «banket ned».
Pilotposjekt med oppmerksomhet
Byen vil kunne bli et pilotprosjekt som produserer sin egen fornybare energi uten utslipp av CO2 og helt uavhengig av fastlandet. Byen vil da bli en «bærekraftig» by i et Arktis som vil få stor oppmerksomhet også utenfor Norges grenser. Drift og service av anleggene vil skape mange arbeidsplasser.
En ny bærekraftig by, lokalisert i et fantastisk fjell- og snølandskap, som har sin polarnatt og midnattssol, vil medføre flere besøkende i fremtiden og vil også kunne fungere som inspirasjon for de internasjonale forskningssentrene med sin miljøforskning i sjø og på land ved «iskanten» rundt Svalbard.
Dette debattinnlegget ble først publisert i TU-magasinet, nr. 1/2022
Se norgeshistoriens mest omfattende skredsikring
