Doktorgradsstipendiat, fugleentusiast og smølaværing Espen Lie Dahl konkluderer:
– Vindkraft påvirker havørnen. Men alt har med avstanden til turbinene å gjøre. Kommer du langt nok unna, så går det fint. Havørn har det bra i Norge.
Massiv kritikk
Året er 2006. Det er ett år siden trinn II av Smøla vindpark ble satt i drift.
Totalt 68 vindmøller midt i hjertet av verdens tetteste havørnbestand. En miljøpolitisk skandale, som flere motstandere beskriver det.
– Vindparkens turbinblader dreper en nøkkelpopulasjon av Europas største rovfuglbestander, varsler BBC.
Organisasjonen Birdlife, inkludert Norsk ornitologisk forening, klager staten Norge inn for brudd på Bern-konvensjonen.
Konvensjonen følger med på at Norge og andre land verner truede og sårbare arter og deres leveområder.
I 2009 besøker en biolog fra konvensjonen Smøla. Rapporten etter befaringen inneholder forslag om stenging av vindparken, periodevis stenging og at nye, planlagte vindkraftanlegg må vurderes på nytt som følge av fugledøden.
Les også: Her reises Norges nyeste vindpark
Politisk skramme
Smøla vindpark og myndighetene slipper med en ripe i den politiske lakken. I stedet blir norske myndigheter «anbefalt» blant annet å ta mer hensyn til naturvern i vindkraftsaker og «akseptere behovet for avbøtende tiltak på Smøla».
Både før, og ikke minst etter Bern-konvensjonens uttalelse, har det pågått flere forskningsprosjekter for å kartlegge Smøla-turbinenes påvirkning på fuglebestanden, delvis finansiert av Statkraft og Forskningsrådet.
Så hva sier 12 års driftstid om påvirkningen av de 68 vindturbinene på havørnbestanden på Smøla?
– Vindparken reduserer overlevelsen blant de voksne, men det skjer først og fremst innenfor en radius av fem kilometer utenfor turbinene, sier fugleforsker Lie Dahl, som er ansatt i Norsk institutt for naturforskning (Nina).
Les også: Verdens høyeste vindturbin skal sveve over Alaska
Bestanden vil øke
I løpet av vindparkens levetid har antall havørnpar gått fra 10–12 hekkende par og ned til fire par som i dag lever i turbinområdet. Utenfor vindparken har bestanden holdt seg stabil på rundt 50 par hele tiden.
Gjennom doktorgradsarbeidet har Lie Dahl utviklet en modell som viser hvordan havørnpopulasjonen i Smøla kommune vil utvikle seg framover.
Den konkluderer med at havørnbestanden vil fortsette å minke innenfor en radius av fem kilometer utenfor parken. Utenfor vil bestanden derimot øke.
– Modellen viser at havørnbestanden vil fortsette å øke sakte med cirka to prosent i året, sier Lie Dahl.
Fugleforskeren skiller mellom to elementer i konflikten mellom havørn, som ikke er vant til menneskelige forstyrrelser, og vindturbiner: Graden av dødelighet og forstyrrelse.
– Tidligere undersøkelser av turbiners virkning på havørn har ofte kun målt effekten av forstyrrelse på reproduksjon. Dette er lettere å måle. Men dødelighet er viktigere for bestandsutviklingen og har effekt lenger unna. Når det kommer til forstyrrelseselementet ser vi ingen effekt en kilometer fra turbinene, sier Lie Dahl.
Les også: Sarepta velger direktedrevne Siemens-turbiner til det som blir Norges største vindpark
Ikke økt dødelighet
Allerede mens Smøla vindpark bare eksisterte på papiret, har ornitologer og andre miljøengasjerte protestert mot vindmøller som trussel mot fuglelivet.
– Tror du ornitologer og andre blir støtt av forskningsresultatene dine?
– Jeg presenterer bare de funnene jeg har gjort. Hvordan folk oppfatter dem vil nok variere på hvilken side av konflikten de står på. Men generelt har jeg inntrykk av at både vindparkindustrien og andre synes resultatene er interessante, sier forskeren.
Statkraft, eier av Smøla vindpark, er naturlig nok glad for Lie Dahls konklusjoner.
– Det var mye oppstand rundt de første funnene av død havørn i Smøla vindpark. Da Bern-konvensjonen var på besøk i 2009, var det snakk om stor fare for økt dødelighet for havørn. Lie Dahl har nå konkludert med at det er det ikke, sier miljørådgiver Bjørn Iuell i Statkraft.
Les også: Nå tester de flyvende vindkraft på Lista
Politikk og følelser
Iuell mener Lie Dahl har klart å holde en god balanse i forskningsarbeidet sitt.
– Lie Dahl har tidligere jobbet med rovviltproblematikk for WWF, hvor det er mye politikk og følelser involvert. Litt av dette har vi også hatt på havørnsiden. Han er ikke «kjøpt og betalt» verken av forvaltning, ornitologer eller industrien. Det han sier vil bli lyttet til av alle, sier Iuell.
Fugleforskeren har i flere år studert havørnpopulasjonen på Smøla. I doktorgradsarbeidet har han tatt i bruk forskningsdata fra det avsluttede Birdwind-prosjektet på øya, i regi av Senter for miljøvennlig design av fornybar energi (Cedren).
De senere årene har han supplert med data fra satellittsendermerking av havørn og DNA-prøver, som har gitt god kontroll over de ulike individene.
Hver og en av havørnene har fått navn som «Dyre» og «Sveinung».
– Jeg har vært fascinert av fugleskapningene hele livet, og det har vært veldig nyttig at jeg har vokst opp i området. Men at fuglene har fått navn er mest for å holde orden på dem. Det er ikke sånn at de kjenner meg igjen når jeg kommer gående, jeg forsøker å minimere forstyrrelsen av reirplassene, sier Lie Dahl.
Les også: Tobladet kinesisk vindmølle skal testes i Norge
Overførbart
Havørn er en sårbar art. Den får få avkom hvert år, men lever til gjengjeld lenge, enkelte i mer enn 30 år. Overlevelse er derfor viktig for å sikre at bestanden lever videre.
Lie Dahl håper resultatene fra doktorgradsavhandlingen kan tas i bruk under planlegging av andre vindkraftprosjekter. Ikke minst langs kysten, som huser hekkeområder for mange av Norges truede fuglearter, men der også de beste landvindsressursene finnes.
– All form for kraftutbygging har noen form for negativ effekt, så det er ikke slik at man kan fjerne den helt, men man kan minimere skadene ved blant annet å plassere turbiner et stykke unna hekkeområdene. Det er fullt mulig når det gjelder havørn, og sannsynligvis annen rovfugl med lignende atferd. Jeg håper denne kunnskapen blir brukt i planlegging av nye vindparker, sier Lie Dahl.
I fjor startet Nina uttesting av tiltak som de håper vil redusere sammenstøtene mellom fugl og de roterende vindmøllebladene. Statkraft holder nå på å utrede skjebnen til Smøla vindpark, når vindturbinene går ut på dato.
Dersom Statkraft finner ut at det er lønnsomt å gi Smøla vindpark nytt liv, blir sannsynligvis turbinene erstattet med nye, og kanskje plassert på andre steder enn de står i dag.
Årsaken er at kunnskapen om de lokale vindforholdene er langt mer avansert i dag enn da parken ble prosjektert på slutten av 90-tallet.
– Turbinene får nok endret plassering. Og da kommer hensynet til havørn inn. Det er ingen andre steder i verden hvor vi vet så mye om havørn og hvordan de bruker områdene, som på Smøla, sier Statkrafts Iuell.
Les også:
Norske vindkraftverk kostet mer i 2012 enn i 2007
