Jeg har ikke lest Arne Kristian Knudsens innlegg i TU nr. 43/44-03 ang. at " vippa" nærmest er steinalderteknologi, men etter å ha lest innlegget fra Killingland, kan jeg ikke dy meg:
Det er tydelig at Norges Naturvernforbund v/generalsekretæren er på villspor og ikke vet helt hva han skriver om. Jeg forholder meg til vanlige husholdningstariffer i det etterfølgende.
Den såkalte vippa virket på den måten at den var innstilt på ett visst antall watt, f.eks. 300 w, 500 w etc. Når forbruket kom opp til innstilt nivå, ble strømforsyninga gjennom vippa brutt, og strømmen kom ikke tilbake før forbruket av effekt var redusert. Dette var kort fortalt funksjonen for vippa i fra "gamle dager".
Det systemet generalsekretæren viser til er tydeligvis det såkalte kjøkkenwattmeteret. Det var plassert sentralt på fortrinnsvis kjøkkenet der de største effektene som kunne styres i en vanlig husholdning befant seg. Der var også plassert bryter for varmtvannsbeholder samt komfyr etc.
Dette hadde imidlertid ingenting direkte med målingen av strømforbruket å gjøre. Det var en rettledende veiledning for at folk skulle få opplyst ca. effektforbruk i ethvert øyeblikk. Kjøkkenwattmeteret var vanligvis innstilt etter hva slags fastabonnement forbrukeren hadde.
Det må her innskytes at tidligere hadde vi strømmålere (effektmålere) som besto av en ren kwh-måling som målte alle forbrukte kwh (kilowatt-timer), dvs. totalforbruket. Så var måleren innstilt på ett fast kw-abonnement på f.eks 2000 watt, 2500 watt, 3000 watt etc. Både mindre og mer.
Når forbruket kom over den faste innstillingen på f.eks. 2000 watt, begynte overforbrukstelleverket å gå. Det var en pris for faste kw (watt), en pris for totalforbruket og en høyere pris for overforbruket.
Etter å ha lest innleggetKillingland, føler jeg meg ganske sikker og trygg på at det er forholdet med kjøkkenwatt-meteret han forholder seg til og mener.
I siste halvdel av 70-åra ble det bestemt at den blandede tariffen (kwh-måler med fast kw-abonnement og overforbruksmåling) skulle gå ut. Tilbake var det da ett system med kun kwh-forbruk. Mange av oss var skeptiske og trodde at denne omleggingen ville føre til høye (for høye) effekt-topper på bestemte tider i døgnet. F.eks. ved middagstider når alle husholdninger skulle lage mat samtidig. Dette ville igjen føre til belastningstopper som linjenettet (forsyningsnettet) ikke ville tåle. Noen statistikk eller omtale av dette har jeg ikke registrert, men nettet var vel såpass "sterkt" og godt at det var derfor det gikk bra.
Personlig mener jeg at energiministeren m/rådgivere og politikere generellt er på fullstendig villspor når det gjelder strømforsyninga her i landet. Dette er et altfor stort tema å ta opp her, men at Eivind Reiten fikk anledning til å forføre politikerne med energiloven som kom tidlig på 90-tallet, var og er en katastrofe for alle norske strømkunder (abonnenter) i vårt land. Det er skammelig at fortsatt ingen politikere sentralt tar tak i saken, men lar det skure og gå. Befolkningen er overgitt til kapitalen og griske eiere som med god samvittighet forsyner seg i rikelig monn av den enkelte strømkundes pung. Jeg ønsker et to-prissystem med en rimelig pris for hver kwh opp til f.eks. 25.000 kwh og en mye høyere pris for overstignede. Dette vil være rettferdighet. Med dette håper jeg å ha klarlagt noe, og tror at Naturvernforbundets folk også ville tjene på å gå foran som gode eksempler med sine egne nøysomme strømforbruk og ikke være av de største forbrukerne.
Bjørn Solum, Hornindal.
