Med unntak av FrP samlet partiene på Stortinget seg om et klimaforlik med regjeringen. Det viktigste tiltaket er opprettelsen av et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Dette fondet starter på 25 milliarder som tilsvarer dagens nivå på Enovas Grunnfond. I løpet av fire år skal det økes til 50 milliarder. Det er altså dekning for skrytesetningen om «et nasjonalt krafttak for å utvikle klimavennlig teknologi.»
Når Bellona mener dette er altfor lite, setter organisasjonen seg selv på sidelinjen i stedet for å bidra konstruktivt. Sahara-prosjektet viser at også Bellona mener ny teknologi må til for å gi verden mer fornybar energi. Miljøorganisasjonene vil få større troverdighet og oppslutning om de blir mer løsningsorientert.
Klimateknologifondet gir norsk industri en unik mulighet til å bli ledende på miljøvennlig teknologi. Det aller viktigste signalet er at et slikt fond vil kunne inspirere bedriftene og deres ingeniører til å satse mer på forskning og utvikling. Vi trenger flere pilotprosjekter for å få fram de beste løsningene enten det dreier seg om industri, bygg eller transport.
Testsenteret på Mongstad har kostet nærmere seks milliarder før det har kommet ordentlig i gang. Forhåpentlig kan det utvikle seg til å bli et internasjonalt forskningssenter på fangst av CO2 til tross for at det drives rensing av både kull og gass andre steder i verden.
Mongstad-investeringen vil lettere kunne forsvares om man realiserer fullskala CO2-rensing og tillater industriproduksjon basert på renset gasskraft i stedet for å sende all gassen urenset ut av landet.
Mange mener Norge bruker altfor mye penger på CO2-forskning i forhold til for eksempel energieffektivisering. Derfor er det viktig at klimavennene på Stortinget nå setter krav til Gassnova om å utvikle en verdikjede for CO2. Hvis man finner metoder for å utnytte CO2 kommersielt, vil lagringsdilemmaet bli lettere å løse.
Det var en reell frykt for Enovas skjebne da det grønne sertifikatmarkedet trådte i kraft 1. januar, men nå får Enova en hovedrolle i utviklingen av ny teknologi. Selskapet bør derfor tilføres mer kompetanse.
Også globalt har klimapolitikken fått et mer nyansert fokus. Det er større forståelse for at ulike land trenger ulike teknologiske løsninger, noe som ble gjenspeilet på FN-konferansen i Rio.
Med klimateknologifondet har Norge et godt virkemiddel for å realisere et lavutslippssamfunn på hjemmebane.
Les også:
Enighet om klimaforlik på Stortinget
– Vi er villig til å ta en høyere teknologirisiko
