. Det ble svært stille et par sekunder før direktøren sendte forespørselen videre.
– Carl?
– Å levere kvalitetsarbeid i riktig tid til riktig pris?, sa unge Carl og tok seg til slipset.
– Et godt utgangspunkt. La oss gjøre den enda strammere. Vi skal være markedsledende. Men innen hva?, sa direktøren.
– Innen prosjektering, foreslo Gammel-Erik.
– Definitivt innen prosjektering, sa direktøren.
– Vi tilbyr konsulenttjenester, sa prosjektsjef Anne.
– Rådgivende tjenester, sa Gammel-Erik.
– Hvor rådgivende er vi egentlig? sa Anne.
– Vi er mer konsulenter enn rådgivere, mente unge Carl.
– Nei, vi er rådgivere. Det er våre råd som driver arbeidet framover, sa Erik.
– Jeg er ikke enig i det, sa Carl. Plutselig skvatt debatten opp mange decibel, og forsamlingen halvbrølte i munnene på hverandre så spytt og brødsmuler skvatt veggimellom.
Fem minutter gikk.
– Mitt råd er ny kaffeleverandør, kom det fra Andreas. Det ble dørgende stille. Han spurte:
– Hvor lang tid tar dette møtet?
– Det tar nok hele dagen, sa direktøren med stram overleppe.
– For å bli enige om to – tre setninger? Da må vi nok sette av en hel uke, sa Andreas.
– Dette er viktig, sa direktøren.
– Skal vi ikke innkalle til generalforsamling med det samme? Småaksjonærene må få si sin mening, sa han.
– Ikke tull nå, sa direktøren.
– Hva med å engasjere et kommunikasjonsbyrå? La oss gi dem tre millioner for å snekre sammen visjonen, sa han.
– Hrrhmm, sa direktøren.
– 150.000 kroner per ord er billig. Billigere blir det neppe, sa Andreas Ohm.