Et statsbudsjett er en regjerings mulighet til å vise handlekraft og presentere noen visjoner. Årets budsjett fra regjeringen Stoltenberg blir kritisert for å mangle begge deler.
Budsjettet er like traust som Sigbjørn Johnsen. LO er fornøyd, mens store næringer som olje og gass, it, bygg og anlegg er skuffet.
Nok en gang.
Aller mest skuffet burde statsministeren selv være. Han har lansert en stor visjon i sin regjeringstid og det var ”Mongstad skal bli vår tids månelanding”.
Det endte mer som en krasjlanding tidligere i år med budskapet om at fullskalarensing på Mongstad måtte utsettes til 2018.
Nå støtter regjeringen seg på opplysninger fra Statoil om at kreftfaren ved aminrensing kan være av en slik karakter at nye teknologier må testes ut.
Men dette er ikke nye opplysninger. Teknisk Ukeblad skrev dette allerede i februar 2009. Spørsmålet nå er om regjeringen bruker kreftrisikoargumentet fordi man ser en mulighet til å utsette prosjektet som allerede har blitt fem-seks ganger dyrere enn antatt.
Dermed kan Stoltenbergs eneste store visjon om norskutviklet rensing av klimagasser på Mongstad ende som et kostnadsmareritt på flere titall milliarder.
Regjeringens satsing på miljøteknologi er positiv, men for ”dråpe i havet” å regne hvis norske bedrifter skal hevde seg med nyutviklet teknologi på verdensbasis, slik næringsminister Trond Giske har formulert målsettingen.
Dette er heller ingen nyhet. Den samme nyheten ble presentert av regjeringskollegene Kristin Halvorsen og Erik Solheim i mai. Kvelden før statsbudsjett-presentasjonen ble den igjen ”lekket” av Giske på TV 2-nyhetene. Og tirsdag ble satsingen presentert av både Giske og Riis-Johansen hos Enova i Trondheim.
Slik kappes statsrådene om å lansere budsjettnyhetene, vel og merke hvis det er snakk om økte bevilgninger.
Det gjelder ikke petroleumsforskningen hvor både Petromaks og Demo 2000 har fått redusert støtte. Er det politisk kontroversielt å styrke forskning og utvikling innenfor den næringen som finansierer hver fjerde krone i statsbudsjettet?
Som flertallsregjering har Ap, SV og Sp alle muligheter til å vise handlekraft, men nå bærer samarbeidsprosjektet preg av slitasje og politisk sprik.
Dette har kommet til uttrykk både når det gjelder enkelte statsråders klønete opptreden og mangel på en helhetlig politikk. På et så viktig saksområde som energipolitikk har ikke regjeringen klart å levere verken energimelding eller oljemelding.
