Først og fremst vil den være fattigere. De fleste husholdninger og foretak opplever i 2020 en til dels betydelig nedgang i kjøpekraft og levestandard. Mange vil neppe oppleve en bedring før i 2022, kanskje enda senere. Særlig i Storbritannia og USA rammes lavinntektsgrupper hardt.
Det internasjonale pengefondet, IMF, har i oktober offentliggjort sin oppdaterte økonomiske prognose, World Economic Outlook. I beste fall vil verdensøkonomien i 2021 komme seg tilbake på nivået fra 2019, men usikkerheten er stor. Mer sikkert synes det ar et eventuelt oppsving vil kunne bli sterkere i Asia enn i Europa eller Nord-Amerika. I forkant av krisen hadde viktige land i Asia et bedre grunnlag for økonomisk vekst enn USA eller store deler av Europa. Nå videreføres og trolig forsterkes forskyvningen av tyngdepunktet i verdensøkonomien fra vest til øst som har foregått hittil i dette årtusen.
Forbruk av bensin og diesel avtar
En svekket verdensøkonomi har følger for energimarkedene. Umiddelbart avtar forbruket av bensin og diesel fordi folk reiser mindre og varehandelen avtar. Mer bruk av hjemmekontor medfører derimot et høyere forbruk av elektrisitet og kanskje gass. Smittefaren innbyr derimot til bruk av privatbil fremfor kollektivtransport.
Et næringsliv svekket av helsekrisen og forbrukere med nedsatt kjøpekraft har behov for sikker energi til moderate priser. Vindkraft og solkraft tilfredsstiller ikke dette behovet
Utfallet vil kanskje kunne bli at personer som reiser på jobben tre dager i uken i privatbil i stedet for fem fager i uken med buss, trikk eller bane, vil bruke mer energi enn de gjorde før krisen. Forbruket av elektrisitet vil kanskje kunne bli jevnere fordelt over døgnet, uken og året, men det vil trolig bli høyere, selv med et økonomisk tilbakeslag.
I oljemarkedet tilsier en svekket etterspørsel utsikter til lave priser, med mindre en alvorlig politisk krise skulle ramme Midtøsten. Viktige oljeeksportører har betydelig ledig produksjonskapasitet og en interesse av å holde oljen konkurransedyktig overfor konkurrerende energikilder. Det samme gjelder naturgass. Her er det betydelig potensial og sterk konkurranse.
Kina er interessert i moderate oljepriser
I markedene for olje og naturgass seiler Asia, særlig Kina, opp som tyngdepunktet. Før krisen ble hvert femte fat olje omsatt i verdensmarkedet, solgt til Kina. På to år har den nye oljebørsen i Shanghai fått en markedsandel på over ti prosent. Den handler olje i kinesisk valuta, som en utfordring til US dollar. Som verdens største importør har Kina en viss makt i oljemarkedet. Kinas interesse er moderate priser, hvilket passer til Saudi-Arabias og Russlands umiddelbare interesse av markedsandel for olje og for seg selv.
Uansett utfallet av presidentvalget i november vil USA av hensyn til sin industrielle konkurranseevne ha interesse av en svakere dollar. Motstykket er en sterkere euro, hvilket vil svekke konkurranseevnen, utsiktene til økonomisk vekst og sysselsettingen.
Fornybarvisjonen kan svekke Europas økonomi
På denne bakgrunnen vil EUs og Storbritannias energipolitikk møte nye utfordringer. Et næringsliv svekket av helsekrisen og forbrukere med nedsatt kjøpekraft har behov for sikker energi til moderate priser. Vindkraft og solkraft tilfredsstiller ikke dette behovet. Visjoner i Brussel og i London om på kort tid å erstatte fossilt brensel med fornybar energi er i utakt med både næringslivets og husholdningenes behov. En videreføring av denne visjonen risikerer å svekke europeisk økonomi, kanskje også den politiske stabiliteten.
Alternativet er å redusere støtten til fornybar energi og i stedet satse på naturgass til kraftgenerering, i hvert fall som supplement til vind og sol, og kanskje kjernekraft. Dette er politisk kontroversielt, men EUs grønne skifte har høye sosiale kostnader.
Lavest vekst i Europa
Siden finanskrisen i 2008–09 er Europa den verdensdel som har hatt lavest økonomisk vekst (med unntak av Antarktis) og svakest utvikling i sysselsetting, velferd og levestandard. Økonomisk stagnasjon er en viktig forklaring på Europas reduksjon i klimautslipp.
Norge har hittil kommet seg gjennom krisen med mindre helsemessige og økonomiske skader enn kanskje noe annet land, kanskje med unntak av New Zealand. Grunnen er å finne i flere forhold, som kompetente helsemyndigheter, kloke politikere som kunne ta ansvar og fatte beslutninger, en opplyst befolkning som kunne samarbeide, og ikke minst olje, eller oljepenger, som i en kritisk situasjon kunne veie opp for manglende beredskap.
