Kaptein Andreas Dimarakis sier at skipet normalt aldri går ut i åpen sjø uten fulle ballastrom av sikkerhetsmessige årsaker, og fordi det gir slingring.
Ukjent farvann
I sjøforklaringen i dag sier Dimarakis at kravet er ballast på 12.000 tonn, men at han normalt kjører med mer ballast på grunn av sikkerheten. Dette ble ikke gjort da Fedje-ulykken skjedde.
- Hvorfor gikk dere ut i åpen sjø med så lite ballast?, spurte sorenskriver Mette Cecilie Greve.
- Vi kjente ikke til at det var så grov sjø, sier Dimarakis, ifølge Bergens Tidende.
Fryktet kulden
Lasterom tre ble brukt til ballastvann, i tillegg til de ordinære ballasttankene. Samlet har skipet en ballastkapasitet på 18.300 tonn, hvorav lasterommet tar 9.200 tonn.
Lasterommet inneholdt i underkant av 4500 tonn da losen forlot skipet. I tillegg var ballasttankene bare 80 prosent fylt.
- Hvis vi fylte dem helt fulle var jeg redd vannet skulle fryse før vi kom til Murmansk, så vi ville få problemer med å tømme tankene igjen. Temperaturen der var minus 30 grader, forklarer kapteinen.
- Var sjødyktig
Vanligvis fylles både ballasttankene og lasterom tre helt opp av sikkerhetsmessige årsaker, selv om kravet til ballast er over 5000 tonn mindre enn full kapasitet.
- Jeg kan bevise at skipet var sjødyktig for å gå ut i åpen sjø. Men vi klarte det ikke, dessverre, sa kapteinen, ifølge Bergens Tidende.
Truffet av bølge
Klokken 18.10 traff skipet en kraftig bølge.
- Jeg har aldri opplevd en så kraftig bølge i hele mitt liv, sier kapteinen.
Da skipet stanget mot bølgen, slo en automatikk i maskinen inn og reduserte motorfarten. Forsøk på å øke hastigheten igjen var mislykket, siden propellen stadig kom over vannoverflaten i den grove sjøen.
- Uten fart er det vanskelig å styre skipet. Farten var tre-fire knop, og ble redusert dramatisk. I tillegg var været blitt verre, og vinden sterkere, sa kapteinen.
Ønsket losen lenger
Dimarakis forsøkte å skifte retning for å komme seg unna bølgene, da skipet beveget seg farlig nær land. Dette skal ha vært rundt klokken 18.25, og ifølge kapteinen var bølgehøyden cirka ti meter. Skipet skiftet imidlertid ikke retning uansett hvor mye han prøvde.
- Jeg har aldri tidligere opplevd noe slikt, sier han.
Dimarakis sier han hadde ønsket å ha med losen lenger ut før han gikk av, siden losen kjente farvannet best. Isteden gikk losen av tidligere enn det som var avmerket på kartet, skriver Bergens Tidende.
Ifølge kapteinen skal losen ha informert om vindforholdene, og sagt at Dimarakis ikke trengte være engstelig, fordi vindretningen skulle skifte fra sør mot nord.
Rakk ikke å snu
Kapteinen forklarte at han ikke var redd for å grunnstøte før maskinsjefen sa at det var umulig å øke hastigheten. Likevel tok han ikke kontakt med trafikksentralen umiddelbart.
- Jeg håpet at maskinsjefen skulle få kontroll, og tenkte på hvor lang tid det ville ta for lokale båter å komme til stedet, sier kapteinen.
Dermed ble det trafikksentralen som til slutt kontaktet kapteinen for å si at han var faretrunede nær kysten, og måtte snu skipet mot vest.
- Jeg svarte at jeg ville snu, men dessverre var jeg så nær kysten at etter kort tid hadde vi grunnstøtt, forklarer Dimarakis.
