KLIMA: Per Jan Langerud hevder i sitt innlegg i Teknisk Ukeblad nr. 4007 at det er høyere temperaturer i havet som bidrar til at vi får høyere CO 2-nivå i atmosfæren og henviser til en artikkel i Science (Caillon et al 2003, Science 299, 1728) om drivhusgasser og klimaendringer for 240 000 år siden («Termination III») basert på iskjernemålinger fra Antarktis. Dette er i strid med det som faktisk står i artikkelen og de konklusjoner som trekkes der. I siste avsnittet i artikkelen står det:
«Although the recent CO 2 increase has clearly been imposed first, as a result of anthropogenic activities, it naturally takes, at Termination III, some time for CO 2 to outgas from the ocean once it starts to react to a climate change that is first felt in the atmosphere». I avsnittet foran anslås 800 år å være den tiden det tar for at en temperaturøkning i havet skal føre til økt CO 2-innhold i atmosfæren og den raske CO 2-økningen vi opplever nå har altså ikke sin årsak i økning av havtemperaturen. Argumentasjonen til Langerud er derfor feil.
Den globale og regionale temperaturøkningen som har funnet sted tilskriver Langerud at det absorberes mer solvarme på jordoverflaten og at det akkumuleres mer solvarme i de tropiske hav. Årsaken til dette skal være at det dannes mindre lave skyer pga. kosmisk stråling, og her henviser han til målinger fra NASA (referanse er ikke oppgitt). Det kan så være at de faktorene som Langerud trekker frem isolert sett gir en klimaeffekt, men de kan på ingen måte alene forklare den globale klimaendringen. Dette er den entydige konklusjonen klimamodeller som tar hensyn til all faktorer viser. Det er ingenting nytt i Langeruds argumenter, og de faktorene han baserer sitt syn på er grundig diskutert i den siste rapporten fra FNs klimapanel IPCC. (http://www.ipcc.ch/ Working Group I Report «The Physical Science Basis» kapittel 2 og 6)
I avsnittet om isforholdene i Arktis synes hovedpoenget til Langerud å vise at det har vært varmere perioder før. Ja, det har vært lite is i Arktis før, men det er viktig å se forskjell på regionale variasjoner og det som nå registreres som en global oppvarming. Igjen så er dette grundig diskutert av IPCC, Working Group I Report «The Physical Science Basis» kapittel 6) (se for eksempel Box 6.4: Hemispheric Temperatures in the «Medieval Warm Period»).
Det er sunt å være skeptisk, men man må være ærlig, gjengi data korrekt og ikke argumentere ensidig. De forskerne som har skrevet IPCC-rapportene kan umulig være blant de hysteriske klimaforskerne som Langerud mener spår klodens undergang. IPCC gjengir data og diskuterer ulike klimafaktorer på en nyansert og vitenskapelig måte.
G. Bratbak
