Vi liker trykkskjerm, vi liker mye teknologi, vi liker unødvendig høye oppløsninger på mobilkamera og vi liker Symbian. Vi synes derfor det er gode greier at Sony Ericsson i dag lanserte Vivaz.
Operativsystemet i Vivaz er Symbian, og menysystemet er det samme som brukes i Nokias trykkskjermtelefoner: S60 5th Edition. Skjermen har en størrelse på 3,2 tommer og nHD-oppløsning (640 x 320 piksler).
Kameraet er det som får mest oppmerksomhet i Sony Ericssons pressemeldinger, og det er ikke helt uten grunn. Telefonen kan ta stillbilder i opp til 8,1 megapikslers oppløsning, og har ellers både autofokus, bildestabilisator og ellers det som trengs for å ta skarpe bilder under både gode og halvgode forhold.
Endelig flytende 720p-filming?
Vi skal heller ikke legge skjul på at vi gleder oss til å teste ut videofunksjonen på kameraet. Her kan du filme i en oppløsning på opp til 720p (1280 x 720 piksler). Samsung Omnia HD greier å presse den samme videoppløsningen, men mens Omnia HD filmer i 24 bilder i sekundet, får du her hele 30 bilder i sekundet. Legg til at Vivaz også har autofokus under filming, i tillegg til kjappere prosessor (720 MHz mot Omnias 600 MHz), så er det all grunn til å forvente at Sony Ericsson trekker det lengste strået når det kommer til kvalitet på videoene.
- Les også: Test: Samsung Omnia HD - Et mediemonster
Siden oppløsningen på videoklippene er langt høyere enn hva skjermen greier vise, får du først fullt utbytte av disse om du ser dem på en 720p-TV. Telefonen kommer med DLNA-støtte, noe som betyr at du kan streame videosnuttene dine til Playstation 3 eller andre DLNA-apparater.
Vivaz serverer mer enn et svært lovende kamera. Her får du GPS, 3,5 mm-utgang, HSPA (10,2 Mbps ned, 2 Mbps opp) og WLAN. At telefon i tillegg ikke veier mer enn 97 gram er vel heller ikke noen ulempe.
Sony Ericssons presentasjonsvideo:
Om du vil lese mer om Vivaz, kan vi anbefale følgende lenker:
- Amobil.no: Sony Ericsson med mer S60
- GSM Arena: Fulle spesifikasjoner på en ryddigere måte enn hos Sony Ericsson
Innlegget er skrevet av Marius S. Eltervåg