Kronikken ble først publisert på Forskersonen.no
Mediene forteller om en voldsom økning i dødsulykker i trafikken i april og mai i år – og om den «verste» våren med tanke på trafikkdødsfall på flere år. Det blir spekulert mye på hva årsakene til økningen kan være og hvordan det totale ulykkesbildet vil se ut for 2022 dersom utviklingen fortsetter.
Før man kan spekulere på hvorfor antall dødsulykker har økt våren 2022, må man spørre om det er en reell økning (i den forstand at den underliggende trenden er økende) eller om det bare er tilfeldig variasjon rundt en uendret trend.
Klar, nedadgående trend
Det store bildet er: Når vi ser på antall dødsulykker over tid, ser vi en klar, nedadgående trend. Antall dødsulykker i trafikken gikk ned med 71 prosent fra år 2000 til år 2020. Samtidig kjørte folk 35 prosent flere kilometer i samme periode. I 2021 mistet 80 personer livet i trafikken. Det var et rekordlavt tall, for andre år på rad.
Samtidig: Når vi ser på antall dødsulykker i trafikken over tid, ser vi at antallet dødsulykker varierer per måned. Noen måneder er tallet lavt, og så går det opp igjen, men den generelle, langsiktige trenden er nedadgående. Antall dødsulykker i trafikken per måned er lavt, og vi må regne med variasjon rundt en generell, nedadgående trend.
I tillegg er det alltid slik at når man i en periode har hatt et unormalt lavt antall (godt under langsiktig gjennomsnitt), må man regne med en økning i etterfølgende periode (nærmere langsiktig gjennomsnitt) og omvendt.
Norge er best i verden på trafikksikkerhet
Norge har verdens beste trafikksikkerhet, med færrest antall drepte i trafikken per innbygger. (Dette gjelder for perioden 2016-2021.)
De siste årene har antall drepte i trafikken per million innbyggere vært på rundt 20 i Norge, mens snittet i Europa har vært på rundt 50 drepte i trafikken per million innbyggere. Det kan også nevnes at tilsvarende tall for USA er over dobbelt så høyt som for snittet i Europa.
Det at Norge er best i verden på trafikksikkerhet, skyldes blant annet systematisk og godt trafikksikkerhetsarbeid hos norske myndigheter og andre nøkkelaktører, gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan, Nullvisjonen og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet.
Norge fikk en pris for den store nedgangen i dødsulykker i trafikken av European Transport Safety Council (ETSC) i 2016. Den norske samarbeidsmodellen for trafikksikkerhet er beskrevet i stortingsmeldingen Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering. Denne modellen inkluderer blant annet Statens vegvesen – som har et sektoransvar for trafikksikkerhet, politiet, fylkeskommuner, Trygg Trafikk, kommuner og en rekke andre private og offentlige aktører.
Flere av disse aktørene har vært ute og kommentert utviklingen de siste ukene og beskrevet hvordan de jobber for å snu trenden. Politiet har for eksempel vært tydelige på at de kommer til å ha en betydelig kontrollvirksomhet nå i sommer.
Hva er årsaken til historisk høye tall nå?
Antall dødsulykker i trafikken i perioden januar-mai 2022 var nesten dobbelt så høyt som i tilsvarende periode i 2021, og dette er en viktig årsak til at det ropes varsko i mediene nå.
Når vi går lenger tilbake i tid, er det imidlertid viktig å påpeke at det var 35 og 36 dødsulykker i januar-mai 2020 og 2019. Tallet i januar-mai 2022 er ikke langt fra disse.
Håper ny teknologi kan få bort ulykker som skyldes dårlige dekk
Den store endringen i 2022 ser blant annet ut til å skyldes at antall dødsulykker var uvanlig lavt i 2021. Når vi tar det i betraktning, er det kanskje viktigere å forklare det lave antall dødsulykker i 2021 enn å fokusere på 2022. Men igjen er det viktig å påpeke at det er snakk om små tall, tilfeldig variasjon og at vi bør fokusere på den langsiktige trenden.
Ser vi en ny trend?
Antall dødsulykker i april og mai 2022 har vært høyere enn på mange år. Juni, juli og august er gjerne de månedene med flest dødsulykker på norske veier. Samtidig varsler politiet økt innsats mot lovbrudd i trafikken de nærmeste ukene.
Før vi kan trekke noen konklusjoner om hvorvidt det er en økende trend i antall drepte i trafikken, må vi vente noen måneder til for å se på utviklingen, og så kan vi se nærmere på tallene og gjøre statistiske analyser for å vurdere hvordan utviklingen skal tolkes.
Om det er en ny trend – hva kan årsakene være?
Dersom vi skulle prøve å spekulere på årsakene til en hypotetisk ny trend med økning i antall ulykker, ville det første relevante spørsmålet være å undersøke utviklingen i trafikk, det vil si i hvor stor grad økning i ulykker skyldes økning i bilkjøring. Når det kjøres mer bil, blir det flere ulykker.
Statens vegvesen har nevnt en trafikkøkning på 10 prosent, som ikke er tilstrekkelig til å forklare økningen i ulykker. Etter å ha vurdert betydningen av trafikkøkning, kunne vi fokusert på det vi vet er kjente årsaker til ulykker, for eksempel fart, rus og uoppmerksomhet.
Vi trenger mer forskning
Flere ulike teorier og hypoteser har de siste ukene blitt foreslått for å forklare økningen i dødsulykker, og trafikksikkerhet har igjen blitt satt på agendaen i mediene. Flere av teoriene har også interessante elementer knyttet til post-covid-effekter som har å gjøre med at samfunnet har kommet i gang igjen etter korona-nedstengningen.
Samtidig er vi inne i sommermånedene. Dette har ført til både økt trafikk, økt økonomisk aktivitet og mer turisme. Det har også blitt foreslått at vårt forhold til risiko kan ha endret seg etter koronapandemien. Dette er interessante hypoteser som bør følges opp i analyser av ulykkesdata.
Vi trenger å forske på de ulykkene som har skjedd i år for å forstå årsakene, slik at det kan settes inn riktige tiltak som kan forebygge dødsulykker i trafikken. Slik kan vi bidra til å stagge en ny trend, dersom den skulle komme.
Flere har meldt om uønsket akselerasjon – har ikke funnet feil på noen av bilene
