Etter 28 års reise er Voyager 1 på vei inn i et område der Solens påvirkning slutter. Der kolliderer solvinden med den tynne gassen som ligger mellom stjernene.
Solvinden er elektrisk ladde partikler fra Solen med en hastighet på over 1 million km/t, opplyser seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
Når solvinden bremses kraftig opp på grunn av gassen mellom stjernene oppstår det en sjokkfront.
Grensen nådd
Brekke opplyser at Voyager 1 den siste tiden har observert en kraftig økning i magnetfelt og tetthet, noe som er det beste beviset for at sonden har nådd grensesjiktet.
– Vi visste lite om hvor dette sjiktet lå, da det flytter seg innover eller utover avhengig av Solens aktivitet og hastighetene på solvinden. Observasjonene fra Voyager de siste årene viser at dette området er mye mer komplekst enn vi trodde før.
43 års levetid
Voyager 1 skal som det første menneskeskapte element trenge ut i en ny og ukjent verden der vi aldri før har målt fysiske egenskaper direkte. NASA mener Voyager har energi nok til å kunne overleve til år 2020, 43 år etter oppskyting.
Voyager 1 og dens tvilling Voyager 2 ble skutt opp i 1977. Voyager 1 sin hovedoppgave var å studere Saturn. Etter passeringen av Saturn i 1980 har sonden fortsatt sin ferd mot yttergrensen av vårt solsystem.
