Høsten 2013 begynte vi med 360-/VR-produksjoner i Teknisk Ukeblad, etter å ha eksperimentert med 360-bilder i flere år tidligere. Men det var først i 2016 vi virkelig satset skikkelig, med innovasjonsstøtte fra Google og helt nye muligheter til å utforske VR-journalistikk som metode. Vi har laget haugevis med enkle produksjoner, gjort masse feil og lært en hel del underveis. Nå er det på tide å dele litt mer av hva vi har lært, i en serie bloggposter i tiden som kommer. Alle postene ligger under vår VR-seksjon.
Det finnes mange typer virtual reality (VR). I vår metodikk har vi hovedsakelig holdt oss til 360-graders video, med mulighet for VR-visning med briller.
Et av hovedmålene med VR-prosjektet vårt har vært å gjøre det mulig for en journalist å produsere en enkel VR-produksjon på én dag. Dette mener vi å ha fått til. Så mens noen få av oss har gått i dybden, har hver enkelt journalist i TU fått en meget enkel opplæring før de har tatt med seg et kamera ut på reportasje. Det har gitt oss en helt ny metode for å fortelle en historie.
Basert på disse erfaringene har vi laget 10 tips for enkle VR-produksjoner.
Dette er en liste som forandrer seg litt med jevne mellomrom, men dette er slik lista ser ut akkurat nå. Vi håper den også er nyttig for andre som vil prøve seg på 360/VR-video! Så lover vi å komme tilbake med flere temaer framover.
Da begynner vi med tips nummer 1:
1. Ikke all VR er god VR
I begynnelsen er det lett å tenke at vi skal lage 360-video fordi vi kan, uten å tenke for mye på hvorfor. Det er ikke alt som passer for dette formatet, og det er vel verdt å bruke tid til å finne ut hva som faktisk funker. Tenk på om 360 som format bidrar til at videoen gir noe mer enn en flat video, og gå bare videre dersom det er tilfelle.
2. Finn riktig ambisjonsnivå
360-video kan være så enkelt eller omfattende som man selv ønsker, akkurat som annen film. Det kan være med et kamera til 2500 kroner, eller et fullt filmteam med millioner i budsjett. Her gjelder det å være bevisst på hvordan resultatet skal brukes, og hva målgruppen krever. For en rask nyhetsreportasje kan et enkelt kamera være nok, for større opplevelser kan kravet til kvalitet og egenskaper være høyere.
.png)
3. Behandle kameraet som om det er en person
Nå er vi over på den faktiske produksjonen, og i sentrum står det nå et kamera som filmer i 360 grader. Det kan være lett å tenke at kameraet alltid skal stå i midten, med en handling som foregår rundt. Men personen som ser dette etterpå, vil oppleve det som om hodet er akkurat der kameraet står. Det er ikke alltid naturlig å stå der man må snu seg rundt hele tiden, eller i en unaturlig høyde fra bakken. Øyehøyde er oftest naturlig, men selvsagt en regel som kan brytes bevisst.
4. Ha kontroll på sømmer og avstander
Fortsatt er det slik at 360-kameraer består av flere linser og sensorer, der sammenføyningene ikke alltid er perfekte. Problemet oppstår gjerne hvis du har en person eller annet objekt nært kameraet akkurat i sømmen mellom to eller flere kameraer. Normalt er det best å holde hovedmotivet og andre nære objekter innenfor sektoren for ett kamera, i stedet for å bryte sømlinja. Det meste kan i prinsippet fikses i etterbehandlinga, men dette kan være en krevende jobb. I framtida kan vi regne med at systemene klarer dette bedre selv, for eksempel med såkalt computational stitching.
5. Bevegelse er trøbbel
Når vi er kommet dit at opptak med 360-kamera er enkelt, blir det fort vanskelig igjen når ting beveger seg. Det handler både om det rent tekniske, og hvordan resultatet oppfattes av seeren. Teknisk er det vanskelig å få kameraet til å bevege seg uten at støttesystemene blir synlige, enten det er en drone, kran eller noe annet. Det krever mye etterarbeid å fjerne eller få til å se naturlig ut. Bevegelse stiller også ekstra krav til stitchekvalitet og synkronisering, dette blir veldig synlig når ting beveger på seg. Til slutt er det ikke sikkert at seeren synes det er så behagelig å sveve i løse lufta, det kan lett gi ubehag. Løsningen er ofte å ha et referanseobjekt som beveger seg, da blir det både naturlig bevegelse og en enkel teknisk løsning. Dette objektet kan typisk være en bil, båt, fly eller annet transportmiddel.
6. Glem alt du har lært om redigering
Flate filmer har utviklet seg i over 100 år, mens 360-video er et helt nytt medium. Noe av tankegangen kan overføres, mens andre ting ikke fungerer i det hele tatt. Det er for eksempel ikke sånn at du kan zoome inn på en detalj, eller bytte mellom oversiktsbilde og nærbilde. Her ser du bare hele scenen, hele tiden. Det er lurt å la hver scene vare i noen sekunder, slik at man klarer å orientere seg før neste scene kommer. Kjappe klipp fungerer sjelden. Men ikke vent for lenge i hver scene heller, da blir det kjedelig igjen. Det er også en hel del andre virkemidler som ikke gjelder for 360, eller som bare gjelder for 360. Så her er det bare å oppdatere seg og prøve seg fram.
7. Du kan ikke kontrollere hvor publikum ser. Gjør det likevel!
Hele konseptet med 360-graders video er at seeren kan snu seg i hvilken som helst retning, helt etter egen vilje. Det er i utgangspunktet veldig fint, men gjør også at man lett kan gå glipp av viktige elementer i handlinga. Her gjelder det å synliggjøre hvor handlingen skjer, både under opptak og redigering. Normalt er det lurt å holde seg til ett hovedmotiv, mens resten av de 360 gradene primært brukes til å vise konteksten og stedet man befinner seg på.
8. Behandle lyden med samme kjærlighet som bildene
Lyd i 360 grader kan fungere minst like sterkt som 360-bilder. Det er mulig å produsere lyden slik at den følger hvert element i videoen, så man kan snu seg etter lyden. Men som minimum bør man passe på at den lyden som brukes holder høy kvalitet. Dårlig lyd gjør det svært krevende å skape følelsen av å være tilstede.
9. Alt kommer med, og det er OK!
Det første man blir bevisst på som 360-produsent er at ALT kommer med i bildet. Stativet, kameramannen/journalisten, alt og alle. Det er selvsagt mulig å redigere vekk uønskede elementer, med varierende vanskelighetsgrad. Men mange, spesielt journalister, vil finne det naturlig å vise alle elementene som faktisk var der under opptak. Derfor har vi som regel journalisten synlig i bildet, selv om det ikke er hovedpersonen.
10. Tenk ulike plattformer
360/VR kan være svært forskjellige opplevelser, avhengig av hvilken plattform det oppleves på. Mange ser det på en vanlig mobilskjerm, der gyroskopet bidrar til at man lett kan snu seg rundt i bildet. Andre ser det på en vanlig dataskjerm, der man egentlig ikke føler at man er et annet sted. Mens de mest avanserte seerne har egne VR-briller og kan få en total følelse av å være i den virtuelle virkeligheten. Da er det viktig å ikke innføre elementer som bryter med dette. Hver plattform har altså sine egenskaper, og det gjelder å tilpasse innholdet etter dette.
Lykke til!
