GARDERMOEN: Den årlige møtearenaen for luftfarten, Flyoperativt forum, sto i fare for å måtte avlyse i år som konsekvens av vulkanutbruddet på Island.
I stedet har arrangørene kastet om på programmet og brukte første del av forumet til en paneldebatt om vulkanaske og hva vi kan lære av det som har skjedd.
Hadde beredskapsplaner
Flysikringsdirektør Knut Skaar i Avinor pekte på at det var en europeisk krise vi aldri før har opplevd. Selv om et lignende utbrudd på Island i 2004.
Forskjellen da fra nå, var at askeskyen drev nordøstover og fikk ikke mye oppmerksomhet i vesten selv om luftrommet rundt Moskva og Det kaspiske hav var stengt i tre-fire døgn. Men utbruddet førte i hvert fall med seg at det ble opprettet beredskapsplaner.
– Så sent som i fjor møttes samtlige europeiske luftfartsaktører på Sicilia for å diskutere vulkansk aske. Der deltok også en islending som presenterte et worst casescenario. Nemlig at et vulkanutbrudd på Island førte til et askebelte ned mot vestsiden av Irland, slik at deler av atlantertrafikken ble stengt. I ettertid ser vi at resultatet ble verre, fortalte Skaar.
Misliker tre soner
Leder for flysikkerhetskomiteen og nestleder i Norsk Flygerforbund, Knut Backer, gjentok sin kritikk av europeiske tilsynsmyndigheters avgjørelse om å dele inn luftrommet i tre soner, der sone 2 ble definert som "potensiell fare".
Her ble flyselskapene pålagt full motorsjekk etter tre flytimer i denne sonen, som dermed gjorde slike flyginger svært kostbare.
– Det er mye mer renhårig med to soner, enten flyr vi eller så flyr vi ikke. En tredje sone åpner for kommersielt press og ansvarsfraskrivelse, sa Backer.
Fikk råd
Skaar repliserte at man ikke stenger luftrom på grunn av for eksempel sterk turbulens og ising, men sender ut såkalte Sigmets (varsel om viktige meteorologisk informasjon).
– Jo, dette forholder vi oss til hver eneste dag. Men i dette tilfellet dukket det opp ulike tolkninger av hva sone 2 innebar, mellom ulike operatører luftfartsmyndigheter, sa Backer.
Det ble pekt på at USA praktiserer to soner etter vulkanutbrudd. En "no fly"-sone i en sirkel rundt vulkanen, og et øvrig luftrom der operatørene flyr etter egne vurderinger.
– I Europa gjorde vi altså noe midt imellom. Det var faktisk også rådet vi fikk fra FAA (amerikanske luftfartsmyndigheter), påpekte luftfartsdirektør Heine Richardsen.
Krevende målinger
Fra salen på Flyoperativt forum ble det satt spørsmålstegn ved om nivået på mer enn tre gram askepartikler per kubikkmeter luft baserer seg på noen konkrete målinger, eller om det kun er satt på et papir.
Richardsen fortalte at britene har hatt en Dornier i lufta som har gjennomført konkrete partikkelmålinger fra dag én, mens tyskerne og franskmennene i forrige uke fikk opp to fly hver. Tyskland var innom Nordsjøen med sitt Jet Falcon som fløy over askeskyen og målte partikkeltettheten.
.png){kind=logo}
– Utfordringen er at askeskyen ikke er en permanent størrelse. Målingen for ett punkt er kun representativt for dette punktet der og da, uttalte Kjetil Tørseth, avdelingsdirektør for atmosfære- og klimaforskning ved NILU.
Les også sakene:
Slik kan vulkanvarsling forbedres
Men ifølge Skaar kan vi vente et nytt og forbedret regime for askemåling og -analyser innen kort tid. Det er nedsatt en innsatsstyrke innenfor FNs luftfartsorganisasjon ICAO som allerede 1. september kommer med de første forslagene.
Fryktet måneder på bakken
Når det gjelder redning- og ambulansehelikoptre og -fly var det operatørene selv som avgjorde å sette maskinene på bakken.
Erik Normann, sjefflyger i Norsk Luftambulanse, fortalte at det var en meget spesiell situasjon rett etter at det ble klart at vulkanasken kom drivende mot Norge.
– Det eneste jeg visste om vulkanaske var fra boka om 747-en over Indonesia som jeg leste fra flere år siden. Jeg snakket med kolleger hos CHC, 330. skvadron og Norsk lufttransport og vi var alle i villrede. Verken fly- eller motorprodusenter kunne heller gi noe annet svar enn at vulkanaske "kunne være farlig". Vi avgjorde at skulle vi vurdere faresituasjonen feil, var det i hvert fall bedre å ta feil på riktig side. En annen vurdering var også at vi kunne risikere at maskinene måtte stå på bakken i to måneder etter utbruddet som følge av at motorene måtte på overhaling i Tyskland eller Canada, fortalte Normann.
Håper på oppmyking
En annen konsekvens når vulkanasken har lagt seg, er at regelverket for allmennflyging i stengt luftrom kan bli myket opp.
– For våre medlemmer var det vanskelig å forstå at et seilfly operert med vinsj eller et motorfly med stempelmotor og luftfilter som flyr i hastigheter rundt 100 knop uten å bli utsatt for slipeeffekt skulle holdes på bakken. Vi fikk høre at det også handlet om begrenset SAR-kapasitet. Men i så fall burde det ikke være forskjell på det å kjøre snøskuter på Finnmarksvidda og å fly over Rakkestad. Vi forstår at vår nisjeaktivitet ikke prioriteres mens krisa pågår, men framover håper vi på et oppmyket regime, sa Torkell Sætervadet fra Norsk luftsportforbund.
