– La det ikke være noen tvil, vi skal reetablere den operative evnen vi mistet med «Helge Ingstad», sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i Stortinget tirsdag formiddag.
Der skisserte han en rekke midlertidige og mer permanente tiltak for å kompensere for at fregattvåpenet nå teller fire skip, ikke fem.
Det er først når fregatten er hevet og grundig undersøkt at det vil bli avgjort om den kan repareres eller om den blir kondemnert.
- Forsvarsministeren: Hevingen av KNM Helge Ingstad har kostet en halv milliard
Vil ikke peke ut nasjoner
Statsråden understreket at fregattstrukturen er en sentral del av Forsvarets operative evne. Våre havområder er dessuten strategisk viktige for Nato. Midlertidige tiltak vil være å seile med dobbel besetning på en av de gjenværende fregattene og på det kommende logistikkfartøyet KNM «Maud». Men for å nå tilbake til nivået før forliset, trengs det en ny fregatt.
Bakke-Jensen opplyste at de har slått fra seg muligheten for å leie inn en fregatt. Derimot vurderes det å koble Norge på en av våre alliertes pågående anskaffelsesprosjekter, og slik skaffe og oss en ny fregatt langt raskere enn det ellers ville vært mulig å få til.
Teknisk Ukeblad har forsøkt å få svar fra Forsvarsdepartementet på spørsmålet om hvilke allierte fregatter det vil være mest aktuelt for Norge å kjøpe. Svaret er at forsvarsministeren ikke vil gå mer i detalj om dette enn det han sa i Stortinget.
– Budskapet er at alle muligheter holdes åpne, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch.
I tillegg til levetidsforlengelse av kystforvettene i Skjold-klassen, vurderes det ifølge Bakke-Jensen også nye men enklere havgående fartøy, der det skal finnes relevante anskaffelser på gang både hos allierte og nasjonalt.
- Den mest avanserte: Tyske U-36 er på vei til Bergen for å starte et tettere ubåtsamarbeid med Norge
Tre kandidater
Flere av Norges aller nærmeste allierte er i ferd med å bygge nye fregatter.
.jpg)
Tyskland: Skal anskaffe seks nye multirollefregatter MKS 180 (Mehrzweckkampfschiff) og er i ferd med å fase inn fire nye F125-fregatter til erstatning for tre fregatter i Bremen-klassen. Alle disse skal utrustes med en oppgradert versjon av kongsbergmissilet NSM fra 2023 som følge av en industrisamarbeidsavtale etter at Norge og Tyskland skal kjøpe felles ubåter fra det tyske verftet thyssenkrupp Marine Systems (tkMS).
Norge og Tyskland er fra før i ferd med å knytte enda tettere bånd på sjøforsvarssida gjennom 212CD-ubåtklassen. Det legges opp til et strategisk partnerskap, ikke bare i anskaffelsen, men også i hele levetiden, i styrkeproduksjon og i operasjoner.
Storbritannia: Er i ferd med å få bygget tre Type 26-fregatter hos BAE Systems, og jobber dessuten med en noe mindre Type 31e uten at det er tildelt noen kontrakt ennå. Type 26-prosjektet har pågått i over 20 år allerede, og versjoner av denne skal også fornye fregattvåpnene i Australia og Canada.
Et tettere forsvarssamarbeid mellom Norge og Storbritannia har vært oppe til diskusjon flere ganger de siste årene, blant annet gjennom ulike samarbeid knyttet til framtidig drift av F-35. Storbritannia har nettopp erklært initiell operativ kapasitet for sine F-35B og venter også på P-8 Poseidon fra samme «batch» som Norge.
USA: Har bygget, og er i ferd med å bygge, såkalte LCS-fartøyer som finnes i to varianter som bygges parallelt: Freedom-klassen fra Lockheed Martin og Independence-klassen fra Austal USA. Foreløpig har de kun kortholdsvåpen, ingen sjømålsmissiler. Men de første skipene skal i løpet av 2019 få installert NSM om bord, etter at Kongsberg og den amerikanske partneren Raytheon i fjor ble valgt som leverandør av langtrekkende missiler til US Navy. Det er også på det rene at missilet skal brukes på neste generasjon multirollefregatter, FFG(X), som blir litt større, raskere og mer bestykket.
Franrike/Italia: FREMM-fregattene er under bygging, den første har har vært operativ i litt over åtte år, og er dessuten fortsatt en av fem kandidater til den amerikanske FFG(X)-konkurransen. Kongsberg Defence Systems leverer bro- og navigasjonsssystemet på disse fregattene, men koblingen mot Norge hadde nok vært betydelig sterkere dersom ikke daværende DCNS (i dag Naval Group) hadde blitt vraket i den norske ubåtkonkurransen.
Flere ubåter og fly
I sin redegjørelse i Stortinget pekte forsvarsministeren også på muligheten for å bygge ut bestillingene av nye maritime patruljefly og ubåter.
Det er nå to år siden det ble klart at Norge skal samarbeide med Tyskland om å få fram en ubåt som skal erstatte de seks ubåtene i Ula-klassen, som ble faset inn i 1989-1992. Planen at Tyskland og Norge skal ha henholdsvis to og fire av den oppgraderte ubåtklassen 212 Common Design (CD) fra det tkMS.
Norge og Tyskland mottok 30. oktober i fjor tilbudet fra tkMS. Det er Forsvarsmateriell (FMA) som skal stå for kjøpet sammen med den tyske søsterorganisasjonen BAAINBw. Ifølge Forsvarsdepartementet pågår det nå en grundig, felles evaluering av tilbudet. Også de ventelig krevende forhandlingene med verftet gjøres i fellesskap, og målet er å inngå kontrakt i løpet av året. I så fall kan den første ubåten bli levert rundt 2027. Totalt har prosjektet en kostnadsramme på over 42 milliarder kroner.
– Å bestille flere ubåter vil neppe gi økt operativ effekt før rundt 2030, sa Bakke-Jensen.
Videre har Norge i utgangspunktet tenkt å bestille fem Boeing P-8 Poseidon til erstatning for Orion. Boeing skal levere de norske flyene til amerikanske myndigheter i 2021/2022, og deretter skal maskinene gjennom en runde med nasjonale tilpasninger før de blir levert til Norge.
- Oversikt (ekstra): Fregatten sank med noen av verdens beste maritime våpen om bord
