Det sier advokat Georg Abusdal Engebretsen i advokatfirmet Wiersholm etter dommen Borgarting langmannsrett der Are Oxholm og hans selskap AGTunnel ble frifunnet for et erstatningskrav som med saksomkostninger lød på hele 4,9 millioner kroner.
Her en en oppsummering av saken: Tunnelentreprenør frikjent
Georg Abusdal Engebretsen i Wiersholm representerer motparten BMO Tunnelsikring AS i denne saken, og de mener at den er av så prinsipiell betydning at de nå vurderer å anke den videre til Høyesterett.
-Dommen ikke rettskraftig og vurderes nå anket til Høyesterett. Det er om lag tredve år siden siste sak om arbeidstakeres lojalitetsplikt ble behandlet av Høyesterett, samtidig som berikelsesavståelse for denne type handlinger aldri er behandlet av landets høyeste domstol, skriver Georg Abusdal Engebretsen i en e-post til veier 24.
Abusdal mener at veier24 referering av saken gir et ubalansert og direkte misvisende bilde av saken, knyttet til to forhold:
-Lagmannretten tar ikke stilling til hvorvidt Oxholm planla egen virksomhet eller foretok seg andre rettsstridige konkurransehandlinger mens han var ansatt. Nærmere bestemt uttaler ikke lagmannsretten seg på noe tidspunkt om de illojale handlingene. Hva gjelder BMOTs erstatningskrav avgrenser lagmannsretten mot spørsmålet om det foreligger illojalitet fordi retten er av den oppfatning at det uansett ikke foreligger årsakssammenheng mellom de rettsstridige handlingene og BMOTs eventuelle tap, og uttaler at: "Lagmannsretten tar derfor verken stilling til om Oxholms handlinger knyttet til prosjektet var illojale og kunne gitt grunnlag for erstatning, eller om BMOT her led noe tap ", se dommen side 14. Lagmannsretten tar av samme grunn ikke stilling til tapets størrelse, skriver advokat Georg Abusdal Engebretsen.
-Lagmannsretten er også stum hva gjelder Oxholms rettsstridige handlinger i vurderingen av BMOT skal motta en kompensasjon i form av berikelsesavståelse. Lagmannsretten nøyer seg med å bemerke at: " heller ikke berikelseskravet gjør det nødvendig for lagmannsretten å gå på inn på spørsmålet om illojalitet fra Oxholms og AGTs side", se dommen side 20.
-Hva gjelder brudd på markedsføringslovens regler om god forretningsskikk næringsdrivende imellom, uttaler lagmannsretten kun at det ikke er "nedlagt påstand om fastsettelsesdom for brudd eller for at handlinger skal opphøre", se dommen s. 17. Av denne grunn uttaler ikke lagmannsretten seg om hvorvidt Oxholms handlinger strider mot god forretningsskikk.
-Dommen sier altså intet om Oxholms illojale opptreden, men fastslår kun at det angivelig ikke foreligger årsakssammenheng BMOT viser her til tingrettens karakteristikk av Oxholms handlinger som særdeles klanderverdig og rettsstridig og understreker igjen at dette faktisk ikke ble vurdert av lagmannsretten, skiver advokat Georg Abusdal Engebretsen som representerer BMO Tunnelsikring AS i saken.
-Dommen er helt riktig!
Advokat Jarl Borgvin Dørre i advokatfirmaet Hjort DA, som har representert Are Oxholm og selskapet AGTunnel, sier en kommentar at de noterer at BMO Tunnelsikrings advokat, Georg Engebretsen ikke er enig i Borgarting lagmannsretts dom.
-Vi deler ikke advokat Engebretsens syn. Borgarting lagmannsrett har foretatt en grundig vurdering av de spørsmål saken reiste. Dommen er enstemmig, den er godt begrunnet, og etter vårt syn helt riktig. Lagmannsretten frifinner daglig leder Are Oxholm og AGTunnel på alle punkter, og har tilkjent oppreisningserstatning og fulle sakskostnader for begge rettsinstanser, sier Borgvin Dørre og henviser til Lovdata som har publisert dommen, som gir innledningvis følgende dekkende sammendrag av dommen:
«Saken gjaldt krav om erstatning for brudd på lojalitetsplikten i arbeidsforhold og markedsføringsloven, samt motkrav om oppreisning for brudd på reglene om innsyn i e-post. Lagmannsretten mente det var mest sannsynlig at de anført illojale handlingene enten ikke fant sted, skjedde etter lojalitetspliktens utløp eller manglet årsakssammenheng med relevant tap. Verken markedsføringsloven § 25 eller § 28 var brutt, slik at det ikke var grunnlag for vederlag eller erstatning etter § 48 b. Det var heller ikke grunnlag for noe berikelseskrav på ulovfestet grunnlag. Brudd på reglene om innsyn i e-post og avslutting av e-postkasse når arbeidsforholdet er opphørt, ga grunnlag for erstatning for skade av ikke økonomisk art med 30 000 kroner.»
