Rett etter nyttår plasserte Vy (tidligere kjent som NSB) ut 250 elektriske biler rundt i Oslo sentrum.
Målet var å få privatpersoner til å velge bort egen bil, og heller benytte seg av elektriske delebiler de gangene de har bruk for noe annet enn kollektivt. Men der og da, var det mange som var kritiske til tilføringen av 250 nye biler i hovedstadens bybilde på så kort tid.
– Det var noen som var kritiske helt i starten, men det hører vi ikke så mye om nå. I dag får vi veldig mange positive tilbakemeldinger, sier Kristian Kolind, direktør for mobilitetsløsninger og foretningsutvikling Vy, som presenterte tallene under Swecodagen denne uken.
500 færre med bil
Akkurat som Vy hadde håpet på, ser det økte antallet kjøretøy i bilparken i Oslo ut til å være kortvarig. Brukerundersøkelser selskapet har gjennomført indikerer at seks prosent av de 8000 aktive brukerne allerede har solgt bilen som følge av tilbudet.
.jpg)
– Det tilsvarer 480 biler, og det betyr at vi etter innføringen av de 250 bilene allerede har 230 færre biler i sentrum enn vi hadde ved nyttår, sier Kolind.
Dersom prosentandelen på seks er representativ for alle brukerne, som i dag er rundt 18.000 stykker, blir dette tallet langt høyere, og kan bety en nedgang på 900 biler så langt.
Ytterligere 13 prosent av brukerne melder at de har som intensjon å selge bilen etter innføringen av de elektriske bybilene. Om dette realiseres for alle 18.000 brukere kan de 250 bilene gi Oslo en reduksjon på rundt 3000 biler totalt.
Fra A til B
Det kan oppleves rart at et kollektivselskap som Vy plutselig ikke bare dreier seg om tog og buss, men også bil.
Kolind forteller at tanken bak bybilen er at Vy ønsker å levere en hel pakke som får kundene hele veien fra A til B.
– Selv om det finnes et godt kollektivtilbud så ser også vi at folk innimellom trenger bil. Bybilen gjør at man kan selge sin egen bil, kjøre kollektivt der det lar seg gjøre, og heller låne en delebil en gang i blant, sier han.
En frykt da bybilene ble lansert, var at mange skulle benytte seg av bilene til typiske kollektivreiser, som reiser til og fra arbeid.
– Det ser heldigvis ikke ut til å være tilfellet. Når vi ser på brukermønstrene til kundene våre som benytter seg av bybilene ser vi at bilene oftest brukes på lørdager og på ettermiddagen etter klokken seks. Det er veldig gledelig å se at det ser ut som om bilene brukes akkurat på den måten vi hadde håpet, sier Kolind.
Utover dette har halvparten av brukerne brukt bilene på reisen til og fra tog eller buss.
– Når de gjør det erstatter de forhåpentligvis ti kilometer med bil, med to kilometer med bil og åtte med tog eller buss, sier han.
Og viser til sin egen dag som et godt eksempel på hvordan bilene er tenkt brukt:
.png){kind=logo}
– I dag tok jeg en delebil fra Oslo og ut til Lysaker, når jeg drar herfra planlegger jeg å ta tog inn til byen, og når jeg drar hjem fra jobb senere i dag skal jeg ta buss, forteller han.
Kan kommer flere
Konseptet med bildeling går ut på at kundene kan velge å betale per minutt eller hele dag for å leie elbilene. En app viser til enhver tid hvor det står ledige biler.
Kunden kan deretter ta nærmeste bil, låse opp bildøra med appen og kjøre hvor som helst.
.jpg)
Når turen er over kan kunden parkere på hvilken som helst lovlig og ikke tidsbegrenset parkeringsplass i Oslo uten å betale for parkering. Et team reiser rundt og tar seg av vask, vedlikehold og lading av bilene.
– Om det fortsetter å være så suksessfullt kommer vi nok til å komme med flere biler, men det forutsetter at Oslo kommune legger til rette for parkering, sier han.
Han er derimot ikke sikker på om andre norske byer vil få det samme tilbudet som Oslo.
– Vi ser på andre byer og utelukker det ikke. Men per i dag har vi ingen konkrete planer, sier han.
Trenger drahjelp og tilrettelegging
Erfaringene til Vy stemmer godt overens med trenden Transportøkonomisk institutt (TØI) opplever i sitt arbeid med kartlegging av bildeling.
– Forskningslitteraturen sier at en delebil erstatter 9 til 13 biler på veiene, forteller Vibeke Nenseth, forsker ved TØI.
Teoretisk vil det si at rundt 300.000 delebiler vil kunne dekke transportbehovet som dagens nærmere tre milllioner privatbiler tilbyr.
– Gitt at elektrifisering, deling og etter hvert automatisering er de tre store trendene transportsektoren når står overfor, er det all grunn til at delekonseptet kommer til å ta betydelig av framover, sier Nenseth.
Og legger til at delebiler har tatt voldsomt av de siste årene.
Organisert bildeling har eksistert i Norge siden 1995, da Bilkollektivet ble etablert, men forskeren sier det er de siste par-tre årene bildeling for alvor har tatt av.
Men til tross for at interessen for bildeling er økende, mener forskeren det må jobbes aktivt med konseptet om man ønsker at det skal fortsette å vokse. En av tre vet nemlig ikke hva bildeling er.
– For at veksten i bildeling fortsatt skal kunne akselerere, trengs ytterligere politisk søkelys og tilrettelegging. Da kan bildeling vise seg å bli en avgjørende del i overgangen fra bruk av egen bil til bruk av mobilitet som en tjeneste, sier hun.
