Den nye ordningen blir av de fleste vurdert som en bedre ordning for rederiene enn den gamle, selv om ingen av dem betyr at det betales skatt av driftsinntekter.
Men Wilhelmsen har reagert sterkt på regjeringens beslutning om å tolke Stortingets skattevedtak i 1996 dit hen at rederiene nå skal betale inn deler av den skatten Finansdepartementet bare mener er utsatt.
Betaler regningen og går
Rederiet vil nå gjøre opp all skatt for de siste tolv årene uten å dra fordeler av den gamle rederiskatten og uten å melde seg inn i den nye skatteordningen.
Det betyr at selskapet velger å betale 28 prosent skatt for de siste tolv årene.
Finansdirektør Nils Petter Dyvik sier til NTB at beslutningen ikke kan tilbakeføres til noen spesiell regjerings politikk, men til misnøye med politikerne generelt.
– Vi har opplevd mange år med stadige diskusjoner om endringer i rederiskatten. Det toppet seg i fjor da den nye ordningen ble lagt fram, og rederiet har derfor besluttet at det ikke ønsker å være en del av et fremtidig norsk skatteregime fordi det ikke er forutsigbart. I stedet gjør vi nå opp alle skattekrav som et hvilket som helst annet aksjeselskap for perioden fra 1996 til i dag, sier Dyvik.
En fremtid på Malta
Wilhelmsens virksomhet foregår allerede i stor utstrekning utenfor Norge.
– Vi opererer rundt 160 skip der vi også er deleier i de fleste. 30 av disse skipene er vi heleier av, men bare noen av dem er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister NIS, sier Dyvik.
Dyvik sier de gamle skipene som nå er registrert i Norge fortsatt vil underlegge seg vanlige beskatningsvilkår og ikke ta imot noen fordeler slik andre rederier har.
– Men vi vet ikke hvor lenge disse skipene vil gå. Derimot har vi besluttet at all ny virksomhet skal skje etter skattemodellen i EU og med basis på Malta, sier finansdirektøren.
Han erkjenner imidlertid at den nye norske skattemodellen er like god som EU-modellen.
– Men våre erfaringer med politikernes behandling av rederinæringen tilsier at vi velger tryggheten i EU fremfor usikkerheten i Norge, sier Dyvik.
Han mener beslutningen ikke får noen dramatiske konsekvenser ettersom det meste av virksomheten i rederiet har en global base.
Partipolitikk
Opposisjonen var raskt ute med å legge ansvaret på den rødgrønne regjeringen.
Både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er regjeringens ansvar at rederiet nå velger EU fremfor Norge.
Hans Olav Syversen (KrF) sier de rødgrønne må ta en stor del av ansvaret for at det har festet seg et inntrykk hos enkelte aktører om at det er høyere politisk usikkerhet i Norge enn hva som er tilfelle i EU.
Han mener de rødgrønne har gjort «krumspring» når det gjelder beskatningen av rederier.
Frps Gjermund Hagesæter mener det er alvorlig at Wilh. Wilhelmsen nå flagger ut og legger skylda på Kristin Halvorsen (SV).
Han frykter at denne utflaggingen vil få konsekvenser for hele næringen ettersom begrunnelsen er de ustabile rammevilkår rederiene mener de arbeider under.
– Dette er en trist dag for norsk skipsfart, sier Hagesæter.
Ny og gammel
Fra 1996 har ikke norske rederier betalt løpende selskapsskatt av overskuddene så lenge de ikke har betalt utbytte eller valgt å tre ut av den spesielle ordningen som kom i stand for å hindre fortsatt utflagging.
Ordningen ble av regjeringen Stoltenberg oppfattet som uegnet fordi den ikke førte til nødvendige nyinvesteringer og fordi land Norge konkurrerer med hadde en bedre ordning.
Med sitt skatteprosjekt slo finansminister Kristin Halvorsen to fluer i en smekk. Hun ga rederiene EU-vilkår, men krevde samtidig tilbakebetaling av to tredeler av den utsatte skatten.
