Porsgrunn: Høgskolen i Telemark (HiT) fikk Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris for sin ”Y-vei”. Y-veien er et studieopplegg som tilbyr treårig bachelor i ingeniørutdanning til studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning og relevant fagbrev.
I juryens begrunnelse heter det blant annet at ”Høgskolen i Telemark kan dokumentere resultater hvor fagbrevkandidatene gjør det signifikant bedre enn ordinære studenter i sammenlignbare teoretiske fag. I tillegg er gjennomføringsgraden betydelig bedre.”
Teori og praksis
- I samarbeid med fylkeskommunen kartla vi hva de yrkesfaglige studentene hadde av kunnskaper fra videregående, sier professor Svein Thore Hagen, prosjektleder for Y-veien. Y-veien står for ”yrkesfaglig vei til ingeniør”.
- Vi ble overrasket over kunnskapsnivået og entusiasmen til studentene, sier professoren.
En ingeniørstudent med fagbrev er overkvalifisert i de yrkesspesifikke fagene som lodding og sveising. Det første året bytter de derfor ut undervisningen i disse fagene med mer intensiv undervisning i matematikk og fysikk.
Slik kommer Y-vei-studentene på nivå med søkerne til ingeniørutdanning fra allmennfaglig studieretning.
- Ute på anleggsplassen kan for eksempel ikke elektrikeren si ”Du vet ikke hva du snakker om!” til en ingeniør med fagbrev og yrkesfaglig bakgrunn, sier Gro Eri Wærstad, koordinator for Y-veien ved HiT.
- Samfunnet trenger mer ingeniørkompetanse. Det finnes mange med fagbrev og en del grunnleggende teoretisk opplæring fra Vg1 og Vg2 som er svært motivert for videreutdanning, sier Thor Johansen, HR-direktør i Statnett.
Johansen mener Y-veien gjør det lettere for disse studentene å komme i gang.
Stor skepsis
I starten var skepsisen blant høgskolens lærere stor.
- Fra akademikernes synspunkt var det utenkelig at studenter uten teoretisk bakgrunn skulle begynne på ingeniørutdanning, sier Eri Wærstad.
Skepsisen skulle vise seg å snu til entusiasme.
- I starten kviet mange lærere seg for å undervise yrkesfaglige studenter. I dag spør lærerne om å få undervise Y-vei-studentene, sier Eri Wærstad.
- Jeg skulle ønske flere norske universiteter og høyskoler var like tøffe som HiT til å utfordre etablerte sannheter, sier Stein Jacob Frisch, daglig leder i Geelmuyden Kiese, og legger til:
- Nyutdannede som kan vise til praktisk erfaring i tillegg til gode høyskoleresultater er sterkt etterspurt.
Koordinator Eri Wærstad forteller at høgskolen har fått tilbakemelding fra bedrifter på at studentene er anvendelige fra dag én.
Godt studiemiljø
At studentene tvinges til å skaffe seg nye venner og et nytt kontaktnettverk, kan være noe av hemmeligheten bak Y-veiens suksess.
Tredjeårsstudent Simen Storsveen (25) fra Løten har snart gått hele Y-veien. Han leste en notis i Teknisk Ukeblad om Y-veien i Telemark, og ville bli automatiseringsingeniør. Dermed sa han opp jobben som automatiker i Hias IKS og flyttet til Porsgrunn.
- Vi har en praktisk forståelse av faget som ikke vanlige ingeniørstudenter har. I klassen min er det folk fra hele landet. Det gir et veldig godt samhold, sier Storsveen.
- Vi har relativt lik bakgrunn, alle har et fagbrev, så vi har en fellesskapsfølelse i faget, sier Eirik Lund (34), også Y-veistudent på tredje året.
- I tillegg har vi arbeidserfaring, så vi vet hva vi går til, skyter Snorre Stuen inn (24), og legger til:
- Det svir litt mer for oss om vi må ta et år om igjen enn for en vanlig ingeniørstudent.
De har alle sluttet i godt betalte jobber, som elektrikere eller automatikere, for å begynne på skolen igjen.
- Vi ser at de yrkesfaglige ingeniørstudentene har et veldig bevisst forhold til utdanning, sier Marit Stykket, president i Nito (Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon).
Eirik Lund, tidligere skipselektriker, sier det er interessen for faget som gjør at han og hans klassekamerater jobber hardt og mye med skolen, og legger til:
- Vi får gode karakterer blant annet fordi vi har så mye faglig bakgrunn.
- Du blir student på heltid når du kommer utenfra til et nytt sted, slik disse studentene gjør. Det gir et spesielt godt studiemiljø, sier Eri Wærstad.
Pionerarbeid
Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet, har den danske forfatteren Karen Blixen uttrykt. Y-veien tar utgangspunkt i både bransjens behov og de yrkesfaglige elevenes kompetansenivå.
- Det var stor mangel på elektroingeniører, og vi utdannet for få, sier professor Svein Thore Hagen om den lange veien til Y-veien.
Prosjektet begynte på slutten av 90-tallet. Høgskolen ble kontaktet av bransjeorganisasjonene, deriblant Nelfo, foreningen for el- og it-bransjen. Et tett samarbeid mellom skolen og bransjen munnet ut i en søknad til Utdanningsdepartementet juni 2001.
- Bransjeorganisasjoner og bedrifter ga oss råd om hva bransjen trengte, og var med i utviklingen av studieplanene, sier Hagen.
April 2002 fikk høgskolen klarsignal til å starte et prøveprosjekt. Ingeniørspirer fra hele landet valfartet høsten 2002 til Porsgrunn for å gå Y-veien.
Automatisering
I en verkstedhall jobber de fire studentene med et prosesstyringssystem fra Kongsberg Maritime. De er på sitt siste semester på veien til å bli automatiseringingeniører. Nå er de travelt opptatt med dette hovedprosjektet.
Overvåkingssystemet er kraftig nok til å styre en hel oljeplattform. Studentene bruker det til å styre en varmeveksler.
- Det er vel egentlig overkill det her, ler Snorre Stuen (24).
Utstyret har guttene fått låne av Kongsberg Maritime.
- De blir begunstiget, eller eventuelt belastet, med vårt arbeid, fleiper Simen Storsveen.
Storsveen tror at både studentene og bedriftene har nytte av et slikt prosjekt.
- Samtidig som vi blir kjent med deres utstyr, og de får en mulighet til rekruttering og markedsføring, får vi gratis utstyr.
Lærer lærerne
Studentene begynte prosjekteringen av styringssystemet i fjor høst. Selve byggingen tok de fatt på etter nyttår.
- Vi har måttet skaffe alt utstyret selv, noe av det gjennom kontakter vi har fått i arbeidslivet, sier Storsveen.
Masterstudenter ved høgskolen skal bruke styringssystemet i labarbeid i forbindelse med sin masteroppgave.
- Det har vært gøy å lære dem opp i bruk av systemet, sier Snorre Stuen.
- Det hender vi lærer lærerne noe også, ler Odd Magne Nyrø (28).
- Det er fordi mange av lærerne ikke har fagbrev, påpeker koordinator Gro Eri Wærstad.
Symbiose
Samarbeidet mellom høgskole og næringsliv er en viktig del av Y-veien.
Studentene utvikler prosjektet fra ideen unnfanges, via prosjektering og finansiering, til bygging og testing.
I et annet verksted jobber to Y-vei-studenter og fire elever på tekniske allmenne fag (TAF) ved Porsgrunn videregående med en oljeseparator. Selve rørseparatoren har de fått av StatoilHydro.
Oljeseparatoren er satt på en båthenger. Planen er at den skal brukes på utdanningsmesser, for å øke interessen for tekniske fag. Separatoren skal være i drift innen slutten av mai.
- Forskningssenteret ved StatoilHydro har vært veldig hjelpsomme med kunnskap og midler, sier Y-vei-student Kristian Forberg (28).
Virkelighetsnært
Studentene har funnet materiell og utstyr på egen hånd. I valget av noen deler har de måttet ty til litt utradisjonelle løsninger.
- En løftesøyle på separatoren er en lineær-aktuator, som vanligvis brukes på rullestoler og sengeheiser. Ideen kom fra en annonse i Teknisk Ukeblad, forteller Forberg.
- Noe av utstyret har vi fått, og noe har vi forhandlet oss frem til å kjøpe rimelig, sier Y-vei-student Ingolf Johnsen (23), og legger til:
- Måten vi jobber på, er veldig virkelighetsnær og realistisk. Vi lærer mye av å bygge noe fra A til Å.
- Er det rart disse studentene er ettertrakta? ler Gro Eri Wærstad.
