NEW YORK: For noen måneder siden var jeg på et kurs i London. Da den tsjekkiske representanten i forsamlingen skulle sjekke værforholdene hjemme i Praha, hentet hun - til min store overraskelse - opp yr.no-appen.
I New York er erfaringen den samme – flere lokale mennesker benytter værmeldingstjenesten fra NRK og Meteorologisk Institutt.
Hva skjer egentlig?
Les også: Blir verdens største værvarsler for shipping- og oljebransjen
1,5 millioner svensker
– Faktisk bidrar utlendinger med halvparten av trafikken vår, sier Erik Bolstad, som var med på å starte yr.no i 2007.
Trafikkrapporter fra alexa.com viser at yr.no er ranket som nummer 5 av alle værnettsteder i verden.
I forrige uke hadde yr.no totalt rundt 7 millioner unike brukere. Det er mer enn dobbelt så mange som NRKs nettsider når i Norge.
– Hver uke brukes tjenesten vår av rundt 1,5 millioner svensker, sier Bolstad. – Og Tsjekkia seiler opp som en god nummer tre. I forrige uke hadde vi i underkant av 500.000 unike brukere derfra.
– Har dere gjort noe for å markedsføre tjenesten utenfor Norge?
– Tvert imot, yr.no er finansiert av norske skatte- og lisenskroner, og vi har utelukkende fokusert på det norske markedet. Men vi synes jo selvfølgelig at det er hyggelig at folk utenfor Norge også oppdager oss. Vi er nok nå blant de aller største norske eksportartiklene målt i bruk.
Les også: Slik blir værvarslet til
Gir bort værdata
– Hvorfor tar bruken av i resten av verden?
– I USA har flere aktører lenge gitt bort værdata gratis, men da i form av kjempesvære råfiler som er vanskelig for utviklere å håndtere. Vi var det første værnettstedet i Europa som ga bort alle data gratis, og dessuten tilrettelegger vi for enklest mulig bruk, uten registrering eller lignende.
Yr.no har et åpent API, og mange utenlandske medienettsteder benytter Yrs data som grunnlag for sine værtjenester. De lenker da tilbake til yr.no.
– På den måten øker kjennskapen, og stadig flere benytter yr.no direkte. Men gratis data er mer populært enn å bruke selve nettsidene: XML-trafikken står for to tredeler av alle de utenlandske forespørslene til serverne våre, sier Bolstad.
I Sør-Afrika spredte kjennskapen seg på en annen måte:
– Der begynte først flygere i landbruket – folk som sprer gjødsel og lignende – å bruke Yr. De mente våre værdata var de beste, noe vi selv synes er ganske rart, siden vi først og fremst legger innsatsen i å foredle data for Norge og Europa. Men ryktet spredte seg snart til alle bønder, som det landet har ganske mange av, og plutselig hadde vi over 100.000 sørafrikanere innom hver uke.
Les også: Derfor blir værmeldingene feil
App tilgjengelig i hele verden
Både Yrs nettside og app har engelsk som en mulig språkinnstilling, men de tilbyr ikke varsler på andre store verdensspråk.
– Vi var tidlig ute med å lansere app, og tenkte aldri på å begrense utgivelsen for det norske markedet. Den er tilgjengelig for nedlasting overalt, sier Bolstad.
– Vurderer dere å utnytte den store utenlandstrafikken kommersielt?
- Nei. BBC har en finansieringsmodell som ligner mye på NRK sin, og de viser annonser til utenlandske brukere, i motsetning til dem hjemme i Storbritannia. For oss ville nok inntektene bli såpass små at vi ikke vurderer en slik mulighet seriøst.
– Hva med kostnadene ved den økte datatrafikken?
– Det er helt ubetydelig. Det eneste lille problemet vi har, er enkelte lokalt bygde Android-apper som baserer seg på Yrs data, som oppdaterer seg bare brukeren flytter seg en meter. Disse skaper en del støy.
Yr.no er mest brukt i følgende land: 1) Norge, 2) Sverige, 3) Tsjekkia, 4) Sør-Afrika, 5) Russland, 6) Polen, 7) Finland, 8) Tyskland, 9) Estland, 10) Nederland.
Les også:
Nå skal alt NRK-innhold gjøres digitalt og søkbart
