Ukraina startet 2023 med sterk tro på seier i en storstilt motoffensiv. Ett år senere er skuffelsen stor, det samme er frykten for krigstretthet i Vesten.

De ukrainske styrkene har ikke innfridd forventningene om framskritt på slagmarken i kampen mot de russiske invasjonsstyrkene. Mange ukrainske soldater ved fronten er fortsatt fast bestemt på seier, men sinnsstemningen er dyster.

Et kortvarig opprør i Russland, en katastrofal demningskollaps og mye spilt blod på begge sider av konflikten har preget året som gikk.

22 måneder etter at Russland invaderte nabolandet, har russerne grep om rundt en femdel av Ukrainas territorium. Den rundt 1000 kilometer lange frontlinjen har knapt rikket seg det siste året.

Uro rundt støtten

Utenfor slagmarken har vestlige land stått last og brast med Ukraina i kampen mot en langt mektigere motstander. Men det er gryende politisk skepsis til å bevilge mer i støtte til den svært kostbare krigen.

For Vladimir Putin har krigen vært en kostbar feilberegning, skriver nyhetsbyrået AP. Men den russiske presidenten holder fast ved sin utmattelsesstrategi. Han satser på at Vestens støtte gradvis vil forvitre – svekket av politisk splittelse, krigstretthet og andre konflikter som krever oppmerksomhet.

Amerikansk valg

De verdenspolitiske utsiktene kan vise seg å snu kraftig i Putins favør etter USAs presidentvalg i november. USA er Ukrainas soleklart største militære leverandør, og noen av de republikanske kandidatene tar til orde for å trappe ned krigsstøtten.

Nesten halvparten av amerikanerne mener USA bruker for mye penger på Ukraina, ifølge en meningsmåling.

– Det politiske landskapet på begge sider av Atlanteren er i endring, sier Charles Kupchan ved Council on Foreign Relations (CFR) i Washington.

– Transatlantisk solidaritet har vært solid. Men jeg tror ikke det vil vedvare for alltid.

Limbo?

Analytikere mener stemningsskiftet kan gagne Putin, mens han i beste fall prøver å holde Ukraina i limbo og etter hvert tvinge naboen til å godta en dårlig avtale for å få slutt på krigen.

Putin har varslet at han tar gjenvalg i mars. Etter alle solemerker kan han dermed fortsette sitt undertrykkende styre av Russland i seks nye år.

– Det har vært et godt år for Putin, jeg vil faktisk også si et flott år, sier Mathieu Boulegue ved tenketanken Chatham House i London.

Vestlige sanksjoner biter, men lamslår ikke russisk økonomi. Russiske styrker dikterer fortsatt mye av det som skjer på slagmarken.

Russerne har minelagt enorme områder, noe som i stor grad har holdt ukrainernes motoffensiv i sjakk.

– En fiasko

Den lenge bebudede motoffensiven ble satt i gang i juni. Siden de ukrainske styrkene ikke var helt klare, var det et hastig politisk trekk for å vise at vestlig hjelp kunne endre krigens gang. Det mener Marina Miron ved King's Colleges avdeling for forsvarsstudier.

– Forventningene var urealistiske. Det viste seg å bli en fiasko, sier hun til AP.

I mai fikk Putin sin sårt tiltrengte seier. Det skjedde i kampen om den utbombede byen Bakhmut – det lengste og blodigste slaget i krigen. Bakhmut ble et trofé Putin kunne vise fram etter at russerne i sin vinteroffensiv ikke erobret nye ukrainske byer langs frontlinjen.

Et væpnet opprør mot Russlands militære ledelse skulle få måneder senere bli den største utfordringen mot Putins styre. Men det slo feil. Putin uskadeliggjorde opprøret fra leiesoldatgruppen Wagner, beholdt lojaliteten til de væpnede styrkene og befestet sitt grep om Kreml.

Wagner-sjef og opprørsleder Jevgenij Prigozjin ble drept i et mystisk flykrasj før sommeren var omme. Og enhver offentlig kritikk av krigen ble med hard hånd slått ned på av russiske myndigheter.

Ettersøkt av ICC

Men Putin hadde også sine nederlag i 2023. I mars utstedte Den internasjonale straffedomstolen ICC en arrestordre mot ham. Presidenten anklages for krigsforbrytelser og holdes personlig ansvarlig for bortføringene av barn fra Ukraina. Det begrenser Putins reisealternativer.

Ukraina har gjenerobret rundt halvparten av områdene russerne tok under invasjonen i februar 2022, ifølge USA. Men det kan bli vanskelig å gjenvinne mer land.

Det store ukrainske støtet var ikke i nærheten av å innfri ambisjonene, selv om vestlige land har levert store mengder våpen og trening.

Det har reist ubehagelige spørsmål i Vesten om hvilken vei videre som er den beste.

– Vi er ved et veldig besværlig punkt nå, sier Kupchan ved CFR.

Angrep mot Moskva og Krim

Russerne har vært fast bestemt på å hindre ukrainerne i å bryte gjennom forsvarslinjene. De mistenkes for å ha sabotert den store Kakhovka-demningen på Dnipro-elva i Sør-Ukraina i juni. Dambruddet oversvømte et enormt område som ukrainerne kunne ha brukt for å slå russerne tilbake.

Ukrainerne har på sin side vist at de kan angripe langt unna fiendens linjer og sendt langtrekkende droner helt til Moskva. Droner og raketter har rammet Kertsj-brua til russisk-annekterte Krim, oljelagre og flybaser – og den russiske svartehavsflåtens hovedkvarter i Sevastopol.

Ved å demonstrere makt i Svartehavet har ukrainerne klart å presse russiske krigsskip vekk fra kysten – men ikke helt. I sommer vendte den russiske krigsmaskinen blikket mot de ukrainske havnene som er en sentral åre i verdenshandelen. Også infrastrukturen rundt landbruket ble mål for angrepene – som ifølge Storbritannia ødela mat som kunne brødfødt 1 million mennesker i ett år.

Russisk motstandskraft

Selv om Russland har lidd enorme tap av soldater og utstyr, er landet stort nok til å riste av seg slike nederlag.

Putin har snekret et statsbudsjett med rekordstore bevilgninger til forsvar. Han har gitt hæren ordre om å øke antall soldater med nesten 170.000 – til 1,3 millioner. Samtidig har han ifølge utenlandske tjenestemenn sikret seg store leveranser av ammunisjon fra Nord-Korea.

For Ukraina er det utfordrende å skaffe ressursene til nye offensiver. Soldatene er motivert, men utslitte, ifølge analytikere. Zelenskyj er fullt klar over at livslinjen er i Vesten og har utrettelig lobbyert vestlige ledere for å sikre fortsatt hjelp.

President Joe Biden har bedt Kongressen bevilge nye 50 milliarder dollar til krigen i Ukraina. Men støtten til Kyiv viser tegn til å slå sprekker, og støttepakken står fast i det splittede Senatet.

– Trenger en vei ut

Mot slutten av året innkasserte Zelenskyj en diplomatisk seier da EU sa ja til å starte medlemskapsforhandlinger med Ukraina. Selv denne triumfen ble svekket av vissheten om at prosessen kan ta mange år – i likhet med drømmen om Nato-medlemskap.

Frustrerende for Kyiv er det også at EU ikke klarte å banke gjennom en støttepakke på 50 milliarder euro.

Italias statsminister Giorgia Meloni står muligens for den mest konsise beskrivelsen av knipen. Uforvarende fortalte hun en russisk komikerduo som utga seg for å være noen andre, at «det er mye utmattelse» rundt Ukraina.

– Vi nærmer oss øyeblikket der alle forstår at vi trenger en vei ut, sa hun.