Europas bønder raser mot det de mener er EUs kvelertak på landbruket. Protestene setter klimapolitikken under press, mens ytre høyre fyrer oppunder misnøyen.
Tusenvis av traktorer har den siste uken sperret motorveier i Frankrike, Belgia, Italia og Hellas. Også i land som Tyskland, Polen og Romania har det vært protester mot en politikk som mange bønder mener undergraver levebrødet deres.
Torsdag tok belgiske bønder seg helt fram til plassen foran EU-parlamentet i Brussel i forbindelse med EUs toppmøte. Der tente de bål, avfyrte kinaputter og kastet egg mot EUs høyborg.
– Vi ser og hører dere, sa EU-parlamentets leder Roberta Metsola da hun ankom møtet.
Frustrasjonen skyldes både prisstigning, mer byråkrati, klimareguleringer og konkurranse fra blant annet ukrainske og tyrkiske landbruksprodukter. Til sammen har dette ført til kraftig inntektsfall for mange bønder.
I Frankrike har protestene vart i flere uker, før de kulminerte utenfor Paris onsdag, der tusenvis av bønder sperret veiene inn til hovedstaden.
Samme dag sperret greske bønder landets viktigste motorvei mellom Aten og Thessaloniki. De er hardt rammet av både prissjokk og fjorårets naturkatastrofer, som raserte noen av landets viktigste jordbruksområder.
I Italia har bøndene sperret veier både i nord og sør med krav om færre reguleringer fra Brussel og større subsidier. Og tidligere har lignende aksjoner vært gjennomført i Tyskland og Polen.
Protestene kan forsterke høyredreiningen og utfordre EUs klimapolitikk i forkant av valget på nytt EU-parlament i juni, mener analytikere. Samtidig står EU i en stadig tydeligere skvis – mellom å kutte klimautslippene og bli mer selvberget i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.
– Ytre høyres strategi er å ta konflikten opp på et europeisk nivå. Bøndene er en liten gruppe, men disse partiene tror de kan få med seg alle velgere i landlige strøk hvis de utvider konflikten, sier Antonio Barroso i rådgivingsselskapet Teneo til Reuters.
Både i Italia og Frankrike har EU-kritiske partier uttrykt støtte til bøndene og rettet skarp kritikk mot EU-kommisjonen.
– Traktorene som kjører på veiene over hele Europa, har problemer med dagens EU-kommisjon, sier Italias visestatsminister Matteo Salvini og kaller EUs landbrukspolitikk for en katastrofe.
Lignende utspill har kommet fra det franske partiet Nasjonal samling. Anklagene blir rettet mot det de kaller «Macrons Europa», og partileder Marine Le Pen krever at EU forlater alle frihandelsavtaler.
Både Frankrikes president Emmanuel Macron og andre europeiske ledere kan ha grunn til bekymring, ikke minst fordi bøndene har stor folkelig støtte. En meningsmåling fra franske Elabe viser at 87 prosent stiller seg bak bøndenes protester, mens 73 prosent mener at EU påvirker bøndene negativt.
Både i Frankrike og Tyskland forsøker regjeringene å svare på kritikken, blant annet ved å vanne ut forslag om å fjerne avgiftskutt på landbruksdiesel.
EU-kommisjonen har på sin side lagt fram forslag som skal beskytte bøndene fra billig eksport fra krigsrammede Ukraina. Den vil også la bøndene gjenoppta bruken av områder som har ligget brakk på grunn av miljøhensyn.
I Frankrike har velgere i jordbrukssektoren tradisjonelt vært mer positive til EU enn gjennomsnittet i befolkningen, men nå sier enkelte at de vil vurderer å stemme på Le Pens parti i protest mot EUs klimapolitikk.
Misnøyen har også satt sitt preg på politikken i Nederland, der et nytt parti – BBB – vant lokalvalget i fjor. Partiets listetopp i EU-valget, Sander Smit, sier han vil være en stemme fra og for landsbygda.
– EU må igjen begynne å jobbe for innbyggerne, bønder, gartnere og fiskere, og for lokalsamfunnene, familier og entreprenører, sier 38-åringen.
Bondeopprøret gir næring til narrativet om at EU overkjører bøndene med mer byråkrati, nye miljøreguleringer og manglende solidaritet med sine egne.
– Europa gir oss intravenøs næring for å la oss dø stille, sier den pensjonerte bonden Pierre Poma i Montauban sørvest i Frankrike.
Før produserte Poma fersken, pærer og epler. Nå har han måttet selge huset fordi han ikke lenger greide å leve av fruktdyrkingen.
Sauebonden Jean-Marie Dirat sier at han i løpet av det siste året har opplevd en utgiftsøkning på rundt 400.000 kroner på grunn av stadig dyrere gjødsel, drivstoff, strøm og ugressmidler. Dette året tar han ikke ut noe lønn. Inntektene er så lave at han kvalifiserer for sosialhjelp.
– Min bestefar hadde 15 kyr og 15 hektar. Han sørget for barna og familien sin uten problem. I dag har jeg og kona 70 hektar og 200 lam, og vi kan ikke engang ta ut lønn, sier Dirat, en av flere tusen bønder som har deltatt i protestene denne uken.