Verden må så snart som overhodet mulig investere tusenvis av milliarder dollar i grønn omlegging av samfunnet, advarer FNs klimasjef Simon Stiell.

I en tale i Baku sa klimasjefen fredag at finansiering er en helt avgjørende faktor i kampen mot global oppvarming.

Under klimatoppmøtet i Dubai på slutten av fjoråret ble landene enige om å tredoble verdens kapasitet til fornybar kraft dette tiåret og framskynde omleggingen fra fossilt drivstoff.

Men avtalen kom til kort på viktige detaljer, ikke minst finansiering.

En flod av penger

– Nå må verden samle seg om en klar plan for å finne en «flod av penger, ikke bare en liten bekk», sa Stiell i talen i Aserbajdsjan, som er vert for årets utgave av klimatoppmøtet, COP29 i november.

– Enten det er snakk om å kutte utslipp eller bygge klimavennlige hus er det skrikende åpenbart at finansieringen er det som vil avgjøre om klimakampen lykkes. Dette gjelder omfang, kvaliteten på innsatsen og evnen til innovasjon og fornyelse, sa klimasjefen.

Han la til at uten betydelig mer finansiering vil løftene fra klimatoppmøtet i 2023 raskt svinne hen i enda flere tomme løfter.

Gigantisk omlegging

I en bredt anlagt tale som tok for seg visjonen om suksess i 2050, så vel som hva som må gjøres i de neste to årene, sa Stiell at endringene i de kommende tiårene vil i omfang kunne sammenlignes med den industrielle revolusjon eller framveksten av den digitale økonomien.

Verden er for tiden fullstendig ute av kurs med tanke på å innfri målsettingen som ble vedtatt i Paris i 2015, mente FNs klimasjef. I Paris-avtalen lovet verdens ledere å holde temperaturøkningen under 2 grader over det førindustrielle nivået, fortrinnsvis ikke mer enn 1,5 grad over.

Årene fram mot 2030 er helt avgjørende for å kunne overholde 1,5 gradersmålet, og FNs klimaeksperter anslår at utslippene som varmer opp kloden, må kuttes med rundt 43 prosent innen utgangen av dette tåret.

Øker stadig

Det er riktignok et oppsving i bruken av ren energi fra kilder som sol, vind og batterier, så vel i bruken av elbiler. Men utslippene øker stadig.

Et nøkkelpunkt under klimasamtalene i Baku, så vel som i årsmøtene til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, er hvordan framvoksende økonomier skal håndtere og betale for omleggingen til ren energi.

Mange av disse landene er i dag nedsyltet i gjeld og står overfor en serie alvorlige utfordringer, alt fra inflasjon og tiltakende fattigdom til bekjempelse av stadig hyppigere klimakatastrofer.

Utviklingslandene, med Kina holdt utenfor, trenger 2400 milliarder dollar årlig innen 2030 for å kunne følge opp sine klima- og utviklingsprioriteringer, ifølge FN. Beløpet tilsvarer om lag 25.500 milliarder kroner.