Unio mener en lønnsvekst på 40.000 kroner er mulig i årets lønnsoppgjør
Det nærmer seg tiden for vårens lønnsoppgjør, og hovedorganisasjonen Unio mener det er rom for minst 1 prosents reallønnsvekt i år. Det utgjør nærmere 40.000 kroner.
I fjor fikk frontfagene i industrien, som er førende for nesten alle andre oppgjør, en lønnsramme på 5,2 prosent. Da var prognosen for prisstigning i 2023 på 4,9 prosent, noe som ville gi en reallønnsøkning på 0,3 prosent.
Men slik gikk det ikke – prisene steg med 5,5 prosent, og lønnsoppgjøret endte med redusert kjøpekraft for store grupper av arbeidstakere.
I år mener Unios sjefforhandler at det er rom for en reell lønnsvekt som monner.
– Det er gode tider i industrien. Det er rom for et godt oppgjør. Hvis ikke arbeidstakerne tar det, så er det noen andre som tar det. I år er det rom for minst 1 prosent reallønnsvekst, sier Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby til Aftenposten.
Fredag formiddag presenterer Teknisk Beregningsutvalg (TBU) rapporten som avklarer mye av innholdet for årets lønnsoppgjør, som er et hovedoppgjør. Da får forhandlerne på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden svaret på to viktige spørsmål, nemlig hva lønnsveksten ble i fjor, og hva prisveksten blir i år.
Hvis TBUs prognose for prisstigningen blir 4,5 prosent, betyr det at Unio vil ha minst 5,5 prosents lønnsvekst til alle lønnstakere. I tillegg mener Unio og andre grupper i offentlig sektor at de skal ha mer enn rammen for frontfagene.
– Det er nødvendig på grunn av rekrutteringsproblemene for kvalifiserte sykepleiere og lærere i offentlig sektor. Det er helt nødvendig at rammene er noe høyere, mener Rønning-Aaby.
Forhandlingene starter i midten av mars. Da blir det Fellesforbundet med leder Jørn Eggum i spissen som går først ut i forhandlinger med NHOs Norges Industri.