Våpenleveranser til Ukraina for rundt 40 milliarder euro i året. Det er hva Nato-sjef Jens Stoltenberg håper Nato-landene vil forplikte seg til.
Ukraina trenger løfter om langsiktig støtte, framholdt Stoltenberg da Nato-landenes forsvarsministre samlet seg i Brussel torsdag.
– Hele ideen er å minimere risikoen for hull og forsinkelser, slik vi har sett tidligere i år. Dette er en av grunnene til at Russland nå er i stand til å rykke fram og faktisk okkupere mer land i Ukraina, sier han.
Stoltenberg har i flere måneder jobbet med en plan om å få på plass en mekanisme for å sikre langsiktig støtte til Ukraina.
På nyåret var det mye snakk om et fond på 100 milliarder euro. Men den planen er lagt i skuffen.
I stedet vil Stoltenberg at Nato-landene skal forplikte seg til å gi om lag 40 milliarder euro i året, rundt 460 milliarder kroner, i form av våpenstøtte – en plan som ligner på det norske Nansen-programmet.
Håpet er at en endelig plan skal kunne vedtas på Nato-toppmøtet i Washington i juli.
Sveriges forsvarsminister Pål Jonson tror Stoltenberg vil lykkes.
– Vi hilser dette initiativet velkommen, sier han til NTB.
Sverige kunngjorde nylig at de setter av 25 milliarder svenske kroner i året de neste tre årene til militær støtte til Ukraina.
Sverige går også sammen med Nederland for å øke produksjonen av den svenske stridsvognen CV 90. Nederland skyter inn 400 millioner euro, drøyt 4,6 milliarder kroner.
Ungarn, som hittil har vært en bremsekloss, lover nå ikke å legge ned veto mot planen – så lenge de ikke trenger å bidra.
I tillegg vil Nato overta ledelsen i ad hoc-gruppa Ukraine Defense Contact Group (UDCG), ofte omtalt som Ramstein-gruppa, sier Stoltenberg.
Gruppa har til nå vært ledet av USA.
– Jeg forventer at ministrene vil godkjenne planen om at Nato overtar koordineringen av våpenleveranser etter USA, sa Stoltenberg på vei inn til forsvarsministermøtet.
Grepet anses å være en gardering mot at Donald Trump vinner USA-valget senere i år.
Som et første skritt ble forsvarsministrene torsdag enige om å overlate ansvaret for treningen av ukrainske soldater til Nato.
Den ad hoc-baserte tilnærmingen har også medført at støtten til Ukraina har vært temmelig uforutsigbar. Med Nato-kontroll over UDCG og langsiktige løfter kan støtten bli langt mer forutsigbar.
Stoltenberg sier også at han forventer hardere tiltak mot russisk etterretning i alle medlemsland.
Den siste tiden har det vært en rekke ulike sabotasjeangrep, cyberangrep og desinformasjonskampanjer, påpeker han.
– Forsvarsministrene vil diskutere dette, samt Natos muligheter til å svare. Dette innbefatter tøffere restriksjoner på russisk etterretningspersonell over hele alliansen, sier Stoltenberg.