Våpenleveranser til Ukraina for rundt 40 milliarder euro i året. Det er hva Nato-sjef Jens Stoltenberg håper Nato-landene vil forplikte seg til.

Ukraina trenger løfter om langsiktig støtte, framholdt Stoltenberg da Nato-landenes forsvarsministre samlet seg i Brussel torsdag.

– Hele ideen er å minimere risikoen for hull og forsinkelser, slik vi har sett tidligere i år. Dette er en av grunnene til at Russland nå er i stand til å rykke fram og faktisk okkupere mer land i Ukraina, sier han.

Langsiktig støtte

Stoltenberg har i flere måneder jobbet med en plan om å få på plass en mekanisme for å sikre langsiktig støtte til Ukraina.

På nyåret var det mye snakk om et fond på 100 milliarder euro. Men den planen er lagt i skuffen.

I stedet vil Stoltenberg at Nato-landene skal forplikte seg til å gi om lag 40 milliarder euro i året, rundt 460 milliarder kroner, i form av våpenstøtte – en plan som ligner på det norske Nansen-programmet.

Håpet er at en endelig plan skal kunne vedtas på Nato-toppmøtet i Washington i juli.

Hilser initiativet velkommen

Sveriges forsvarsminister Pål Jonson tror Stoltenberg vil lykkes.

– Vi hilser dette initiativet velkommen, sier han til NTB.

Sverige kunngjorde nylig at de setter av 25 milliarder svenske kroner i året de neste tre årene til militær støtte til Ukraina.

Sverige går også sammen med Nederland for å øke produksjonen av den svenske stridsvognen CV 90. Nederland skyter inn 400 millioner euro, drøyt 4,6 milliarder kroner.

Ungarn, som hittil har vært en bremsekloss, lover nå ikke å legge ned veto mot planen – så lenge de ikke trenger å bidra.

Overtar Ramstein

I tillegg vil Nato overta ledelsen i ad hoc-gruppa Ukraine Defense Contact Group (UDCG), ofte omtalt som Ramstein-gruppa, sier Stoltenberg.

Gruppa har til nå vært ledet av USA.

– Jeg forventer at ministrene vil godkjenne planen om at Nato overtar koordineringen av våpenleveranser etter USA, sa Stoltenberg på vei inn til forsvarsministermøtet.

Grepet anses å være en gardering mot at Donald Trump vinner USA-valget senere i år.

Som et første skritt ble forsvarsministrene torsdag enige om å overlate ansvaret for treningen av ukrainske soldater til Nato.

Den ad hoc-baserte tilnærmingen har også medført at støtten til Ukraina har vært temmelig uforutsigbar. Med Nato-kontroll over UDCG og langsiktige løfter kan støtten bli langt mer forutsigbar.

Russisk etterretning

Stoltenberg sier også at han forventer hardere tiltak mot russisk etterretning i alle medlemsland.

Den siste tiden har det vært en rekke ulike sabotasjeangrep, cyberangrep og desinformasjonskampanjer, påpeker han.

– Forsvarsministrene vil diskutere dette, samt Natos muligheter til å svare. Dette innbefatter tøffere restriksjoner på russisk etterretningspersonell over hele alliansen, sier Stoltenberg.