Det blir helt andre toner når Nato overtar koordineringen av våpenleveransene til Ukraina, ifølge diplomat. Norge hilser tiltaket velkommen.
Det har lenge ligget i kortene, og onsdag vil Nato-toppmøtet formelt vedta at det heretter ikke skal være USA, men Nato som koordinerer våpenleveransene til Ukraina.
– Det vil bety et taktskifte. Fra dag én vil Nato stille krav til medlemslandene om hva de skal bidra med, sier en høytstående NAto-kilde til NTB.
Til nå har støtten vært mer eller mindre ad hoc gjennom den såkalte Ramstein-gruppen som USA har ledet.
Fra norsk side hilses tiltaket velkommen.
– Det blir et mer systematisert arbeid, slår forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) fast overfor NTB.
– Dette sikrer langsiktighet og vil institusjonalisere arbeidet med å støtte Ukraina.
Nato skal blant annet opprette et eget kommandosenter i Wiesbaden i Tyskland med 700 ansatte for å koordinere både leveranser og trening av ukrainske soldater.
Tiltaket regnes som en viktig del av pakken som blir omtalt som «en bro» mot ukrainsk Nato-medlemskap.
Heretter må Nato-landene både rapportere inn hva de har på lager, hva de har sendt, og hva de har av produksjonskapasitet.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) peker på at endringen vil gjøre ting ryddigere.
– Det har vært veldig mye ulik bruk av tall. Når man har snakket om støtte til Ukraina, så har det vært en sammenblanding av hva som faktisk er gitt nå og på sikt, hva som er gaver, hva som er lån. At du får et mer system på lik rapportering, vil gjøre det mer ryddig i forhold til Ukraina, og det vil gi mer innsyn i hva de ulike landene faktisk gjør, sier han til NTB.
– Vi støtter dette veldig, legger han til.
I slutterklæringen fra Nato-toppmøtet, som skal vedtas onsdag, lover Nato-landene også å støtte Ukraina militært med minimum 40 milliarder euro neste år, ifølge Reuters.
Det tilsvarer drøyt 460 milliarder kroner.
Det er likevel et stykke unna den mer mangeårige forpliktelsen som Nato-sjef Jens Stoltenberg har forsøkt å få på plass.