For å finne ut hva som faktisk fungerer i kampen mot klimaendringene, har forskere sett på 1500 ulike måter verdens land har forsøkt å få ned utslippene på.

Svaret var noe dystert: Ikke mange av tiltakene har gjort jobben. Og et vellykket tiltak betyr ofte at noen er nødt å betale, enten ved bensinpumpen eller et annet sted.

I bare 63 av 1500 tilfeller siden 1998, fant forskerne tiltak som førte til betydelige kutt i klimagassutslipp, viser en studie publisert i tidsskriftet Science.

Studien har sett på 25 år med offentlig politikk innen flere sektorer, som energi, transport og bygg- og anlegg, i 41 land over seks kontinenter.

Samspill

– Forskerne viser til at forbud mot kullkraftverk eller biler med forbrenningsmotorer ikke fører til store utslippsreduksjoner når de implementeres alene, heter det fra Potsdam-instituttet for klimaforskning (PIK) som ledet studien sammen med forskningsinstituttet Mercator (MCC).

– Vellykkede tilfeller oppstår bare i samspill med skatte- eller prisinsentiver i godt utformede tiltaksmikser, som vist i Storbritannia innen kullkraftproduksjonen eller i bilpolitikken i Norge, sier forskerne.

Forskerne så på klimagassutslippene og tiltakene for å redusere dem i 41 land mellom 1998 og 2022, og samlet politikken i fire brede kategorier – priser, reguleringer, subsidier og informasjon – og analyserte fire ulike økonomiske sektorer: energi, transport, bygg- og anlegg og industri.

Den peker på 63 vellykkede politiske tiltak med samlede utslippsreduksjoner på mellom 0,6 milliarder og 1,8 milliarder tonn CO2.

Til sammenligning slapp menneskeheten ut 57,4 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2022, ifølge FNs anslag.

Prising

Av de 63 suksesshistoriene ble den største reduksjonen sett i Sør-Afrikas byggesektor, der en kombinasjon av regulering, subsidier og merking av apparater kuttet utslippene med nesten 54 prosent.

Et eksempel på hva som har vist seg å fungere, er i energisektoren i Storbritannia, forteller medforfatter av studien, Nicolas Koch ved Potsdam-instituttet. Der ble det innført en blanding av elleve forskjellige retningslinjer fra og med 2013, inkludert en plan for utfasing av kull, subsidier til fornybar energi og en minimumspris for karbon. Ifølge Koch førte dette nesten til en halvering av utslippene.

– Nøkkelingrediensen hvis du vil redusere utslipp er at du har prising i tiltaksmiksen, sier Koch.

– Dersom subsidier og reguleringer kommer alene eller i en blanding med hverandre, ser vi ikke store utslippsreduksjoner. Men når pris-tiltak kommer inn i miksen, som for eksempel en karbonskatt, vil de gi de betydelige utslippsreduksjonene.

Lommebokens makt

Forskerne fant imidlertid at det som fungerer i rike land, ikke alltid fungerer like godt i lavinntektsland.

Likevel viser den makten lommeboken har når man bekjemper klimaendringer, noe økonomer lenge har mistenkt, sier flere eksperter, klimaforskere og økonomer som berømmer studien.

– Vi kan ikke løse klimaproblemet i rike land før forurenseren betaler, sier Rob Jackson, klimaforsker ved Stanford-universitetet i USA.

– Andre tiltak hjelper, men napper bare i kantene. Karbonprising legger ansvaret på de og det som forårsaker klimakrisen.

– Må gjøre en bedre jobb

Men selv de politiske verktøyene som ser ut til å fungere, lager knapt et hakk i de globale og stadig økende klimagassutslippene.

Dersom alle de største landene på en eller annen måte tok til seg funnene i studien og vedtok politikken som fungerer best, ville det bare krympe FNs «utslippsgap» på 23 milliarder tonn klimagasser med omtrent 26 prosent, viser studien.

Gapet er forskjellen på hvor mye klimagasser verden er på vei til å slippe ut i luften i 2023 og mengden som vil sørge for at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke går over klimamålet.

– Det viser i utgangspunktet at vi må gjøre en bedre jobb, sier Koch.

Interaktiv nettside

Forskerne håper at arbeidet deres vil påvirke klimaplanene som verdens land skal oppdatere og må sende inn til FN innen 2025.

Målet med disse planene er å holde liv i Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader fra førindustrielt nivå.

En interaktiv nettside, kalt « Climate Policy Explorer», skal gi en oversikt over resultatene, analysen og metodene forskerne har brukt, og er tilgjengelig for publikum.

– Våre funn viser at flere tiltak ikke nødvendigvis er lik bedre resultater. I stedet er den riktige blandingen av tiltak avgjørende, sier Koch.

– Langsiktig

Forskerne i studien så etter utslippsreduksjoner på 5 prosent eller mer i ulike økonomiske sektorer i de ulike landene, og fant deretter ut hva som forårsaket reduksjonen.

Michael Grubb ved University College London og Robin Lamboll ved Imperial College London mener dette ikke gir et fullstendig bilde av innsatsen mot klimaendringene.

– Studien ser bare etter tiltak som fører til plutselige reduksjoner, mens de fleste klimatiltak virker mer langsiktig, og det tar mange år å bygge opp grønnere infrastruktur eller levemåter, sier Lamboll.

– Ved å bare fokusere på identifiserbare, store tendensbrudd, går de glipp av virkningen av tusenvis av mindre innsatser globalt, og den kumulative og ofte selvforsterkende effekten av mange mindre tiltak, sier Grubb.

Han erkjenner imidlertid at studien er den mest «sofistikerte» utført til nå.

– Konklusjonen om at større virkninger krever kombinasjoner av ulike tiltak, gir absolutt mening.