Kunstig intelligens (KI) er spådd å kunne gjøre mange arbeidsløse. Nå mener eksperter at KI-teknologien kanskje først og fremst vil endre måten vi jobber på.

Erfaringer hos flere selskaper, som det amerikanske kundeservicefirmaet Alorica eller svenske Ikea, er at innføring av KI-teknologi ikke setter ansatte på gata. Mens noen jobber blir overflødige, er erfaringen deres at KI også skaper nye jobber – for levende mennesker.

Økonom Nick Bunker i selskapet Indeed Hiring Lab understreker at han tror KI vil påvirke mange, mange jobber – kanskje til og med påvirke alle typer jobber – indirekte.

– Men jeg tror ikke det vil føre til massearbeidsledighet. Vi har i løpet av historien sett mange andre store teknologiske hendelser, og de førte ikke til en stor økning i arbeidsledigheten. Teknologi ødelegger, men skaper også. Det vil oppstå nye typer jobber, mener han.

Større effektivitet

KI kan også gjøre ansatte mer effektive.

California-baserte Alorica, som driver kundeservicesentre over hele verden, har tatt i bruk et KI-verktøy for oversettelser. Det gjør det mulig for selskapets ansatte å snakke med kunder på over 200 forskjellige språk og 75 dialekter.

En Alorica-ansatt som for eksempel bare snakker spansk, kan nå behandle en forespørsel fra en kantonesisk-talende person i Hongkong. Selskapet trenger dermed ikke å ansette en som snakker kantonesisk.

Slik er KIs muligheter, men KI kan også være en direkte trussel mot ansatte. Kanskje bedrifter ikke trenger så mange ansatte dersom chatbots kan håndtere arbeidsmengden i stedet? Men hos Alorica reduseres ikke jobber. Det ansetter fortsatt ofte – og mange.

ChatGPT

KI har eksistert i flere tiår allerede og skapt KI-stemme-assistenter som Siri og IBMs sjakkspillende datamaskin Deep Blue. Men KI braste for alvor inn i offentlig bevissthet i 2022, da OpenAI introduserte ChatGPT.

En kunstig intelligent chatbot som du kan spørre om hva som helst. Denne typen KI-verktøy har skapt bekymring for at chatbots vil erstatte frilansskribenter, redaktører, kodere, telefonselgere, kundeservicerepresentanter, advokatfullmektiger og økonomer – for å nevne noen yrker.

– KI kommer til å eliminere mange nåværende jobber og vil endre måten mange nåværende jobber fungerer på, uttalte Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, under en diskusjon ved Massachusetts Institute of Technology i mai.

Men den utbredte antakelsen om at KI-chatboter uunngåelig vil erstatte servicearbeidere, slik fysiske roboter tok mange fabrikk- og lagerjobber, blir trolig ikke så utbredt – ikke ennå, i alle fall. Og kanskje aldri.

Få bevis

Rådet for økonomiske rådgivere i Det hvite hus uttalte i forrige måned at de fant «få bevis for at KI vil påvirke den totale sysselsettingen negativt». Rådgiverne bemerket at historien viser at teknologi vanligvis gjør bedrifter mer produktive, øker økonomisk vekst og skaper nye typer jobber – på kanskje uventede måter.

De siterte en studie i år ledet av den anerkjente økonomen David Autor ved Massachusetts Institute of Technology. Studien konkluderte med at 60 prosent av jobbene amerikanere hadde i 2018, ikke engang eksisterte i 1940. Disse jobbene var skapt av teknologier som dukket opp først senere.

Karriererådgivningsfirmaet Challenger, Gray & Christmas har ikke sett mange bevis på at KI utløser mange permitteringer.

– Jeg tror ikke vi har begynt å se selskaper som sier at de har spart mye penger eller kuttet jobber de ikke lenger trenger på grunn av KI, sier en av firmaets ledere, Andy Challenger.

– Det kan komme i fremtiden. Men vi har ikke sett det til nå, sier han.

Noen yrker er utsatte

Samtidig er frykten for at KI kan utgjøre en stor trussel mot enkelte yrkesgrupper, reell.

Det er det indiske selskapet Dukaan, som også jobber med kundestøtte, et eksempel på. Gründeren Suumit Shah skrøt i fjor av at han hadde erstattet 90 prosent av personalet med chatboten Lina. Selskapet, som hjelper kunder med å sette opp e-handelssider, reduserte responstiden på en henvendelse fra ett minutt og 44 sekunder til «øyeblikkelig».

Det kuttet også den typiske tiden som trengs for å løse problemer fra mer enn to timer til litt over tre minutter.

– Kostnadene ved å tilby kundestøtte falt med 85 prosent, forteller Shah.

– Vanskelig? Ja. Nødvendig? Absolutt, skrev Shah på X, tidligere Twitter.

Dukaan har utvidet bruken av KI til salg og analyser. Verktøyene blir stadig kraftigere.

– Det er som å oppgradere fra en Toyota Corolla til en Tesla. Det som før tok timer, tar nå minutter. Og nøyaktigheten er på et helt nytt nivå, forteller Shah.

Stillingsannonser falt

I en studie i fjor viste forskere ved Harvard Business School, det tyske instituttet for økonomisk forskning og Londons Imperial College Business School ut at stillingsannonser for forfattere, kodere og artister falt i løpet av åtte måneder etter ankomsten av ChatGPT.

En annen studie fra 2023, utført av forskere ved Princeton University, University of Pennsylvania og New York University, konkluderte med at telefonselgere og lærere i engelsk og fremmedspråk hadde de jobbene som var mest utsatt for ChatGPT-lignende språkmodeller.

Men KI betyr altså ikke at du nødvendigvis mister jobben din. KI kan utføre kjedelige rutinejobber og frigjøre folk til å utføre mer kreative oppgaver, tror mange eksperter.

Ikea introduserte for eksempel en kundeservicechatbot i 2021 for å håndtere enkle henvendelser. I stedet for å kutte jobber, omskolerte Ikea 8500 kundeservicemedarbeidere til å håndtere oppgaver som å gi råd til kunder om interiørdesign og håndtere mer kompliserte kundehenvendelser.

ChatGPT svarer

Og spør man ChatGPT om KI vil føre til at mange mennesker mister jobbene sine, er svaret blant annet:

– Ja, KI kan føre til at noen mennesker mister jobbene sine. For eksempel kan KI-teknologi erstatte jobber innen fabrikker, kundeservice, datainntasting og til og med visse administrative oppgaver. Men samtidig kan KI også skape nye jobber. Når nye teknologier tas i bruk, oppstår det ofte nye typer arbeid som vi kanskje ikke kunne forestilt oss på forhånd.

– Så selv om det er sannsynlig at noen jobber vil forsvinne, er det også sannsynlig at nye muligheter vil oppstå. Det viktigste blir å sørge for at mennesker får opplæring og muligheter til å tilpasse seg disse endringene, slik at de kan dra nytte av de nye mulighetene som KI bringer med seg, svarer ChatGPT- nøytralt eller ikke.

I desember var det 18.300 færre som ventet på helsehjelp sammenlignet med desember 2023, opplyser regjeringen, som gir sitt eget «ventetidsløft» æren.

– Nå begynner resultatene fra det systematiske arbeidet i Ventetidsløftet å få merkbar effekt, men vi har fremdeles en stor jobb foran oss, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i meldingen på regjeringens nettsider.

Ventetidsløftet ble lansert i mai 2024. Tallene tyder på at trenden kan ha snudd, med redusert ventetid for ulike fagområder på mellom én til seks dager. For alle fagområdene samlet er ventetiden for påbegynt helsehjelp redusert fra 71 til 69 dager.

Andel fristbrudd for påbegynt helsehjelp er redusert fra 10 prosent til 8 prosent.

– Reduserte ventetider er hovedoppdraget til sykehusene i år, og jeg forventer at alle tiltak som har effekt, tas i bruk og forsterkes. Ansatte og tillitsvalgte skal involveres godt på alle nivåer, og jeg forutsetter at de økte milliardene i sykehusbudsjettene brukes aktivt på å få ventetidene markant ned de neste månedene, sier Vestre.

USAs finanstilsyn SEC fremmer søksmål mot Elon Musk for oppkjøpet av Twitter i 2022. Musk anklages for å ikke ha oppgitt at han eide aksjer i selskapet før han kjøpte det.

Som følge av dette kunne Musk ifølge SEC betale «minst 150 millioner dollar» mindre for aksjer han kjøpte i Twitter enn hvis han hadde oppgitt at han eide mer enn 5 prosent av selskapets aksjer.

Musk kjøpte Twitter i oktober 2022 og endret senere plattformens navn til X.

Musk startet å kjøpe Twitter-aksjer tidlig i 2022, og innen mars samme år eide han mer enn 5 prosent. Da var han ifølge SEC lovpålagt å si fra om eierskapet, noe han ikke gjorde før 4. april, 11 dager etter fristen.

Etter at Musk i april 2022 inngikk avtale om å kjøpe Twitter, forsøkte han å trekke seg fra avtalen. Selskapet saksøkte ham deretter for å tvinge ham til å gjennomføre kjøpet.

SECs nåværende leder Gary Gensler planlegger å trekke seg fra stillingen når Donald Trump tiltrer som president 20. januar, og det er uklart om søksmålet vil fortsette med ny administrasjon. Musk og Trump har blitt nære allierte.

(©NTB)

Lokalstyreleder Terje Aunevik (V) ønsker mer militær velkommen til havområdene utenfor Svalbard. Lederen i Svalbard Arbeiderparti sier på sin side klart nei.

– I takt med den sikkerhetspolitiske situasjonen som er, og med opptrappingen vi ser i Forsvaret på fastlandet, tenker jeg det er naturlig at det også skjer på Svalbard, sier Aunevik til NRK.

Aunevik er ikke alene om å ønske sterkere beskyttelse av Svalbard. Påtroppende USA-president Donald Trumps interesse i å ta over kontrollen på Grønland har reist spørsmål om Svalbard kan være neste på lista.

I den forbindelse har også KrF-leder Dag-Inge Ulstein, som var saksordfører for svalbardmeldingen, tatt til orde for økt militær tilstedeværelse.

Flere ønsker mer militær aktivitet, men leder i Svalbard Ap, Svein Jonny Albrigtsen, sier klart nei. Han mener det vil kunne bidra til mer konflikt og spenning.

En talsperson i det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, har advart om at økt militær tilstedeværelse vil være et brudd på Svalbardtraktaten.

Lokalstyreleder Aunevik mener på sin side at traktaten ikke setter begrensninger for å «gjøre seg kjent i området med fartøy».

Fra tirsdag til onsdag øker strømprisen over hele landet. Østlandet får den høyeste time- og døgnprisen.

På sitt høyeste blir strømprisen på Østlandet mer enn doblet til 301 øre, altså litt over 3 kroner, per kilowattime. Det skjer mellom klokken 8 og 9 onsdag morgen, melder Europower.

Det er imidlertid bare denne timen at strømprisen passerer 2 kroner per kilowattime. Snittprisen for dagen ender på 89 øre per kilowattime på Østlandet.

Også Sørlandet får sin høyeste timepris mellom klokken 8 og 9. Der ligger prisen på 256 øre per kilowattime, mens på Vestlandet blir den høyeste timeprisen på 105 øre.

Lenger nord er situasjonen en annen. Høy magasinfylling presser prisene ned, og i Nord-Norge faller prisen helt ned til 1 øre per kilowattime onsdag. I Midt-Norge faller den til 3 øre per kilowattime.

Togreisende bør få en pendlergaranti som gir dem automatisk refusjon etter hvor mye forsinket togene er på den strekningen de reiser.

De skyhøye forsinkelsestallene på togene må møtes med kraftfulle tiltak. Det mener Naf (Norges Automobil-Forbund), som er opptatt av pendlernes rettigheter i kraft av å være en forbrukerorganisasjon for alle trafikanter.

– Pendlerne må få penger tilbake når togene ikke går som de skal, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf i en pressemelding.

Naf foreslår at refusjonen knyttes til punktligheten og kanselleringer på den strekningen folk reiser – og ikke for den enkelte reise.

– Togpendlerne betaler full pris for et tilbud som ikke svarer til forventningene. Dersom togene ikke når målene for punktlighet, må de reisende få bedre kompensasjon enn i dag, sier Handagard.

Ett av tre tog forsinket eller innstilt

Ett av tre tog var forsinket eller innstilt i fjor. Hittil i år har kun 69,2 prosent av togene kommet i tide i rushtiden i Oslo, ifølge Bane Nors statistikk, langt under målet på 85 prosent. Vel å merke er innstilte tog ikke regnet med i denne statistikken.

Nafs Trafikantbarometer viser at de som reiser med tog, er minst fornøyd med hverdagsreisen av alle trafikantgrupper.

Ved forsinkelser kan man i dag søke 50 prosent refusjon på billetten. På korte strekninger gjelder dette bare hvis toget er mer enn en halv time forsinket. Og man må søke for hver enkel forsinket reise.

Automatisk refusjon

Derfor mener Naf det må innføres en pendlergaranti, hvor de reisende får automatisk refusjon på periodekortet når togene er forsinket.

Ordningen kan virke slik: På en strekning med mål om en punktlighet på 90 prosent, blir det målt en reell punktlighet på 75 prosent. Differansen på 15 prosent danner grunnlag for en 15 prosent refusjon i prisen på periodekortet, foreslår organisasjonen.

USA kom tirsdag fram til en regel som i praksis forbyr kinesiske smartbiler fra det amerikanske markedet. Også russisk teknologi blir berørt.

– Biler i dag er ikke bare stål på hjul, de er datamaskiner, sier handelsminister Gina Raimondo om den nye regelen, som er begrunnet med nasjonal sikkerhetsrisiko og er rettet mot programvare og maskinvare fra verdens nest største økonomi.

– Dette er en målrettet innfallsvinkel som skal sikre at kinesisk- og russiskprodusert teknologi holdes unna amerikanske veier, sier Raimondo.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 46,2 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,049 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 9,01 øre høyere enn tirsdag og 49,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 1,049 kroner per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 64,4 øre høyere enn tirsdag og 8,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,44 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,049 kroner, dekkes 26,9 øre.

Minsteprisen blir på 36,9 øre per kWh mellom klokken 22 og 23.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,5 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 5,5 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 0,8 øre høyere enn tirsdag og 89,01 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 5,5 øre per kWh er mellom klokken 12 og 13. Den er 0,1 øre lavere enn tirsdag og 1,072 kroner lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 16,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,2 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,1 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 10,5 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 1,3 øre høyere enn tirsdag og 89,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 10,5 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,1 øre høyere enn tirsdag og 1,029 kroner lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 26,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 3,04 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 77,6 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 2,56 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 38,1 øre høyere enn tirsdag og 19,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 2,56 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 2,12 kroner høyere enn tirsdag og 1,29 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 3,33 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,56 kroner, dekkes 1,62 kroner.

Minsteprisen blir på 42,08 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.