Det er en tid for alt, men det blir vemodig å forlate Nato, sier avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg.
– Det har vært viktige og meningsfylte år. Det er en epoke i mitt liv som nå er over. Men jeg gleder meg til å komme hjem, sier Stoltenberg til NTB.
1. oktober har han sin siste arbeidsdag i Nato-hovedkvarteret i Brussel. Hva han skal gjøre når han kommer hjem, sier han foreløpig lite om.
– Vel. Jeg har permisjon fra jobben som førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, svarte Stoltenberg da han fikk spørsmålet på et folkemøte i regi av Den norske Atlanterhavskomité i Oslo rådhus torsdag – til latter fra den nær fullsatte salen.
Det er over ti år siden Stoltenberg i januar 2014 sa ja til å bli Natos nye generalsekretær.
– Nei, svarte Stoltenberg kontant på spørsmålet fra Atlanterhavskomiteens Kate Hansen Bundt om jobben ble slik han tenkte.
– Jobben er blitt en helt annen enn det jeg hadde tenkt meg. Det som har preget disse ti årene, er en verden som er blitt farligere og mer uforutsigbar. Det er den dårligere nyheten. Den gode nyheten er at Nato er blitt sterkere, sier Stoltenberg.
Han peker blant annet på at siden han tok over, har antallet Nato-medlemmer som bruker to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar økt fra tre til 23.
I tillegg har som kjent tallet på Nato-medlemmer økt til 32 med Finland og Sveriges inntreden.
Samme år som Stoltenberg inntok sjefsstolen i Nato, gikk Russland inn i Ukraina og annekterte Krim-halvøya.
De siste to og et halvt årene har Ukraina-krigen dominert arbeidet i Nato.
Men Stoltenberg er svært varsom med å komme med noen betraktninger om hvilket utfall krigen vil få.
– Det er så veldig vanskelig å spå, erkjenner han og viser til at i krigens første dager var den rådende oppfatningen at Kyiv ville falle i løpet av kort tid.
– Vi undervurderte Ukraina, men det er også Ukrainas store seier. De har greid det ingen trodde var mulig i starten. Putin undervurderte også oss og vår evne og vilje til å støtte Ukraina, slår Stoltenberg fast.
– Men om Ukraina kommer til å overleve som en selvstendig, demokratisk nasjon, er i veldig stor grad avhengig av oss.
Samtidig er han nokså trygg på at støtten til Ukraina vil fortsette.
– Ingen kan garanterer noe på vegne av 32 demokratier. Men jeg er nokså trygg på at støtten fortsetter. Det er i vår interesse at Ukraina overlever, sier Stoltenberg.
Både på folkemøtet og på et pressemøte i etterkant fikk Stoltenberg spørsmål om et er grunn til å frykte atomvåpentruslene fra Russland.
– Russerne har jo truet med det hele tiden, men har ikke tatt dem i bruk. De forstår at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes, sier Stoltenberg.
– Men vi kan ikke akseptere en verden der atommakter som Russland kan true med bruk av atomvåpen og så ta seg til rette i ly av den type trusler. Da vil vi leve i en veldig farlig verden, der internasjonal rett vil bli brutt i et mye større omfang.
Stoltenberg mener også at Russland og Kina trolig vil støtte hverandre om det blir krig i Europa og/eller i Asia.
– De har underskrevet en pakt, en avtale, rett før fullskalainvasjonen av Ukraina, der de lovet hverandre partnerskap uten begrensninger. Et tettere politisk og militært samarbeid betyr at vi må være forberedt på at i en framtidig storkonflikt vil Russland og Kina være allierte, stå sammen, sier Nato-sjefen.
Om få dager setter statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kurs mot Kina.
– Man må ikke være naiv, men samtidig kan vi ikke boikotte Kina. Vi må snakke med Kina om mange saker. Alt fra sikkerhet til klimaspørsmål. Man kan ikke isolere Kina, men man må være bevisst hva slags makt det er. Kina er et diktatur, sier Stoltenberg.