EUs nye energikommissær, danske Dan Jørgensen, vil ha kraftige kutt i bruken av olje og gass – om han blir godkjent. Det uroer ikke energiminister Terje Aasland.
Blant tingene Jørgensen lover å gjennomføre i løpet av sine første 100 dager, er å legge fram en plan for hvordan olje og gass kan nedskaleres og fases ut helt.
Det går fram av Jørgensens skriftlige svar til EU-parlamentet i forbindelse med godkjenningsprosessen av de nye kommissærene.
Blant verktøyene Jørgensen vil ta i bruk, er kraftige kutt i subsidiene til olje og gass.
– Jeg vil legge fram et rammeverk for å nedskalere og fase ut bruken av subsidier til fossile brensler, skriver han.
Tanken er å gjøre det så dyrt å bruke olje og gass at alternativene blir mer fristende.
Etter Russlands invasjon av Ukraina har Norge seilt opp som den største leverandøren av gass til EU. Norsk gass utgjør nå rundt en tredel av EUs gassimport.
Energiminister Terje Aasland (Ap) er imidlertid ikke uroet over signalene fra Jørgensen.
Det vil i liten grad hemme norsk olje- og gassproduksjon fordi EU er avhengig av å importere langt mer olje og gass enn Norge kan levere, sier Aasland til NTB.
– De vil forbli helt avhengige av norsk olje og gass, selv om de klarer å redusere bruken i tråd med klimamålene, slår han fast.
Han viser i tillegg til Draghi-rapporten om EUs konkurransekraft.
– Den foreslår at EU bør inngå langsiktige avtaler om gassleveranser med Norge, og at rørgass bør bli foretrukket, sier Aasland.
Uttalelsene vekker reaksjoner i MDG, som lenge har tatt til orde for en utfasingsplan for olje- og gassproduksjonen i Norge.
Regjeringen er totalt i utakt med signalene som nå kommer fra EU, raser MDG-leder Arild Hermstad.
– Aasland bør merke seg at EUs ny energikommissær tar til orde for en sluttdato for olje og gass. Det er all grunn til å tro han mener alvor, sier han til NTB.
MDG-lederen peker på at Jørgensen er en av arkitektene bak en koalisjon av land som vil slutte med olje og gass. Hermstad lover å følge opp saken på Stortinget.
– Energiministeren må svare på hvordan han kan forene det som ser ut til å bli EUs nye ambisjoner, med en norsk energipolitikk som går motsatt vei av det vår største gass- og oljekunde foretar seg.
Jørgensen sier at han først og fremst vil ha kutt i importen av russisk gass til EU.
Samtidig har importen av russisk gass økt, til tross for at EU-landene i mars ble enige om å få slutt på slik import.
I årets første halvår ble det importert 13 prosent mer russisk gass enn på samme tid i fjor, ifølge nyhetsbyrået TT.
Belgia, Hellas, Nederland, Finland, Spania og Bulgaria fortsetter å kjøpe russisk gass via rørledninger gjennom Belarus, Ukraina og Tyrkia.
Jørgensen overtar samtidig porteføljen til EUs avtroppende energikommissær Kadri Simson, som har lagt hardt press på Norge for å innlemme EUs ren energi-pakke fra 2018, deriblant det omstridte fornybardirektivet.
Jørgensen omtaler ikke dette direkte i sitt svar til parlamentet, men skriver:
– Full implementering av ny energirelatert lovgivning er en politisk prioritet.
Norge er alene om motstanden mot fornybardirektivet blant EØS-landene. Men her skal det være full splid i regjeringen: Mens Arbeiderpartiet er for, er Senterpartiet imot.
Jørgensen skal gjennom en muntlig høring i EU-parlamentet 5. november. Dersom han blir godkjent, noe som regnes som sannsynlig, blir han også historiens første boligkommissær i EU.
Jørgensen vil blant annet legge fram en ny plan for å sikre rimelige boliger i EU. Den vil bli den første i sitt slag. I dag er om lag én million europeere hjemløse – og antallet øker.
I løpet av de første 100 dagene vil han også legge fram en handlingsplan for å sikre rimelig energi til både husholdninger og industrien.
Nord-Korea har skutt opp det som trolig er en ballistisk rakett, oplyser japanske og sørkoreanske myndigheter.
Både det sørkoranske nyhetsbyrået Yonhap, som siterer landets militære, og den japanske kystvakten, kommer med opplysningen.
Raketten ble skutt opp fra Nord-Koreas østlige kyst, med retning øst over havet, ifølge meldingene.
Color Lines avganger med Superspeed-ferjene til og fra Kristiansand og Larvik torsdag er innstilt, melder Fædrelandsvennen.
Avisa skriver at det torsdag i Skagerrak vil blåse opp til sterk kuling fra sørvest med vindkast på 24 meter per sekund, ifølge Meteorologisk institutt.
Avgangene fra Larvik og Kristiansand klokka 8 er innstilt.
Også i Hirtshals i Danmark vil vindkastene være kraftige, og avgangene fra Hirtshals til Larvik og Kristiansand torsdag ettermiddag er også kansellert.
Også fredag meldes det om kraftig vind, men det er foreløpig ingen kanselleringer.
Microsoft forbedret resultatet med 11 prosent og endte med et overskudd på 24,7 milliarder dollar i forrige kvartal. Det var bedre enn markedet hadde ventet.
Per aksje gir det et overskudd på 3,30 dollar, mens analytikerne hadde ventet et resultat på 3,10 dollar per aksje.
Omsetningen endte på 65,6 milliarder dollar – snaut 720 milliarder kroner – i månedene juli til september, som er første kvartal i 2025 i IT-gigantens forskjøvede regnskapsår.
Det er 16 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og også omsetningen overgikk analytikernes forventninger. De hadde peilet seg inn på 64,6 milliarder dollar.
Microsoft rapporterer ikke inntektene fra kunstig intelligens (KI) separat, men selskapet sier de har implementert denne teknologien og KI-assistenten Copilot i alle sine forretningsområder, ikke minst i skytjenesten Azure.
Meta, som blant annet eier Facebook og Instagram, presenterte et overskudd på 6,03 dollar per aksje onsdag, bedre enn forventningene i markedet.
Analytikernes prognoser lå i gjennomsnitt på et overskudd på 5,25 dollar per aksje.
Omsetningen for sosiale medier-giganten årets tredje kvartal ble 40,6 milliarder dollar, som tilsvarer rundt 445 milliard kroner med dagens kurs. Det er marginalt høyere enn markedets prognose på 40,3 milliarder dollar i omsetning.
Selskapet varslet også at de venter et sterkt annonsesalg i forbindelse med julen, og at de derfor venter at omsetningen også i fjerde kvartal blir høyere enn markedet forventer.
Likevel falt Meta-aksjen med 2,5 prosent i ettermarkedshandelen etter at tallene ble lagt fram.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller Nord-Koreas innblanding i krigen i Ukraina en «uprovosert og aggressiv handling» og «en svært alvorlig utvikling».
Uttalelsen fra utenriksministeren kommer i forbindelse med at de nordkoreanske soldatene som har kommet til Russland, ble tatt opp i et møte i FNs sikkerhetsråd onsdag.
– Det er en svært alvorlig utvikling at flere tusen nordkoreanske soldater nå befinner seg i Russland, og at mange av dem skal være på vei for å kjempe på Russlands side i den ulovlige angrepskrigen mot Ukraina, sier Eide i en uttalelse.
– Nord-Koreas involvering i krigen er en uprovosert og aggressiv handling. At Russland nå setter soldater fra et tredjeland inn i krigen mot Ukraina utgjør en alvorlig opptrapping som ytterligere undergraver europeisk sikkerhet, fortsetter han.
Han sier Russland med dette viser tydelige at de ikke søker fred, men destabilisering og ødeleggelse.
Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia sier imidlertid at meldingene om de nordkoreanske soldatene er blank løgn.
Tettere militært samarbeid mellom Russland og Nord-Korea gjør også situasjonen på den koreanske halvøya mer uforutsigbar, mener Eide.
– Det har i lang tid vært kjent at Nord-Korea forsyner Russland med missiler og tilhørende materiell. Dette er klare brudd på sanksjonsregimet FNs sikkerhetsråd har vedtatt mot Nord-Korea, og som Russland selv var med på å etablere.
Utenriksministeren sier det er høyst relevant at Sikkerhetsrådet tar opp spørsmålet, men forventer samtidig at Russland vil blokkere alle forsøk på reaksjon fra rådets side.
FN-ambassadør Nebenzia avviser overfor Sikkerhetsrådet at samarbeidet med Nord-Korea er i strid med folkeretten.
– Jeg vil understreke at samarbeidet, både militært og på andre områder, er i tråd med folkeretten. Det er ikke rettet mot noe tredjeland, sier han
Det tyske bilkonsernet Volkswagen sier de har bedt de ansatte gå ned 10 prosent i lønn. Fagforeningen frykter nedleggelse av flere fabrikker.
I en uttalelse avviser VWs forhandlingsleder Arne Meiswinkel fagforeningenes krav om høyere lønn. Han sier selskapet heller ser et lønnskutt på 10 prosent som en brekkstang for å sikre videre investeringer i fremtiden for «fortsatt å være konkurransedyktige og dermed sikre arbeidsplasser».
Selskapet vil også kutte i noen av spesialordningen til de ansatte, sier Meiswinkel etter sju timer med samtaler ved hovedkvarteret i tyske Wolfsburg. Likevel vil selskapet fortsatt være en attraktiv arbeidsgiver, mener han.
Thorsten Gröger, som forhandler for fagforeningen IG Metall, beskriver selskapets krav som en uakseptabel «giftliste» og «frekk grafsing i de ansattes lommer».
Han legger til at ledelsens uttalte mål om å beskytte arbeidsplasser og fabrikker gjør at et brudd i samtalene har blitt unngått så langt. VW nevnte ikke oppsigelser eller nedleggelser i sin uttalelse, men ifølge IG Metall er dette fortsatt på bordet.
21. januar blir det flere krav til tollklarering for varer i transitt gjennom EU-land. Det kan føre til problemer for godstrafikken mellom Sør- og Nord-Norge.
Det fraktes 25 millioner tonn gods mellom landsdelene gjennom Sverige hvert år, skriver NRK.
I dag må alle slike forsendelser ha et eget tollnummer, og samtlige togvogner må være plombert på ferden gjennom Sverige. I januar 2025 innfører det svenske Tullverket krav om varebeskrivelse med tolltariffnummer for hver enkelt vare, i tråd med tolldirektivet som ble vedtatt av EU i desember 2019.
Det er ikke lett for bransjen. Og det kan føre til problemer for godstrafikken.
– Vi står overfor en massiv overføring av gods fra bane til vei for varer til Nord-Norge. Dette vil gå utover vareleveringen og postleveringen i Nord-Norge. Alt av transportkostnader vil øke, og forbrukerne i Nord-Norge må ta regningen, sier administrerende direktør Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport.
Norske tollmyndigheter har kontakt med svenske myndigheter om saken, men er foreløpig ikke enige om en løsning.
Flere pasienter er ikke blitt satt på ventelister slik de skal på grunn av en feil i Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal.
Fredag i forrige uke ble det oppdaget en feil i Helseplattformen som har ført til at Helse Møre og Romsdal ikke har hatt tilstrekkelig oversikt over en gruppe på 291 pasienter.
På grunn av feilen med de interne henvisningene i sykehusene, har flere av disse pasientene ikke blitt satt opp på ventelister for videre oppfølging, skriver Helseplattformen i en pressemelding.
Konstituert administrerende direktør Siri Berg beklager feilen. Kartleggingsarbeidet knyttet til hver enkelt pasient er i gang, og systemet for overvåking ble forbedret for å fange opp eventuelle nye feil samme dag.
– Det er iverksatt tiltak for å hindre at tilsvarende feil kan skje i Helse nord-Trøndelag som skal ta i bruk Helseplattformen 9. november i år, skriver de.
Innføringsleder Henrik Erdal i Helse Møre og Romsdal beklager også at feilen har rammet pasienter som venter på oppfølging hos dem. Han legger til at det er for tidlig å si om feilen medfører negative konsekvenser for hver enkelt pasient. Helseforetaket skal kontakte de berørte fortløpende.
Statsforvalteren er varslet om avviket.
Det skandaleombruste journalsystemet Helseplattformen fikk i forrige uke sterk kritikk av Riksrevisjonen for å ha satt pasientsikkerheten i fare i Helse Midt-Norge. Frp-leder Sylvi Listhaug sier blekket ikke engang rakk å bli tørt før den nye feilen dukket opp.
– Det verste med feilen er at lignende feil med pasienter som har forsvunnet fra ventelister er avdekket tidligere. Da må en stille spørsmålet hvordan pasientene kan stole på journalsystemet, sier Listhaug.
Hun sier regjeringen og Høyre må vurdere Frps forslag om å stanse videre utrulling og vurdere alternative løsninger.
– Det er på tide å innse at det ikke er innføringen som er problemet, men selve Helseplattformen. Nå må helseministeren gripe inn, og pålegge Helse Midt Norge å vurdere andre alternative løsninger, sier Frp-lederen.
Politikere i den russiske regionen Vologda vil innskrenke alkoholsalget til bare to timer per dag i håp om å få bukt med en «forferdelig» dødsstatistikk.
Guvernør Georgij Filimonov sier 71 prosent av dødsfallene blant menn i arbeidsfør alder er alkoholrelatert, inkludert skrumplever og hjerteproblemer.
– I løpet av ett år har antall tilfeller av alkoholisme økt med 30 prosent. Dette er et forferdelig bilde, sa Filimonov i et åtte minutter langt innlegg på Telegram. Han sier lovforslaget om begrensninger i alkoholsalget er et hastetiltak for folkehelsen i regionen, som ligger nord for Moskva.
– Vi kan ikke bare stå og se på at våre landsmenn dør. Dersom befolkningen dør ut, som i en krig, hvem skal erstatte dem, spør han i innlegget.
Lovforslaget, som nå er til behandling hos regionens folkevalgte, går ut på at butikker kun skal få selge alkohol mellom klokken 12 og 14 på hverdager. Salgstidene i helger og høytider blir ikke berørt.
Dersom forslaget blir vedtatt, trer de nye bestemmelsene i kraft 1. mars neste år. Alkoholforbruket i Russland har tradisjonelt vært blant det høstere i Europa, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon. Både russiske og sovjetiske ledere har hatt begrenset suksess med tidligere forsøk på å endre folks drikkevaner.
Folketall og demokrati er blitt viktige temaer i Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Forrige uke ble det kjent at fødselstallene er på det laveste nivået på et kvart århundre. Ifølge offisiell statistikk viste en forventet levealder på 73,1 år i fjor, mens den for EU-borgere ligger på 81,5 år.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kunngjorde under et besøk i den ukrainske havnebyen Odesa at Norge øker støtten til det ukrainske luftforsvaret.
Milliardtilskuddet gjøres gjennom den amerikanske Jumpstart-mekanismen. Regjeringen vil legge fram saken formelt for Stortinget senere i høst.
Norge skal donere seks F-16 i løpet av 2024 og 2025 og har bidratt til opplæringen av ukrainske piloter og støttepersonell i Danmark.
– Et fungerende luftforsvar forutsetter også våpen og at flyene blir vedlikeholdt. Det er blant annet behov for finansiering av drift og vedlikehold av de donerte flyene. Både piloter og bakkemannskap må trenes og utdannes, slik vi har bidratt til i Danmark, og et helt system for understøttelse må på plass. Dette vil Norge bidra til, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding.
Han besøkte den ukrainske havnebyen Odesa 29.–30. oktober, hvor han gjennomførte møter med den ukrainske forsvarsministeren Rustem Umerov og den ukrainske viseministeren for strategisk industri, Anna Gvozdiar.
På agendaen sto den videre støtten til Ukraina, og muligheter for støtte til ukrainsk forsvarsindustri. Gram besøkte også forsvarsindustribedrifter i Odesa.