Produksjonen av vognkort hos Statens vegvesen er forsinket grunnet en teknisk feil.

– Vi har full forståelse for at dette vil skape utfordringer for kjøretøyeiere og beklager situasjonen som har oppstått, sier seksjonsleder Heidi Øwre i Statens vegvesen i en pressemelding.

Normal produksjon og utsendelse av vognkort forventes gjenopptatt tirsdag i neste uke.

Vegvesenet informerer EU/EØS-land om situasjonen som har oppstått, men sier de ikke kan garantere for at landene godtar kjøring med kun medbrakt midlertidig vognkort.

Greske myndigheter planlegger å sette inn rekordmange brannfolk for å bekjempe det de tror kan bli nok en sommer med ødeleggende skogbranner.

Myndighetene viser til et klima i stadig endring og fjorårets voldsomme flammehav som slukte store områder og kostet flere liv.

Klimaendringer har ført til mer ekstremvær i verden, og fjoråret var det varmeste som hittil er registrert, ifølge Verdens meteorologorganisasjon (WMO). Det var også Hellas' varmeste sommer noensinne.

I Hellas har somrene blitt stadig varmere og tørrere, og raskt skiftende vind fører til at skogbranner sprer seg fort og er vanskelige å slokke når de først har startet.

Myndighetene setter inn rundt 18.000 brannfolk under årets skogbrannsesong, det høyeste antallet hittil, opplyser Giannis Kafalogiannis, minister for samfunnssikkerhet og klimakrisen.

I tillegg vil tusenvis av frivillige stå parat, skulle det verste skje.

Hellas er et av nordmenns favorittland, og over 300.000 nordmenn velger et gresk reisemål i sommerferien.

Skogbrannsesongen i Hellas er mellom 1. mai og 31. oktober.

Vinterens influensautbrudd er over, men det kommer fortsatt noe smitte fram mot sommeren, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport om luftveisinfeksjoner.

Gjennomgangsmelodien i rapporten fra FHI er at det aller meste er i tråd med normalen for årstiden.

Det er økende forekomst av rhinovirusinfeksjon, mens det altså er mye mindre influensa og også nedadgående forekomst av RS-virus.

Det er også svært lav andel positive koronaprøver, rundt 1 prosent over en niukersperiode.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,28 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,18 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 65,3 øre, i Nord-Norge blir den 3,9 øre, og i Vest-Norge blir den 61,8 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,82 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 17 og 18 i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 58,5 øre, Sørvest-Norge 62,2 øre, Midt-Norge 13,6 øre og Vest-Norge 45,7 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,4 kroner per kWh og 1,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,53 kroner per kWh og 78,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Et titalls tonn fisk og kongekrabbe er beslaglagt, og politiet har siktet til sammen 13 personer og åtte selskaper for fiskerikriminalitet.

Politiet har siden onsdag jobbet med avhør av de siktede samt vitneavhør. Ni av de siktede er avhørt og løslatt etter avhør, skriver politiet i en pressemelding.

– Ingen av de siktede erkjenner straffskyld. Samtidig mener politiet at flere av dem gjennom sine forklaringer har knyttet seg til forhold som er ulovlige og kan medføre straffansvar, sier politiinspektør Morten Daae i Finnmark politidistrikt i pressemeldingen.

Under ransakingene onsdag ble det funnet store mengder fisk og kongekrabbe.

– Det er snakk om et titalls tonn med fisk og kongekrabbe, både fryst og levende krabbe, som nå ettergås i forhold til rapportert fangst, ilandføring, samt knyttet til fangstdatoer og fredningsperioden for kongekrabbe, sier Daae.

Politiet fant også en stor mengde kongekrabbe og laks som var utgått på dato og lagret på samme sted som ferskt råstoff. Mattilsynet er varslet om dette.

Selskapene mistenkes for betydelig underrapportering av ilandføring og salg både hva gjelder mengde og art.

– Vi etterforsker hele næringskjeden fra fiskere til oppkjøpere for å få et helhetlig bilde over hvordan dette har foregått. Dersom noen har behov eller har informasjon som de ønsker å dele med politiet, ber vi om at de tar kontakt.

Raketten som tok livet av minst ni personer i et russisk angrep mot Ukrainas hovedstad Kyiv natt til torsdag, var fra Nord-Korea, sier en ukrainsk kilde.

Det skal dreie seg om en nordkoreansk KN-23 ballistisk rakett, sider kilden i det ukrainske militæret til Reuters.

Nord-Korea har av både Ukraina og andre land blitt anklaget for å levere raketter, artilleri og ammunisjon – i tillegg til soldater – til Russland, som bruker det i krigføringen mot Ukraina.

Minst ni personer er drept og 63 såret i det russiske rakettangrepet mot Kyiv natt til torsdag. Angrepet er et av de dødeligste mot den ukrainske hovedstaden siden starten av krigen.

Teslas salg i EU falt videre i første kvartal. Registreringene sank med 45 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser nye tall fra en bransjeforening.

Tallene kommer fra Den europeiske bilprodusentforeningen (ACEA).

Nedgangen for bilselskapet til milliardæren og Trump-støttespilleren Elon Musk er likevel noe mer dempet enn i starten av året. I januar og februar falt registreringene med 49 prosent sammenlignet med året før.

Volkswagen-konsernet meldte om en liten økning på rundt 5 prosent, mens BMW hadde en beskjeden vekst på 0,4 prosent. Mercedes-Benz opplevde derimot en nedgang på 6,2 prosent.

Totalt sett falt antall nyregistreringer av biler i EU med 1,9 prosent i første kvartal. Elbiler hadde imidlertid en vekst på 23,9 prosent og nådde en markedsandel på 15,2 prosent.

De som reiser med tog, er minst fornøyde, og syklistene er mest fornøyde med hverdagsreisene sine, viser en ny måling fra Naf.

Siden 2021 har antallet som er fornøyde med å bruke tog til jobben, blitt stadig færre. Ifølge Nafs trafikkbarometer fra 2025 svarer bare 58 prosent av togreisende at de er fornøyde eller svært fornøyde med toget. I 2021 svarte til sammenligning 64 prosent at de var fornøyde.

– Skyhøye tall for forsinkede og innstilte tog de siste årene gir klare utslag i hvor fornøyde folk er, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf.

Syklistene, både med eller uten elektrisk drahjelp, er den gruppen som er mest fornøyd med dagligreisene sine. Blant elsyklistene svarer om lag 77 prosent at de fornøyde, mens de som bare tråkker med muskelkraft, ligger noen prosentpoeng lavere på tilfredsheten.

Blant dem som bruker apostlenes hester, er imidlertid like mange fornøyde som blant dem som bruker bilen, omtrent 73 prosent.

Blant alle som har svart på undersøkelsen, sier 72 prosent at de er fornøyde med hverdagsreisen sin.

– Disse tallene forteller oss at akkurat nå må politikerne finne tiltak som virker for å gi de togreisende en bedre hverdag, sier Handagard.

SV, Rødt og KrF mener milliardinvesteringer som trengs i kraftnettet, må inn på statsbudsjettet. Frp åpner for å se på alternativ finansiering av utbyggingen.

Rødts Sofie Marhaug mener ifølge Klassekampen at det er et nettleiesjokk i vente.

– Når det gjelder sentralnettet, må en inn og finansiere mer av det med offentlige midler, sier Marhaug, som sitter i energikomiteen på Stortinget.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad kaller nettleie en av de mest usosiale utgiftene, siden den er vanskelig for folk å velge bort.

– Det logiske vil være at nettutbyggingen er en post på statsbudsjettet. På den måten vil det bli reelle prioriteringer, sier han.

SVs Lars Haltbrekken trekker fram at det i deler av landet mangler kraft fordi flyten er for dårlig.

– Industrien er urolig, forbrukerne er urolige, og jeg deler uroen deres, sier han.

Ifølge Frps Marius Arion Nilsen, som også sitter i energikomiteen, åpner partiet for å se på alternative måter å finansiere nettutbyggingen.

President Xi Jinping sier at Kinas kamp mot klimaendringene vil fortsette i samme tempo som før selv om verdenssituasjonen er i endring.

Mens president Donald Trump har vendt ryggen til de internasjonale forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen og har trukket USA fra Paris-avtalen, varsler Kina at de vil opprettholde innsatsen.

– Uansett hvordan den internasjonale situasjonen endrer seg, kommer ikke Kinas innsats for å bekjempe klimaendringer til å gå saktere, sa Xi da han onsdag deltok på et digitalt klimatoppmøte i regi av Brasil og FN.

Han sa også at Kina i forkant av COP30 – som holdes i Brasil i november – skal kunngjøre hvor store utslippskutt landet vil forplikte seg til fram mot 2035. Kuttene kommer til å omfatte alle klimagasser, ikke bare CO2, ifølge Xi.

Uttalelsene ble samme dag gjengitt av den kinesiske rikskringkastingen CCTV.

En rekke toppledere deltok på onsdagens digitale møte, blant dem Frankrikes president Emmanuel Macron, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og de to EU-toppene Ursula von der Leyen og Antonio Costa.

FNs generalsekretær António Guterres var også med. Han fastslo at det ikke finnes noen regjering eller gruppe som kan stanse overgangen til fornybar energi.

– Fornybar energi er århundrets økonomiske mulighet. Annerledes tenkende og de med interesser i fossil energi, kan forsøke å stå i veien. Men som vi hørte i dag, verden går framover. Den går framover i full fart, sa Guterres etter møtet.