Togene er ikke punktlige nok, erkjenner Bane Nor. Konsernsjef Thor Gjermund Eriksen peker på økt trafikk og for lite ressurser til vedlikehold som årsaker.

Riksrevisjonen retter kritikk mot Bane Nor og Samferdselsdepartementet i en rapport som ble lagt fram torsdag. I den trekkes det fram at hvert fjerde persontog i Norge var forsinket eller innstilt i fjor.

«Konklusjonen overrasker ingen: for få tog går i rute», heter det i en pressemelding fra Bane Nor torsdag.

Tålmodighet

– Alle ønsker en bedre punktlighet enn det vi har i dag. Men for å oppnå det, så må vi ha litt tålmodighet. For vi må gjøre mer vedlikehold. Vi må oppgradere jernbanen. Vi må fullføre en del av de infrastrukturprosjektene som er i gang, sier Thor Gjermund Eriksen til NTB.

Alle dem som ventet en ydmyk Bane Nor-sjef etter Riksrevisjonens kritiske rapport om punktlighet og etterslep av vedlikehold, fikk torsdag ettermiddag møte noe helt annet.

Eriksen sier det er en betydelig ubalanse i målsettingen om å satse på flere tog samtidig som man også skal ha bedre utbedring av infrastrukturen.

Kjent problemstilling

– Riksrevisjonen peker på en kjent problemstilling. Politikerne har bevilget mye til jernbane de siste årene, men det meste av dette har vært øremerket til de store utbyggingsprosjektene. Det har gått mye mindre til vedlikehold og fornyelse, sier Eriksen.

Videre peker Bane Nor på at antall avganger har økt betydelig, og at kapasiteten er sprengt på flere strekninger. Videre heter det at trafikkmengden gjør at gammel jernbane blir slitt raskere enn Bane Nor får vedlikeholdt den, noe som har ført til stadig større etterslep.

– Det å øke trafikken, få flere til å reise tog, og det har jo også skjedd i stor grad i ti år. Men det målet er i konflikt med ønsket om å drive vedlikehold og oppgradering. For da det er ikke mulig å jobbe på skinnene. Det er faktisk så praktisk hvis det går tog hele tiden, sier Eriksen.

Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at hvert fjerde persontog og hvert tredje godstog ikke var i rute fjor, Eriksen kan ikke love noen snarlig bedring heller. Bane Nor har et mål om 90 prosents punktlighet. Dette målet tror han ikke de greier.

– Jeg må være ærlig nok til å si at det tror jeg ikke vi når. Så kan det være sunt for mange å ha mål å strekke seg etter, men det må gjøres en jobb i årene som kommer for å nå det, sier han

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller det russiske angrepet med en ny mellomdistanserakett en klar og alvorlig opptrapping av krigen.

I et innlegg på X skriver Zelenskyj at angrepet viser at Russlands president Vladimir Putin ikke har noen interesse av fred.

– Verden må reagere. Akkurat nå har det ikke vært noen kraftig reaksjon fra verden, skriver han og viser til at angrepet er en åpenbar og alvorlig økning av både omfang og brutalitet i krigen.

Han kalte rakettangrepet et nytt steg i opptrappingen etter at Russland har satt inn nordkoreanske soldater i krigen mot Ukraina.

Putin bekreftet torsdag at de for første gang hadde brukt en ny ballistisk mellomdistanserakett i et angrep på byen Dnipro, og han truet med bruke raketten i nye angrep.

Putin sa at han tok i bruk den nye raketten som et svar på at USA og andre vestlige land åpnet for at Ukraina kan bruke langtrekkende våpen i angrep på Russland

– Denne opptrappingen, framprovosert av Vesten, gjør at den regionale konflikten i Ukraina antar globale dimensjoner, hevdet han.

Putin sa videre at Russland dermed har rett til å ramme militære mål i stater som har gitt Ukraina våpen som brukes i angrep på Russland.

Det nordvestlige USA er rammet av en kraftig storm som har dumpet rekordmengder med snø og regn fra San Francisco til Seattle.

To mennesker har mistet livet, hundretusener er uten strøm, og meteorologene varsler mer flom og jordskred. Flere titalls flyavganger er innstilt i San Francisco.

I delstaten Washington er over 320.000 mennesker uten strøm, særlig i Seattle-området, mens gater ryddes for nedfalne kraftledninger, trær og greiner. Strømleverandørene sier at strømbruddene som startet tirsdag, kan vare til lørdag.

I områdene nord for San Francisco utvidet myndighetene et flomvarsel etter at regionen ble utsatt for årets kraftigste såkalte atmosfæriske elv – en lang strøm av fuktighet fra havet.

Stormsystemet feide innover land tirsdag i Oregon og Washington som en såkalt bombesyklon med like kraftige vindkast som en orkan.

I det sørlige Oregon og Nord-Californa var det fredag ventet opp til 410 millimeter nedbør, mens det onsdag ble målt ny rekord på én dag med 175 millimeter i Sonoma.

I Forestville i nærheten ble en person skadet da et tre falt på et hus, og det ble registrert flere jordskred i North Bay-området.

Ut mot kysten i Washington døde to mennesker da trær falt på et hus og en leir for hjemløse, og i Seattle-området var en rekke skoler stengt onsdag og torsdag.

I fjellområdene i Sierra Nevada er det varslet 38 centimeter snø samtidig med vindkast i 120 kilometer i timen.

Selv om isen begynner å tykne til flere steder, ber Røde Kors turgåere og skiløpere være tålmodige. De fleste vann er nemlig langt fra trygge.

– Vi må komme med en sterk oppfordring før helga: Ikke gå ut på snø- og isdekte vann selv om det kan være fristende, sier Mikael Moan i Røde Kors Hjelpekorps i en pressemelding.

Kvikksølvet ligger langt nede på gradestokken flere steder i landet, men det tar tid før man kan ferdes på isen.

– Isvarslene er tydelige, det er fremdeles farlig å bevege seg ut på de aller fleste vann og innsjøer nå, forteller Moan.

Siden høsten 2006 har NVE registrert 586 tilfeller av personer som går gjennom isen. Av disse omkom 66 personer.

– Er du i tvil om isen du har tenkt å gå på eller allerede går på er sikker, snu og kom deg til et område du tror er trygt, avslutter hjelpekorpsets mann.

Halvparten av oss stoler mindre på nyhetsinnhold laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI), viser en undersøkelse fra Mediebedriftenes Landsforening.

46 prosent av alle nordmenn stoler mindre på denne type innhold, selv om det er kvalitetssikret av journalister, viser undersøkelsen fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Det betyr at vi må bli enda flinkere til å kommunisere hva vi gjør og hva vi ikke gjør, sier MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey til Kampanje.

Stadig flere redaksjoner bruker KI i daglig nyhetsproduksjon, blant annet for å lage korte oppsummeringer av lange nyhetssaker eller for å lage chattetjenester som kan snakke med brukerne.

Like mange i undersøkelsen, 46 prosent, sier at de stoler like mye eller like lite på nyhetsinnhold som før. 3 prosent sier de stoler mer på innhold som lages ved hjelp av KI.

Undersøkelsen viser også at 55 prosent har sett nyheter i norske medier som helt eller delvis er laget med KI, og 11 prosent sier de har brukt chatteroboter for å holde seg oppdatert på nyhetsbildet.

Det er forsinkelser og innstillinger i togtrafikken i Oslo-området på grunn av signalfeil mellom Oslo S og Nationaltheatret.

Bane Nor meldte om feilen klokken 17 og opplyser at de ikke vet hvor lang tid det vil ta å rette den.

Signalfeilen berører alle toglinjer som går gjennom hovedstaden: Askerbanen, Drammenbanen, Hovedbanen, Gardermobanen, Kongsvingerbanen. Østfoldbanen vestre linje og Østfoldbanen østre linje, Bergensbanen, Sørlandsbanen, Dovrebanen og Vestfoldbanen.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte på 1.464,83 poeng torsdag, opp 0,87 prosent. Det er det høyeste nivået noen gang.

Det er grønne tall også for de fem mest omsatte selskapene: Equinor (2,68 prosent), Kongsberg Gruppen (2,66), Vår Energi (2,65), DNB Bank (0,92) og Norsk Hydro (0,06).

Høye gasspriser har bidratt til en god dag for den energitunge børsen. Til gjengjeld ble det en elendig dag for tørrlastrederiet Golden Ocean (-6,24), skriver E24.

Et fat nordsjøolje kunne kort tid før klokka 17 kjøpes for 74,02 dollar, opp 1,69 prosent fra dagen før.

Det har vært en god dag på børsene i resten av Europa også: FTSE 100 i London (0,59), DAX i Frankfurt (0,5) og CAC 40 i Paris (0,08) er alle opp.

De folkevalgte i Russland har vedtatt å øke forsvarsbudsjettet med nesten 30 prosent neste år.

Det russiske forsvarsbudsjettet er alt i dag rekordhøyt som følge av landets krigføring i Ukraina, men økes neste år ytterligere.

Underhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen, vedtok torsdag å bruke et beløp tilsvarende 1480 milliarder kroner på landets væpnede styrker og krigen i Ukraina neste år.

Det regnes nå som en formalitet at budsjettet blir godkjent i overhuset, og deretter gjenstår bare president Vladimir Putins signatur.

Det nye budsjettet innebærer en økning på nærmere 30 prosent fra inneværende år og vil spise drøyt 6 prosent av Russlands antatte bruttonasjonalprodukt.

Putin sa tidligere i år at nesten 9 prosent av den russiske økonomien gikk til «forsvar og sikkerhet», mer enn noensinne etter den kalde krigens slutt.

Kongsberg Gruppen har inngått avtale om salg av luftvernsystemer til Nederland til en verdi av rundt 12 milliarder kroner.

Kontrakten omfatter luftvernsystemene Nasams (National Advanced Surface-to-Air Missile System) og Nomads (National Maneuver Air Defence System.

Systemene skal inngå i Nederlands Citadel-program, som er et integrert luft- og rakettforsvarsprogram.

– Ved å velge Nasams og Nomads vil Nederland forbedre kapasiteten til å forsvare eget luftrom med et integrert system som dekker kort- og mellomdistansetrusler. Nederland fortsetter å være et sterkt og integrert medlem av Nasams-brukersamfunnet, og vi er glade for å ønske landet velkommen som den første internasjonale Nomads-brukeren, sier Kongsberg Defence & Aerospaces administrerende direktør Eirik Lie.

Avtalen ble kunngjort 14. oktober. Kontrakten ble inngått 21. november og leveransene starter i 2028.

Klokka 17 torsdag øker strømprisen i Sør-Norge til 2,47 kroner/kWh, før nettleie og avgifter. Kjernekraftutfall og ising på vindmøller er blant årsakene.

I prisområdet Østlandet er prisen 2,3 kroner per kilowattime, skriver Nationen.

Vestlandet har prisen 1,84/kWh, mens i Midt-Norge og Nord-Norge er prisene betydelig lavere.

Senioranalytiker Benjamin Thomassen i Volue Insight peker på flere årsaker: Et stort kjernekraftverk har falt ut i Finland, vindkraftverk opplever problemer med ising på bladene, og det blåser generelt lite. I tillegg har gassprisene økt, noe som fører til høye priser nedover på kontinentet.

– Til tross for godt fylte magasiner, vil vi nok se flere episoder med høye priser den kommende vinteren, da når vinden løyer og temperaturen faller, slik vi har sett denne uken, sier Thomassen.

Den globale passasjerflytrafikken når ikke klimamålene, ifølge en ny studie fra miljøvernorganisasjonen Atmosfair.

Ifølge studien forbedret de internasjonale passasjerflyselskapene sin CO2-effektivitet med i underkant av 6 prosent, sammenlignet med 2019, det siste året med normal reisevirksomhet før koronapandemien.

Disse tallene tilsvarer en årlig reduksjon av utslippene på 1,4 prosent. Atmosfair sier det trengs en redusering på 4 prosent hvert år for at klimamålene i Parisavtalen skal nås, dersom flytrafikken fortsetter å vokse.

Målet til den sivile luftfartsorganisasjonen ICAO ligger på 2 prosent per år, noe Atmosfair beskriver som utilstrekkelig.

– Det grønne skiftet i flytrafikken er langt unna. Tallene våre viser at sektoren rett og slett er for treg når det gjelder klima, sier Atmosfair-sjef Dietrich Brockhagen.