Romferden til Katy Perry og de andre kvinnene i raketten som Amazon-millionæren Jeff Bezos sendte ut i rommet, blir kritisert i skarpe ordelag.

Skuespilleren, podkasteren og forfatteren Emily Ratajkowski var først ute – og sterkest i kritikken blant annet i et innlegg på Tiktok der hun deler sine tanker som EmRata, ifølge Hollywood Reporter:

– Romferden i morges? Det er hinsides parodi, sier Ratajkowski, som påpeker at «privilegier er ikke en prestasjon» – og går hardt ut mot Katy Perry, som i intervjuer på forkant snakket om romferdens betydning for jorden.

– At du bryr deg om Moder Jord, og sier at dette handler om Moder Jord, mens du skal opp i et romskip som er bygget og betalt av et selskap som helt på egen hånd ødelegger planeten, sier Ratajkowskij om den korte, men ekstremt dyre, turen ut i verdensrommet.

– Se på jordens tilstand. Tenk på alle ressursene som gikk med til å få disse kvinnene ut i rommet. For hva? Hva markedsføres? undrer EmRat, som har høstet kritikk for å snakke ned andre kvinner – men også støtte for å ha hengt bjella på katten.

Blant annet har X-kontoen til hamburgerkjeden Wendy, kjent for sine sarkastiske meldinger rettet mot Generasjon Z, disset Katy Perry, ifølge New York Post: Som var på en post der det sto at hun hadde vendt tilbake fra rommet, svarte Wendy's: «Kan vi sende henne tilbake?». Popstjernen Kesha lot til å støtte kommentaren – og la ut et bilde av seg selv som drakk av en Wendys-kopp.

Katy Perry sa i intervjuer i forkant at hun aktet å «gjøre rommet glamorøst», mens hennes faste makeupartist snakket om produktene hun skulle bruke på Perry så hun skulle se godt ut ved landing – som et apropos til kritikken som den ekte romfareren Sunita Williams fikk da hun vendte tilbake til jorden etter ni måneder der ute, ifølge Glamour.

– Jeg er kvalm, det er avskyelig, lød det fra Emily Ratajkowski, som påpeker:

– Det ser ut som fremskritt at en mann som har fått makt utelukkende gjennom utnyttelse og grådighet, bestemmer seg for å ta med seg sin forlovede og noen andre berømte kvinner ut i verdensrommet for romturisme. Det viser bare at vi lever i et oligarki.

Også Olivia Munn har stilt spørsmål ved hvorfor Perry og de andre kjendiskvinnene takket ja til ferden ut i verdensrommet.

– Jeg vet at det sikkert ikke er en kul ting å si, men det er så mange andre viktige ting i verden akkurat nå. Hva skal de gjøre der oppe for å gjøre livet bedre for oss her nede? spurte Munn.

I The Guardian oppsummerer spaltisten Zoe Williams debatten slik, der hun viser til at romferden gis skinn av liksomfeminisme:

– Det var kanskje et lite skritt for noen kvinner, men det føles ikke som et kjempesprang for kvinnekjønnet.

For første gang i Norge skal kontrollerte skogbranner brukes for å gjenopplive skogen denne sommeren.

Først ut er 120 dekar furuskog i Store rekke og Hølvannet naturreservat i Aurskog-Høland, melder NRK.

Området har det passende navnet Brennoppvika, og det er Statsforvalteren som står for brenningen. Nøyaktig dato for skogbrannen er avhengig av vær og vind.

Metoden kalles naturvernbrenning, og hensikten er ifølge Miljødirektoratet at arter som er knyttet til brent skog, skal overleve.

– Når branner oppstår i dag, blir de slukket så raskt som mulig. Både hus og verdifull skog kan jo gå tapt ved en ukontrollert skogbrann. Dette har ført til at flere arter som er knyttet til brent skog, mangler leveområder, slår direktoratet fast.

I både Sverige og Danmark har man holdt på med dette i land tid, og i sommer skal man i Norge gjøre dette for første gang. Det skjer i samarbeid med finske og svenske eksperter.

Elsparkesyklister er oftere i konflikt med syklister enn hva bilister er, ifølge en undersøkelse fra Trygg Trafikk.

I den svarer 32 prosent av syklistene at de i svært eller ganske stor grad har opplevd konflikt med elsparkesyklister, skriver Aftenposten.

Samtidig svarer 18 prosent av de spurte syklistene at de har vært i konflikt med bilister.

– Vi tror dette henger sammen med at elsparkesykler er et relativt nytt kjøretøy med en god del uerfarne brukere med lav trafikkompetanse. De deler også de samme stedene som det sykles på, og dette øker sjansen for konflikter med syklistene. Det er jo heller ingen kompetansekrav til verken sykkel eller elsparkesykler, sier Tanja Loftsgarden, fagdirektør i Trygg Trafikk, til avisen.

I tillegg viser undersøkelsen at hele 40 prosent av de spurte syklistene svarer at de har kjørt på rødt lys.

Undersøkelsen er gjennomført av Opinionen, der 1008 syklister har deltatt. De bor i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, med cirka 200 deltakere fra hver by.

Etterspørselen etter olje vil falle fordi handelskrigen mellom USA og omverdenen vil svekke verdensøkonomien, spår Det internasjonale energibyrået (IEA).

Selv om USAs president Donald Trump har unntatt olje, gass og raffinerte petroleumsprodukter fra de høye tollsatsene han har innført på importvarer, øker frykten for inflasjon og resesjon i USA som følge av handelskrigen han har innledet.

Prisen på olje er nå lavere enn på fire år, konstaterer IEA i sin siste månedsrapport.

Etter en relativt rolig periode ble det globale oljemarkedet rammet av Trumps kunngjøringer om toll tidligere i måneden.

IEA senker derfor sin prognose for vekst i oljeetterspørselen med 300.000 fat om dagen til 730.000 fat om dagen for resten av året.

Norge produserer i dag drøyt 1,9 millioner fat olje om dagen.

Eftas overvåkingsorgan (Esa) godkjente statsstøtten på 35 milliarder kroner til utvikling av flytende havvind i området Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland.

Nå er Energidepartementet i gang med å forberede utlysningen, og i en pressemelding varsler departementet at det skjer så snart som mulig.

– Jeg er glad for at Esa i dag har godkjent støttemodellen for flytende havvind i Utsira Nord, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Det er én uke siden departementet sendte inn notifiseringen om statsstøtte til Utsira Nord. I den legges det til grunn en modell der tildeling av prosjektområde og statsstøtte skjer i to trinn med en modningsfase imellom.

Tre prosjektområder blir tildelt i en konkurranse basert på objektive og ikke-diskriminerende, kvalitative kriterier, ifølge Energidepartementet.

Norske forskere som jobber med klimaendringene eller mangfold, kan bli rammet av at USAs president Donald Trump misliker disse fagområdene.

Ifølge NRK har rundt 30 norske forskere innen disse fagfeltene fått Fulbright-stipend til forskningsopphold i USA.

En del av dem risikerer nå å ikke få reise, ifølge administrerende direktør Curt Rice i Fulbright Norge. Han viser til Trumps presidentordrer og motvilje mot forskning på mangfold og klimaendringer.

– Vi har ikke fått endelig svar, men det de legger opp til, er at noen av dem som har fått beskjed om at de skal kunne reise, kommer til å bli stoppet på grunn av fagområdet de holder på med, sier Rice til NRK.

Han understreker at årsaken ikke ligger i Fulbright-systemet, men på politisk nivå i USA.

Et isras stenger E6 gjennom Rosten på ubestemt tid. Entreprenør er på stedet for vurdering.

Rett etter 15:00 fikk politiet flere meldinger om is som har rast delvis ut på E6 i Rosten.

Politiet bekrefter at det er samme område som steinraset var kort tid tilbake.

– Ingen skade verken på personer eller kjøretøy, og det fremstår som mindre omfang, opplyser Frode Øverås i Innlandet politidistrikt.

Entreprenør er på stedet for å gjøre en vurdering.

Over sju av ti statlige virksomheter oppgir å ha tatt i bruk kunstig intelligens i det daglige arbeidet sitt. Det er en dobling siden høsten 2023.

– Kunstig intelligens er et av kjerneverktøyene for å fornye og forbedre offentlig sektor. Bruk av ny teknologi kan frigjøre tid, øke kvaliteten på tjenestene og sikre at vi kan bruke folkene våre der de trengs mest, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Tall fra Arbeidsgiverbarometeret i staten viser at 70 prosent av statlige virksomheter – altså departementer, direktorater, universitetet, høyskoler og andre offentlige institusjoner – nå bruker KI-teknologi i arbeidshverdagen sin.

Da en tilsvarende undersøkelse ble gjort høsten 2023 svarte 34 prosent det samme.

Blant annet brukes KI til utforming av stillingsannonser, saksbehandling, tjenesteutvikling, analysearbeid og oversetting, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Regjeringen har som mål at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av dette året.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 64,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 56,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 13,9 øre, i Nord-Norge blir den 1,6 øre, og i Vest-Norge blir den 42,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,035 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 18 og 19 i Nord-Norge, da på 0,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 8,7 øre, Sørvest-Norge 28,5 øre, Midt-Norge 3,1 øre og Vest-Norge 16,1 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 60,6 øre per kWh og 0,07 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 75,3 øre per kWh og 6,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.