Kometen A3 er synlig på den norske himmelen denne uken dersom man har været med seg.

– Det er den fineste kometen man kan se fra Norge på 17 år. Sist det var en komet som var så sterk og synlig, var i 2007, sier Håkon Dahle, forsker ved Institutt for astrofysikk på UiO, til VG.

Kometen vil i løpet av uken være synlig med det blotte øyet etter at solen har gått ned. Er det skyfritt, kan man se A3 om man kikker mot vest.

– Man må sjekke værvarselet. Og kometen vil nok endre seg, så utover uken vil den stå høyere og høyere på himmelen, sier Dahle.

På første handelsdag etter at Donald Trump innførte sin mye omtalte toll går det til dels kraftig nedover på børsene i Asia – men minst i Kina.

En snau time etter åpning i Shanghai hadde hovedindeksen falt 0,1 prosent.

Verre sto det til i Hongkong, der HSI-indeksen har falt 2 prosent. I Japan har Nikkei-indeksen gått ned 2,1 prosent. I Sydney har ASX 200-indeksen en nedgang på 1,6 prosent.

USAs president Donald Trump undertegnet lørdag den varslede ordren som blant annet innebærer 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada og 10 prosent på varer fra Kina. Tollsatsene har virkning fra tirsdag.

Innovasjon Norge har innvilget et lån på 1,5 milliarder kroner til batteriprodusenten Morrow. Frp-leder Sylvi Listhaug krever innsyn i lånet.

Frp har krevd innsyn i det statlige lånet og hva næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) visste da lånet ble gitt, skriver E24.

400 millioner kroner kommer fra ordningen grønn industrifinansiering. I tillegg fikk selskapet 1,1 milliarder kroner på kommersielle vilkår.

Da Frp denne uken tok saken opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, var det kun Rødt som ga sin støtte – og saken ble stemt ned.

– Dette er store summer som blir utbetalt til et høyrisikoprosjekt. Vi reagerer på hemmeligholdet, og at andre partier ikke ønsker svar, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Regjeringen har tidligere avvist at Morrow får særbehandling. Batteriprodusenten har fått den hittil eneste bevilgningen så langt under regjeringens satsing Grønn industrifinansiering.

– Ordningen Grønn industrifinansiering er skreddersydd for å utløse investeringer i industrien i mer grønn retning, ikke for enkeltprosjekter, sa næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til E24 etter at beløpet hadde blitt lagt fram.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 2,92 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 2,63 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 14,01 øre, i Nord-Norge blir den 6,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,74 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 3,78 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 5,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 62,8 øre, Sørvest-Norge 65,7 øre, Midt-Norge 7,04 øre og Vest-Norge 49,08 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,96 kroner per kWh og 4,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 65,1 øre per kWh og 10,002 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nato forsøker å gjøre Østersjøen til sitt eget interne farvann, sier Russlands ambassadør i Danmark, Vladimir Barbin.

Nato varslet i midten av januar at de ville styrke sitt nærvær i Østersjøen, noe Russland reagerer på.

– Det er et forsøk på å gjøre Østersjøen til Natos interne farvann og på å begrense navigasjonsfriheten, sier Barbin i et intervju med det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Ifølge Barbin er det også et forsøk på gi Nato en viktigere rolle i overvåkingen av de vestlige sanksjonene som ble innført mot Russland etter invasjonen av Ukraina.

– Vil gjøre alt

– Russland vil gjøre alt for å beskytte landets interesser i henhold til folkeretten. Våre motstandere bør ikke tro noe annet, sier Barbin.

De åtte Nato-landene Danmark, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland ble i januar enige om å øke samarbeidet i Østersjøen.

– Vi skal samarbeide tettere, og jeg er svært glad for at Nato nå er direkte involvert, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen i den anledning.

Flere undersjøiske kabler er det siste året skadet i Østersjøen, og det mistenkes at det kan være snakk om sabotasje.

Anklager Russland

Estlands statsminister Kristen Michal har anklaget Russland for å stå bak, selv om det ikke er lagt fram beviser for dette.

Natos generalsekretær Mark Rutte anklager Russland for et økende antall fiendtlige handlinger mot Nato-land.

– Russlands trapper opp fiendtlige handlinger som dataangrep, drapsforsøk og sabotasje, hevdet han nylig.

Iran hevder å ha utviklet en ny type ballistisk mellomdistanserakett som har en rekkevidde på 1700 kilometer.

Den nye rakettypen er døpt Etemad og ble søndag vist fram under en seremoni der president Masoud Pezeshkian var til stede.

Vestlige land er bekymret over at Iran utvikler raketter som kan nå Israel, noe landet gjorde to ganger som svar på israelske angrep i fjor.

Pezeshkian understreker at den nye rakettypen er et forsvarsvåpen.

– Utviklingen av forsvarsevne og romteknologi har som mål å sikre at ingen land våger å angripe iransk territorium, sa han i en TV-sendt tale søndag.

Irland satset på datasentre, som nå bruker stadig mer av strømmen i landet. Norske Statkraft er med på å øke strømproduksjonen med nye vindturbiner.

Mens Irland lenge har lagt til rette for store tek-selskaper, har strømforbruket til datasentrene steget kraftig de siste årene.

I 2015 sto de for 5 prosent av landets strømforbruk, ifølge Irlands statistiske sentralbyrå. Andelen steg til 11 prosent i 2020 og 21 prosent i 2023.

Nå som tek-gigantene kappes om å utvikle kraftigere kunstig intelligens (KI), blir behovet for datasentre enda større.

– Irland er et mikrokosmos som viser hva mange land kan stå overfor det neste tiåret. Særlig med veksten til KI, sier energiforsker Paul Deane ved University College Cork.

Tekstroboten til kinesiske Deepseek har fått eksperter til å spørre om KI kan utvikles med mindre energi. Men i utgangspunktet krever utviklingen store mengder strøm.

Høye strømpriser

Samtidig som datasentrenes strømbehov har gått til værs i Irland, har myndighetene begynt å sette ned foten.

I området rundt hovedstaden Dublin skal det ikke bygges flere datasentre før 2028. Noe av grunnen er frykt for strømmangel og strømbrudd.

Strømprisene i Irland er blant de høyeste i EU, ifølge tall fra Eurostat. I første halvår i 2024 tilsvarte prisen for husholdningene i snitt 4,4 kroner per kilowattime. Bare Tyskland hadde dyrere strøm.

Også dette har gjort irene mer skeptiske til datasentre.

– Folk har begynt å se sammenhengen mellom strømmengden de bruker, og stigende strømpriser, sier aktivisten Darragh Adelaide til nyhetsbyrået AP.

Google fikk avslag

Som lokalpolitiker for et venstreorientert parti var Adelaide med på å stanse planer Google hadde om et nytt datasenter i utkanten av Dublin.

– Det ville bare ansatt rundt 50 mennesker, sier Adelaide.

Han mener kostnadene for lokalsamfunnet ville vært store, og fordelene små – og at dette er typisk for det han kaller skatteparadissystemet. Google ønsker fortsatt å bygge datasenteret og anket avslaget fra South Dublin County Council i fjor høst.

En annen utfordring med det økende strømforbruket er at mye av strømmen i Irland fortsatt produseres med fossil energi.

Det aller meste er gass, som har lavere klimautslipp enn kull. Men datasentrenes strømtørst gjør det likevel vanskeligere å nå Irlands mål om utslippskutt.

Norsk gigant

Utbygging av vindkraft har imidlertid gitt irene mer fornybar strøm. Stadig flere steder på den grønne øya har vindturbiner skutt i været.

Et av selskapene som bygger vindturbiner, er norske Statkraft. Den statseide giganten står for mye av vannkraften i Norge og har dessuten vann-, vind- og solkraftverk i mange andre land.

Samlet sett er Statkraft Europas største produsent av fornybar energi.

Kevin O’Donovan, som leder Statkrafts virksomhet i Irland og Storbritannia, mener datasentrene gjør det lettere å bygge ut fornybar energi på den grønne øya.

– I Irland har vi økende etterspørsel siden landet har økonomisk vekst. Datasenterveksten er åpenbart en del av det, sier O’Donovan til AP.

Ulike meninger

På samme måte som i Norge er det delte meninger om vindkraften i Irland. Noen er skeptiske og vil i stedet verne natur og kulturminner i nærmiljøet.

Andre er positive og håper datasentre og vindturbiner vil skape nye arbeidsplasser.

– Jeg får arbeid, for jeg bygger hus. Det er en dominoeffekt, sier Gerard Whelan i landsbyen Rhode.

Irland har tiltrukket seg store tek-selskaper helt siden årtusenskiftet, da landet ble kalt en «keltisk tiger». Microsoft, Google og Meta er blant selskapene som har datasentre i landet i dag.

Gunstige skatteregler har lagt forholdene til rette for internasjonale selskaper. Dessuten er Irland et knutepunkt for undersjøiske kabler mellom USA, Storbritannia og det europeiske fastlandet.

Tomme lokaler

Et av selskapene som merker at irske myndigheter er blitt strengere, er Digital Reality, som selger plass i datasentre til andre selskaper.

– Irland har alle elementene som skal til for å gjøre landet til et bra sted for KI-ekspansjon, sier Dermot Lahey i Digital Reality.

Selskapet har likevel hatt tomme lokaler i påvente av en tillatelse til å koble seg på strømnettet.

Irland er slett ikke det eneste landet hvor enkelte ser med skepsis på utbygging av datasentre. Også i Norge advarer motstandere av datasentre om følgene for strømprisen.

I fjor høst hevdet Rødt-politiker Mímir Kristjánsson at et planlagt datasenter i Sandnes ville sende strømprisene «til himmels». Det ble avvist av kraftselskapet Lyse, som mente påvirkningen ville bli mindre enn 1 øre per kilowattime.

Tyskland og de øvrige Nato-landene må bruke mer på forsvar og våpenproduksjon, sier Natos generalsekretær Mark Rutte.

– Tyskerne har gjort mye riktig siden krigen begynte i Ukraina, sier Rutte i et intervju med den tyske avisa Bild.

– Men gitt størrelsen på tysk økonomi så ønsker vi naturligvis at de gjør mye mer. Tyskland må bruke mer på forsvaret, det er nødvendig, sier Rutte.

Landet må også trappe opp produksjonen av våpen og ammunisjon, mener Nato-sjefen.

– Vi må forberede oss på krig. Det er den beste måten å unngå krig på, hevder han.

– Ikke bare er situasjonen i forhold til Russland farlig, kineserne øker også sin militære kapasitet helt enormt, sier Rutte.

– Mye, mye, mye mer

Nato-landene har tidligere blitt enige om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvaret, men det er ikke nok, mener Rutte.

Dette blir tema under Nato-toppmøtet i juni.

– Jeg kan forsikre dere om en ting: Det vil bli mye, mye, mye mer enn 2 prosent, sier han.

– For dyrt

USAs president Donald Trump krever at USAs Nato-allierte bruker 5 prosent av BNP på forsvaret, noe ikke engang amerikanerne selv gjør i dag.

Tyskland, som er Europas største økonomi, bruker i dag litt over 2 prosent av BNP. Norge bruker rundt 2,2 prosent.

Tysklands statsminister Olaf Scholz, som kjemper for gjenvalg i februar, avfeier Trumps krav og sier at det vil bli altfor dyrt.

– 5 prosent vil være over 200 milliarder euro årlig. Statsbudsjettet er ikke engang på 500 milliarder euro, sa Scholz under et valgkampmøte i forrige måned.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 23 og 00 vil strømprisen der ligge på 61,4 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 59,05 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 11,1 øre, i Nord-Norge blir den 6,5 øre, og i Vest-Norge blir den 49,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 90,2 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 6,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 59,05 øre, Sørvest-Norge 61,4 øre, Midt-Norge 11,1 øre og Vest-Norge 49,1 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,86 kroner per kWh og 5,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 67,9 øre per kWh og 19,6 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Trafikken går som normalt igjen på Hovedbanen etter et drøyt døgn med innstillinger.

Sporfeilen ved Lillestrøm stasjon ble først meldt like før klokken 4 natt til fredag. Like før klokken 5 påfølgende natt varslet Bane Nor at feilen er utbedret.

Sporfeilen førte til innstillinger på linje L1 mellom Lillestrøm og Spikkestad.

Bane Nor beklager ulempene det har skapt.

Datatilsynet i Nederland sier de vil starte en gransking av hvordan det kinesiske KI-selskapet DeepSeek samler inn data. Tilsynet ber brukerne være forsiktige.

– Vi kommer med en advarsel fordi det er alvorlige bekymringer rundt DeepSeeks personvernpraksis og måten de ser ut til å bruke personopplysninger på, sier tilsynsleder Aleid Wolfsen i en uttalelse, ifølge Reuters.

Tilsynet legger til at personopplysninger om europeiske borgere kun kan lagres i tråd med strenge regler som det kinesiske selskapet må følge.

Det nederlandske tilsynet sier de er i kontakt med andre datatilsyn i Europa og vil utveksle informasjon og samordne videre tiltak.

Før kunngjøringen av den nederlandske granskingen, gikk Italia tirsdag inn for å blokkere DeepSeeks app på grunn av personvernbekymringer. Irland og Frankrike har begge bedt selskapet redegjøre for hvordan de behandler brukerdata. Sør-Korea vil også ha svar på dette.

DeepSeek hevder deres tekstrobot R1 ble utviklet for en brøkdel av det har kostet å utvikle andre tilsvarende verktøy basert på kunstig intelligens (KI). Selskapet hevder også at tekstroboten er bedre og billigere i bruk enn for eksempel ChatGPT.