E16 er åpnet etter at en stor steinblokk sperret veien ved Naustavikneset mellom Onstadtunnelen og Fretheimtunnelen i Aurland onsdag.
En stor steinblokk raste onsdag ned og sperret E16 mellom Flåm og Aurlandsvangen. Ved 16-tiden ble ett kjørefelt åpnet for trafikk, skriver Bergens Tidende.
Klokken 18.33 opplyste Vegtrafikksentralen på X at veien er åpen igjen etter opprydningsarbeid.
Steinblokken var så stor at den sperret begge kjørefeltene.
– Det er en diger stein, stor som en bil, sa brannsjef i Aurland brann og redning, Reinhardt Sørensen til Bergensavisen.
Ingen ble truffet av steinen.
De amerikanske børsene gjorde et hopp da Donald Trumps valgseier var et faktum. På Wall Street hadde S&P 500-indeksen sin beste dag på nesten to år.
Den bredt sammensatte indeksen på New York-børsen steg med 2,5 prosent. Industriindeksen Dow Jones gikk opp 3,6 prosent, mens hovedindeksen på den teknologitunge Nasdaq-børsen økte med 3 prosent.
Blant selskapene som gjorde det bra var Tesla, som ledes av Trump-venn Elon Musk. Elbilprodusenten gikk opp nesten 15 prosent. Trumps eget medie- og teknologiselskap, som står bak det sosiale mediet Truth Social, var onsdag ettermiddag opp 5,9 prosent etter et hopp på hele 35 prosent rett etter at børsen åpnet.
Også flere banker hadde en god dag på børsen, og finanssektoren var den delen av S&P-indeksen som økte mest. JPMorgan Chase steg 11,5 prosent, One Financial gikk opp 15 prosent og Discover Financial gjorde et hopp på hele 20,2 prosent.
Utenom børsen nådde Bitcoin en ny toppnotering på 76.480 dollar, men gikk deretter noe tilbake til 76.100.
Samtidig som finansmarkedene fikk seg en opptur, øker også bekymringen for at Trumps politikk vil føre til økt prisvekst fremover.
Det er likevel ventet at sentralbanken Federal Reserve vil se bort fra valgresultatet og konsentrere seg om tilstanden i amerikansk økonomi når de holder rentemøte denne uken. Det er ventet at de kommer med et nytt kutt på 0,25 prosentpoeng.
Donald Trumps valgseier ble tatt godt imot på børsene i USA. S&P 500-indeksen steg til sitt høyeste nivå på nesten to år.
Den bredt sammensatte indeksen endte dagen på 5929,04 poeng, en oppgang på 2,5 prosent.
Den største oppgangen hadde den industritunge Dow Jones-indeksen, med 3,6 prosent. Den endte på 43.729,93 poeng. Også den teknologitunge Nasdaq-indeksen gjorde et hopp, på 3 prosent, og den endte på 18.983,47 poeng. For alle tre indekser ble det ny bestenotering.
Aksjer i store banker ledet an i oppgangen i en stemning av forventning om at Trumps styre vil gi sterkere økonomi og færre reguleringstiltak. For eksempel hadde Discover Financial en oppgang på utrolige 20,2 prosent.
Tesla-aksjen styrket seg over 14 prosent, ettersom Trumps seier ses på som noe som kan heve Elon Musks elbilselskap.
Samtidig økte renten på amerikanske statsobligasjoner på grunn av bekymringer for høyere låneopptak og inflasjon.
Bitcoin-kursen hadde torsdag ettermiddag lokal tid steget til rekordhøye 76.480 dollar. Donald Trump, som tidligere var skeptisk, har i senere tid lagt sin elsk på kryptovaluta.
Dollaren styrket seg også mot andre valutaer.
Det amerikanske aksjemarkedet har historisk sett styrket seg uansett hvilket parti som vinner valget. Siden 1945 er det ved demokratiske valgseirer at oppgangene i gjennomsnitt har vært høyest.
To barnehageansatte i Strand kommune som var innlagt på sykehuset i Stavanger med hjernehinnebetennelse, er nå utskrevet.
Det skriver Stavanger Aftenblad. De to barnehageansatte fikk påvist hjernehinnebetennelse 31. oktober og ble lagt inn på sykehus.
Helsesjef Marthe Sirnes i Strand kommune sier det er virusvarianten av hjernehinnebetennelse som er påvist, den såkalte «viral meningitt» – og ikke en bakteriell infeksjon.
Hvordan det da er to smittetilfeller, er usikkert, men ifølge Sirnes kan det for eksempel være at begge to har hatt samme virusinfeksjon, som kan komme fra en forkjølelse.
Det er ikke meldt om nye tilfeller av hjernehinnebetennelse.
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit holdt onsdag gjestebud på Skaugum. Det var kronprinsessens første oppdrag etter sykemeldingen.
Temaet på gjestebudet var ung psykisk helse og ble holdt i samarbeid med Rådet for psykisk helse.
– Vi alle vet at livet kan være veldig vanskelig. I perioder kan hvem som helst trenge litt ekstra hjelp til å komme seg over kneika. Noen har psykiske lidelser som krever langvarig profesjonell behandling, sa kronprinsesse Mette-Marit i sin tale til gjestene, skriver Kongehuset.
Kronprinsessen har vært sykmeldt i to uker på grunn av bivirkninger knyttet til medisiner hun tar for lungesykdommen lungefibrose. Onsdagens gjestebud var Mette-Marits første oppdrag etter sykemeldingen.
I oktober 2018 ble det kjent at kronprinsessen har en sjelden variant av lungefibrose. I perioder har hun vært nødt til å avlyse program på grunn av sykdommen.
Kronprinsessen ble først sykmeldt i en uke 23. oktober, og 30. oktober ble sykemeldingen forlenget med enda en uke.
Ingvild Flugstad Østberg forteller til VG at hun sammen med legen er blitt enig om at hun ikke går skirenn før jul. Hun frykter at VM går uten henne.
Hun forteller i et stort intervju med VG om at hun ikke spiser nok og må opp i vekt for å kunne gå skirenn igjen.
– Nå er ikke VM realistisk. Det er vondt å si. Men så lenge det finnes et lite håp, er det vanskelig å gi slipp på drømmen. Jeg tror jeg i min beste form er en av de fire som kan få gå for Norge og som kan kjempe om medalje, men nå er jeg langt unna, sier hun.
Avgjørelsen om å droppe sesongåpningen på Beitostølen og ikke gå renn før jul ble tatt tidlig denne uken. Det handler om at hun helsemessig ikke vurderes som klar for å gå skirenn.
– Jeg har både gjort en skanning av kroppssammensetningen, tatt blodprøver og en totalvurdering av de tingene der. For min del har jo dette pågått over mange år. Det er ikke en jolle, men et stort hangarskip som skal snus. Det tar lang tid, sier hun til VG.
Østberg sier at hun ikke engang sendte inn en helseattest til skiforbundet, noe som er nødvendig for at hun skal gå internasjonale renn.
– Jeg kan ikke tyne kroppen slik over lang tid. Man blir bekymret. Jeg må ha fokus på helse over trening framover, sier hun.
VG spør om hun har fått en diagnose rundt helsetilstanden.
– Jeg har diskutert det med psykiateren min. Selv er jeg ikke så opptatt av om jeg har en merkelapp eller ikke. Men han må gjøre sin vurdering av hvorvidt jeg har spiseforstyrrelse eller ikke. I noen perioder har det vært en uspesifisert spiseforstyrrelse, og i andre perioder ikke. Et eller annet er det der når jeg ikke får det til, men jeg faller ikke helt inn i noen klassiske kategorier av dette, sier hun.
Hun forteller også hvorfor det har vært vanskelig å snakke offentlig om det.
– Jeg snakker veldig åpent med mine nærmeste. Grunnen til at det er litt tabubelagt er at alle har sin historie. Hvis jeg forteller min historie, kan det slå positivt ut (for noen), men for andre kan det være provoserende og trigge negativt, sier hun.
Østberg har ikke konkurrert på høyeste nivå siden mars 2023, noen uker etter at hun gikk fra Frida Karlsson da Norge vant stafetten i Planica-VM.
En kvinne fikk hjerte- og lungeredning etter å ha blitt funnet i Nidelva i Trondheim sentrum onsdag ettermiddag. Kvinnen er nå tatt hånd om av helsevesenet.
Nødetatene rykket ved 17-tiden ut til Havna i Trondheim etter melding om at en person hadde falt i vannet.
Etter et omfattende søk, bekreftet politiet klokken 17.42 at det var gjort funn av én person, skriver Adresseavisen.
Til pressen opplyser Trøndelag politidistrikt at det var en kvinne i 50-årene som var hentet opp, og at det umiddelbart ble startet med hjerte og lungeredning på stedet.
– Kvinnen er nå tatt hånd om av helse, skriver politiet klokken 19.34.
De opplyser at det så langt ikke er noe som tilsier at det har skjedd noe kriminelt.
Trumps valgseier har skapt usikkerhet om vindenergi i USA. De to danske energiselskapene Vestas og Ørsted falt begge med nærmere 13 prosent på København-børsen.
Fallene knyttes til vindmølle-usikkerheten i USA, ifølge aksjeanalytiker Jacob Pedersen hos Sydbank.
– Det er et svært viktig marked for Vestas, og Ørsted har også aktiviteter i USA, sier Pedersen.
– Vi vet at Trump er en sterk motstander av vindkraft, så det er svært uklart hva som kommer til å skje i fremtiden, sier han.
Det danske rederiet Mærsk fikk også en tung dag på børsen, med et fall på rundt 6,4 prosent. Pedersen knytter dette til Trumps varslede tollmurer, som vil bety mindre varehandel og dermed også færre varer som skal fraktes på verdenshavene.
– Det er noe Mærsk vil kunne merke tydelig i sin virksomhet, dersom det er slik at Trump gjør alvor av å legge toll på varer fra alle andre land, sier analytikeren.
Minst to russiske fartøy skal ha fått skader i et ukrainsk droneangrep mot en marinebase i Kaspijsk ved Kaspihavet, hele 1000 kilometer fra frontlinjen.
Både russiske og ukrainske kilder har kommentert angrepet, men omfanget er ikke bekreftet fra uavhengig hold.
– I morges ødela luftvernstyrkene over Kaspijsk en drone, skriver Sergej Melikov, guvernør i den russiske republikken Dagestan, på meldingstjenesten Telegram.
En ung kvinne fikk lettere skader etter å ha blitt truffet av splinter, uttaler han. Kystbyen Kaspijsk ligger rett sør for republikkhovedstaden Makhatsjkala og rundt 1000 kilometer fra frontlinjen i Ukraina.
Videoer som er delt på nettet, viser en flylignende drone som krasjer og eksploderer i havna, med et krigsskip synlig i bakgrunnen. Det høres også kraftig skyting med automatvåpen.
Angrepet ble gjennomført av militær etterretning, melder statlig, ukrainsk TV, med henvisning til etterretningskilder.
Bekymringen for at Donald Trump skal trekke USA ut av Nato, er overdreven, mener utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Utenfor Utenriksdepartementet i Oslo møtte Eide norske medier dagen etter Trumps valgseier.
– Vi er trygge på at vi skal klare å videreføre og videreutvikle et nært og godt forhold til USA, forsikret utenriksministeren.
Tidligere har Trump kritisert forsvarsalliansen Nato i harde ordelag. Han truet i februar med å ikke beskytte Nato-land som bruker for lite ressurser på eget forsvar.
Eide tror at Trump opplever at han har bidratt til å endre alliansen – nettopp ved at europeiske land tar en større del av den økonomiske byrden ved samarbeidet.
– Frykten for at Trump vil trekke seg fra Nato, mener jeg er overdrevet, sier Eide til NTB.
Han tror samtidig det blir nødvendig med et «løpende engasjement med Trump og hans folk» og å minne dem på Natos betydning.
– For oss, men ikke minst for dem.
Norske klimaorganisasjoner tror ikke verden kan regne med drahjelp fra USA i kampen mot klimaendringer etter valget av Donald Trump som neste president.
– Donald Trumps seier kan bli ødeleggende for den globale klimainnsatsen, sier Kirkens Nødhjelps klimarådgiver Matilde Angeltveit etter Trump i dag ble valgt til USAs neste president.
Om mindre enn en uke vil klimatoppmøtet COP29 i Aserbajdsjan finne sted. Kirkens Nødhjelp er redd for at internasjonalt samarbeid om klima vil bli vanskeligere med Trump i det amerikanske førersetet.
– Samtidig som alle verdens land skal melde inn nye klimamål til FN neste år, vil Trump gjøre alt han kan for å reversene Joer Bidens klimapolitikk, subsidiere og øke produksjonen av fossil energi, sier klimarådgiver Matilde Angeltveit i organisasjonen.
Bekymringen deles av Naturvernforbundet. De tror at samarbeidet mellom resten av verden må bli enda sterkere for å motarbeide mannen som sto for at USA trakk seg fra Parisavtalen sist gang han var president.
– Trumps valgseier vil sette verden på prøve, men på klimatoppmøtet må vi se konkret handling og ambisiøse målsettinger som samsvarer med den krisen vi står overfor, sier leder Truls Gulowsen.
Det er ikke all klimapolitikk som kan reverseres, understreker Kirkens Nødhjelp, selv om Trump kanskje ikke har de største klimaambisjonene.
– Store deler av Bidens satsing på fornybar energi og grønne jobber vil antakeligvis bestå, og markedene verden over beveger seg i en grønnere retning, uavhengig av om Trump tror på klimaendringene, sier Angeltveit.
Bellona mener at EU må ta mer ansvar de neste fire årene.
– EU vil ha en svært viktig rolle fremover, i klimalederskap og i industribygging. De har en åpenbar oppgave i å utforme en industripolitikk som sikrer at kritiske industrier både avkarboniserer og blir værende i Europa, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.