E6 ved Krekke i Ringebu er stengt igjen for andre dag på rad. Det har gått et 30 meter bredt jordskred over veien, opplyser politiet i Innlandet.

Politiet opplyser ifølge Gudbrandsdølen Dagningen at ingen hus skal være rammet. Dronebilder fra avisa viser store mengder jord som har rast over veien og ned i innsjøen Losna.

– Politiet er på vei opp med patrulje nå og driver og setter opp skilt. Entreprenøren har akkurat fått beskjed, sier operatør Barbro Evensen Venhagen til avisa. Hun sier meldingen kom til Statens vegvesen klokken 9.20.

Den svært trafikkerte strekningen i Gudbrandsdalen ble også stengt mandag kveld, da på grunn av oversvømmelse. Etter noen timer ble veien åpnet igjen.

Halvparten av oss stoler mindre på nyhetsinnhold laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI), viser en undersøkelse fra Mediebedriftenes Landsforening.

46 prosent av alle nordmenn stoler mindre på denne type innhold, selv om det er kvalitetssikret av journalister, viser undersøkelsen fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Det betyr at vi må bli enda flinkere til å kommunisere hva vi gjør og hva vi ikke gjør, sier MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey til Kampanje.

Stadig flere redaksjoner bruker KI i daglig nyhetsproduksjon, blant annet for å lage korte oppsummeringer av lange nyhetssaker eller for å lage chattetjenester som kan snakke med brukerne.

Like mange i undersøkelsen, 46 prosent, sier at de stoler like mye eller like lite på nyhetsinnhold som før. 3 prosent sier de stoler mer på innhold som lages ved hjelp av KI.

Undersøkelsen viser også at 55 prosent har sett nyheter i norske medier som helt eller delvis er laget med KI, og 11 prosent sier de har brukt chatteroboter for å holde seg oppdatert på nyhetsbildet.

Det er forsinkelser og innstillinger i togtrafikken i Oslo-området på grunn av signalfeil mellom Oslo S og Nationaltheatret.

Bane Nor meldte om feilen klokken 17 og opplyser at de ikke vet hvor lang tid det vil ta å rette den.

Signalfeilen berører alle toglinjer som går gjennom hovedstaden: Askerbanen, Drammenbanen, Hovedbanen, Gardermobanen, Kongsvingerbanen. Østfoldbanen vestre linje og Østfoldbanen østre linje, Bergensbanen, Sørlandsbanen, Dovrebanen og Vestfoldbanen.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte på 1.464,83 poeng torsdag, opp 0,87 prosent. Det er det høyeste nivået noen gang.

Det er grønne tall også for de fem mest omsatte selskapene: Equinor (2,68 prosent), Kongsberg Gruppen (2,66), Vår Energi (2,65), DNB Bank (0,92) og Norsk Hydro (0,06).

Høye gasspriser har bidratt til en god dag for den energitunge børsen. Til gjengjeld ble det en elendig dag for tørrlastrederiet Golden Ocean (-6,24), skriver E24.

Et fat nordsjøolje kunne kort tid før klokka 17 kjøpes for 74,02 dollar, opp 1,69 prosent fra dagen før.

Det har vært en god dag på børsene i resten av Europa også: FTSE 100 i London (0,59), DAX i Frankfurt (0,5) og CAC 40 i Paris (0,08) er alle opp.

De folkevalgte i Russland har vedtatt å øke forsvarsbudsjettet med nesten 30 prosent neste år.

Det russiske forsvarsbudsjettet er alt i dag rekordhøyt som følge av landets krigføring i Ukraina, men økes neste år ytterligere.

Underhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen, vedtok torsdag å bruke et beløp tilsvarende 1480 milliarder kroner på landets væpnede styrker og krigen i Ukraina neste år.

Det regnes nå som en formalitet at budsjettet blir godkjent i overhuset, og deretter gjenstår bare president Vladimir Putins signatur.

Det nye budsjettet innebærer en økning på nærmere 30 prosent fra inneværende år og vil spise drøyt 6 prosent av Russlands antatte bruttonasjonalprodukt.

Putin sa tidligere i år at nesten 9 prosent av den russiske økonomien gikk til «forsvar og sikkerhet», mer enn noensinne etter den kalde krigens slutt.

Kongsberg Gruppen har inngått avtale om salg av luftvernsystemer til Nederland til en verdi av rundt 12 milliarder kroner.

Kontrakten omfatter luftvernsystemene Nasams (National Advanced Surface-to-Air Missile System) og Nomads (National Maneuver Air Defence System.

Systemene skal inngå i Nederlands Citadel-program, som er et integrert luft- og rakettforsvarsprogram.

– Ved å velge Nasams og Nomads vil Nederland forbedre kapasiteten til å forsvare eget luftrom med et integrert system som dekker kort- og mellomdistansetrusler. Nederland fortsetter å være et sterkt og integrert medlem av Nasams-brukersamfunnet, og vi er glade for å ønske landet velkommen som den første internasjonale Nomads-brukeren, sier Kongsberg Defence & Aerospaces administrerende direktør Eirik Lie.

Avtalen ble kunngjort 14. oktober. Kontrakten ble inngått 21. november og leveransene starter i 2028.

Klokka 17 torsdag øker strømprisen i Sør-Norge til 2,47 kroner/kWh, før nettleie og avgifter. Kjernekraftutfall og ising på vindmøller er blant årsakene.

I prisområdet Østlandet er prisen 2,3 kroner per kilowattime, skriver Nationen.

Vestlandet har prisen 1,84/kWh, mens i Midt-Norge og Nord-Norge er prisene betydelig lavere.

Senioranalytiker Benjamin Thomassen i Volue Insight peker på flere årsaker: Et stort kjernekraftverk har falt ut i Finland, vindkraftverk opplever problemer med ising på bladene, og det blåser generelt lite. I tillegg har gassprisene økt, noe som fører til høye priser nedover på kontinentet.

– Til tross for godt fylte magasiner, vil vi nok se flere episoder med høye priser den kommende vinteren, da når vinden løyer og temperaturen faller, slik vi har sett denne uken, sier Thomassen.

Den globale passasjerflytrafikken når ikke klimamålene, ifølge en ny studie fra miljøvernorganisasjonen Atmosfair.

Ifølge studien forbedret de internasjonale passasjerflyselskapene sin CO2-effektivitet med i underkant av 6 prosent, sammenlignet med 2019, det siste året med normal reisevirksomhet før koronapandemien.

Disse tallene tilsvarer en årlig reduksjon av utslippene på 1,4 prosent. Atmosfair sier det trengs en redusering på 4 prosent hvert år for at klimamålene i Parisavtalen skal nås, dersom flytrafikken fortsetter å vokse.

Målet til den sivile luftfartsorganisasjonen ICAO ligger på 2 prosent per år, noe Atmosfair beskriver som utilstrekkelig.

– Det grønne skiftet i flytrafikken er langt unna. Tallene våre viser at sektoren rett og slett er for treg når det gjelder klima, sier Atmosfair-sjef Dietrich Brockhagen.

Sju pasienter ble lagt inn på sykehus etter å ha blitt operert på en privat klinikk i Sandefjord. Nå er Helsetilsynet koblet inn.

Forrige uke ble elleve pasienter operert for grå stær på en klinikk i Sandefjord, men få dager senere havnet flere av dem på akuttmottaket med bakterieinfeksjon. Sju av dem har blitt innlagt på Ullevål sykehus.

Ifølge Oslo universitetssykehus kan det ta flere uker før man vet de endelige konsekvensene av bakterieinfeksjonen.

Torsdag ble Helsetilsynet involvert i saken, skriver TV 2.

– Helsetilsynet vil gjøre innledende undersøkelser, og vurdere om og eventuelt på hvilken måte varslene skal følges opp, skriver pressevakt Hild Lamvik i Helsetilsynet i en epost.

Hvorvidt de kommer til å følge opp saken, avhenger av sakens alvorlighetsgrad, kompleksitet og antatt risiko for nye hendelser, opplyser hun.

Kirurgen som opererte de som nå ligger innlagt på Ullevål, sier at han ikke kan kommentere enkelthendelser.

– Jeg føler med pasientene og de pårørende, og vi håper naturligvis på et godt synsresultat.

Kirurgen opplyser at de har hatt et hygieneteam fra Helse sør-øst på plass i operasjonssalen for å spore hvor bakterien kommer fra.

I innspurten på klimamøtet i Baku frykter rike land dvask ordbruk om utslippskutt. Fattige land raser mot rike land som ikke vil hoste opp mer penger.

Sammen med Sør-Afrika har Norges fungerende klimaminister Tore O. Sandvik (Ap) ledet forhandlinger om nettopp utslippskutt på møtet.

Et tekstforslag ble utarbeidet og spilt inn til møtets aserbajdsjanske presidentskap. Men Sandvik sier til NTB at han ikke kjente igjen mye av utslippsforslaget i utkastet til vedtak som presidentskapet la fram torsdag morgen.

– Foreløpig har bremseklossene for stort gjennomslag, sier Sandvik på telefon fra Aserbajdsjans hovedstad Baku.

Han sier forpliktelser fra fjorårets klimatoppmøte i Dubai ikke er tatt med i det siste utkastet.

I Baku har blant andre Saudi-Arabia sagt at de ikke vil ha noen gjentakelse av løfter om «omstilling bort fra fossil energi».

Savner rammeverk

Selv om det er heftig debatt om utslippsformuleringer, er hovedtemaet på møtet i Baku rike lands bidrag til klimatiltak i fattige land.

I likhet med EU mener Sandvik at et rammeverk for ulike finansieringskilder må avklares før en konkret årlig pengesum kan fastsettes.

Et avgjørende spørsmål er hvor mye penger som skal overføres fra rike land, og hvor mye som kan være lån fra ulike typer kilder. U-landene ønsker seg mest mulig overføringer.

Pengene skal gå både til utslippskutt og tilpasning til klimaendringene, og behovene er enorme.

Mange fattige land mener de til sammen trenger over 1000 milliarder dollar per år fra 2030. Det vil være en tidobling fra dagens nivå.

Stor avstand

Tidligere i uka siterte Politico europeiske kilder som sa at EU-landene i stedet ser for seg mellom 200 og 300 milliarder dollar.

Stemmer dette, er det altså svært stor avstand mellom det som i utgangspunktet er landenes posisjoner.

En stor gruppering av utviklingsland, G77 + Kina, krevde torsdag et mål om minst 500 milliarder dollar per år fra rike land. Ifølge nyhetsbyrået AFP var denne summen en del av et større krav som også omfattet andre finansieringskilder.

I likhet med andre rike land mener Norge at klimafinansieringen må komme fra flere typer kilder. I tillegg til overføring av offentlige midler nevner Sandvik internasjonale utviklingsbanker og investeringer fra private aktører.

– Tragisk forestilling

Etter planen skal klimatoppmøtet avsluttes fredag. Men det er vanlig at FNs store klimamøter går på overtid.

På oppløpssiden har det vært mye frustrasjon og skarp kritikk fra ulike grupper av land.

– Dette har blitt en tragisk forestilling, et klovneshow. For når vi kommer til siste minutt, så får vi alltid en tekst som bare er så svak, sa Panamas sjefforhandler Juan Carlos Monterrey Gómez til nyhetsbyrået Reuters.

Samtidig peker klimaminister Tore O. Sandvik på at mange rike land sliter tungt økonomisk.

– De bruker veldig mye penger på forsvar og sitter med gjeld etter koronapandemien, sier han.

Ifølge Sandvik er det ikke bare enkelt for vestlige ministre på toppmøtet å love store pengebidrag, og deretter reise hjem og møte egne velgere.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 92,07 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,38 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 16,2 øre lavere enn torsdag og 4,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 1,38 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 24,7 øre lavere enn torsdag og 25,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,94 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 58,6 øre.

Minsteprisen blir på 64,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.