21:26:59Nyhetsstudio

Elon Musk sier han flytter X og SpaceX-hovedkvarterene til Texas på grunn av lov om kjønnsidentitet

Hovedkvarterene til både SpaceX og X skal flyttes fra California etter at delstaten vedtok en lov om skoler og kjønnsidentitet, ifølge Elon Musk.

– Dette var siste dråpe. På grunn av denne loven og mange andre før den, som angriper både familier og selskaper, skal SpaceX nå flytte hovedkvarteret fra Hawthorne i California til Starbase i Texas, skriver Musk på det sosiale mediet X, som han selv eier.

Loven som Musk sikter til, hindrer skoler å kreve at lærere skal varsle foreldre når elevers kjønnsidentitet endres.

– Og X-hovedkvarteret skal flytte til Austin, melder Musk i et separat innlegg.

Han er lei av å komme seg unna «gjenger med voldelige narkomane bare for å komme inn og ut av bygningen». Musk henviser da til X-hovedkvarteret i San Francisco.

Han påstår at han advarte guvernør Gavin Newsom for et år siden om at lover av typen som nylig ble vedtatt, tvinger familier og selskaper til å flytte.

Brannherjet tankskip under slep i Rødehavet

Det brannherjede tankskipet Sounion, som ble angrepet av Houthi-militsen i Rødehavet i august, slepes nordover med militær eskorte.

Bergingsaksjonen startet lørdag, opplyser en kilde i det greske forsvarsdepartementet til AFP.

– Slepebåten Aigaion Pelagos har begynt å slepe tankskipet gradvis nordover, eskortert av militære fartøyer, sier kilden, som føyer til at skipenes radarer er slått av av sikkerhetsgrunner.

Den greskflaggede oljetankeren Sounion ble truffet av raketter utenfor kysten av Hodeida 21. august. Mannskapet på 25 ble evakuert dagen etter av en fransk fregatt.

Noen dager senere offentliggjorde houthiene en video som viste maskerte menn som plasserte og utløste sprengladninger om bord i tankskipet, som begynte å brenne.

Det fryktes at oljen fra Sounion skal lekke ut i Rødehavet, noe som ifølge EU og USA kan forårsake en miljøkatastrofe uten sidestykke i regionen.

Rundt 1 million fat råolje kan komme til å lekke ut fra Sounion, noe som vil være fire ganger så mye som det som lekket fra tankskipet Exxon Valdez utenfor Alaska i 1989.

Den jemenittiske Houthi-militsen har stått bak flere angrep i Rødehavet siden krigen mellom Israel og Hamas startet i oktober. I en tidligere uttalelse har houthiene sagt at Sounion tilhører «et selskap som har bånd til den israelske fienden», og at det ble «nøyaktig og direkte truffet» av droner og raketter.

Aserbajdsjan kritiseres for å nekte parlamentarikere innreise

15 europeiske land kritiserer Aserbajdsjan for å ha nektet parlamentarikere fra Europarådet innreise foran klimakonferansen som skal holdes i Baku i november.

Aserbajdsjan er vertskap for FNs neste klimakonferanse, som skal avholdes fra 11. til 22 november.

Myndighetene i Baku har nylig nektet 76 medlemmer av Europarådets parlamentarikerforsamling innreise. Årsaken er at de har kritisert Aserbajdsjan for menneskerettsbrudd.

Blant de 76 er fire medlemmer av Forbundsdagen i Berlin, og Tyskland er blant landene som nå går ut med kritikk.

– Innreiseforbudet er uforenlig med Aserbajdsjans forpliktelser i Europarådet, sier en talsperson for det tyske utenriksdepartementet.

Europarådet er en internasjonal organisasjon som har som mål å beskytte menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerheten i Europa. 46 land er medlem, blant dem alle de 27 EU-landene. Land som Storbritannia og Tyrkia er også med, det samme er Kaukasus-republikkene Aserbajdsjan, Georgia og Armenia.

Fimreitevegen i Sogndal åpnet igjen etter steinsprang

Fylkesvei 5616 Fimreitevegen i Sogndal ble åpnet igjen lørdag ettermiddag etter å ha vært stengt i flere timer. Flere store steiner raste ned på veien.

– Ingen personer, biler eller bygninger er tatt av raset, opplyste Vest politidistrikt like etter klokka 13. De la til at det var fare for nye ras og ba folk holde seg unna det rasutsatte området.

Geolog ble varslet, og kommunen sørget for sms-varsling til beboere i nærheten for å hindre ferdsel i det rasutsatte området. Ved 16-tiden kom meldingen om at veien var ryddet og åpen for fri ferdsel igjen.

Nord-Norge: Snittpris for strøm på 14,2 øre per kWh søndag

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 14,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 21,3 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 2,7 øre høyere enn lørdag og 1,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 21,3 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 3,9 øre høyere enn lørdag og 1,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 38,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 8,5 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

Midt-Norge: Snittpris for strøm på 13,6 øre per kWh søndag

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 13,6 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 17,7 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 2,8 øre høyere enn lørdag og 2,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 17,7 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 3,5 øre høyere enn lørdag og 1,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 44,01 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 8,5 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 39,5 øre per kWh søndag

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 39,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 59,2 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,03 øre lavere enn lørdag og 40,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 59,2 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 4,8 øre høyere enn lørdag og 23,02 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 95,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 2,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.

Sørøst- og Vest-Norge: Snittpris for strøm på 9,9 øre per kWh søndag

I Sørøst- og Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 17,7 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 2,6 øre høyere enn lørdag og 7,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 17,7 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 4,07 øre høyere enn lørdag og 14,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst- og Vest-Norge vært 44,01 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 2,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.

Makspris på 59,2 øre per kWh for strøm søndag

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 59,2 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-, Midt- og Vest-Norge blir prisen 17,7 øre per kWh på sitt høyeste, og i Nord-Norge blir den 21,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 95,8 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Sørvest-, Vest- og Sørøst-Norge, da på 2,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Midt- og Nord-Norge 8,5 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 54,3 øre per kWh og 0,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 82,2 øre per kWh og 1,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

Priser til forsøk med død ørret og dyr som puster gjennom anus

Årets Ig Nobel-priser er delt ut og gikk blant annet til forskere som har studert dyr som puster gjennom anus og svømmeferdighetene til død fisk.

Blant forskerne som i år kan smykke seg med den heller uhøytidelige prisen, er den amerikanske biologiprofessoren James Liao. Han har studert svømmeegenskapene til død ørret.

– Jeg oppdaget at en levende fisk beveget seg mer enn en død fisk, men ikke mye, kunne han fortelle da han mottok prisen under en seremoni ved Massachusetts Institute of Technology fredag.

– En død ørret som trekkes etter et pinne, beveger også på sporen i takt med strømmen, på samme måte som en levende fisk gjør det. En død fisk gjør levende fisketing, konstaterer Liao.

Dårlig ånde

Fysiologiprisen gikk til japanske og amerikanske forskere som i en studie i 2021 oppdaget at pattedyr som mus, rotter og griser kan puste gjennom anus.

Forskerne antyder i sin studie at man med denne metoden kanskje kan gi oksygen til pasienter når det er mangel på respiratorer, som tilfellet var under covid-pandemien.

Fredsduer?

Avdøde B.F. Skinner fikk fredsprisen posthumt for sine forsøk med å bruke duer som styringssystem ved å plassere dem i nesen på raketter under andre verdenskrig.

Project Pigeon ble imidlertid avsluttet i 1944 til tross for det som skal ha vært en vellykket test i New Jersey.

Skinner fastholdt så sent som i 1960 at en slik bruk av duer kunne ha noe for seg.

Merkelige planter

Botanikkprisen gikk til Felipe Yamashita som mener å ha påvist at enkelte planter etterligner fasongen til kunstige planter som står i nærheten.

– Jeg aner ikke hvordan de gjør det, erkjente han til latter fra salen da han tok imot prisen under fredagens seremoni.

– Jeg trenger forresten en jobb, la han til.

Flipping

Sannsynlighetsprisen gikk til Frantisek Bartos og fler andre forskere som flippet en mynt 350.757 ganger for å se hvilken side den landet på.

Forsøket tok 81 dager og konklusjonen var at myntsiden som vendte opp før flippingen, i 50,8 prosent av tilfellene også vendte opp etter at mynten landet.

Fulle ormer og krøll

Demografiprisen gikk til australske Saul Justin Newman som etter langvarige studier kunne konkludere med at folk som omtales i mediene fordi de har blitt utgamle, ofte viser seg å leve på steder der fødselsattester og andre offisielle dokumenter som kan dokumentere alder, er mangelvare.

Kjemiprisen gikk til en gruppe forskere som benyttet en avansert analyse kalt kromatografi for å skille fulle og edru ormer, mens en gruppe andre forskere stakk av med anatomiprisen etter sine forsøk med krøllete hår.

Teamet med franske og chilenske forskere fant at hår vanligvis krøller seg med klokka på den nordlige halvkule, mens hår på den sørlige halvkule langt oftere krøller seg mot klokka.

Placebo

Medisinprisen gikk til en gruppe europeiske forskere som fant at placebo-medisin som gir smertefulle bivirkninger, ofte virker bedre enn placebo-medisin som ikke har bivirkninger.

Biologiprisen ble også utdelt posthumt i år og gikk til de amerikanske forskerne Fordyce Ely og William E. Petersen for et noe uvanlig forsøk.

I 1941 ville de to finne ut når og hvordan melk plutselig sprutet ut av jurene på kyr. Det gjorde de ved å plassere en katt oppe på ryggen til kua, for deretter å smelle en oppblåst papirpose.

Iran har skutt opp satellitt

Iran har skutt opp en satellitt som nå går i bane rundt jorda, melder det statlige nyhetsbyrået Irna.

Chamran-1 satellitten veier 60 kilo og ble skutt opp med en Ghaem-100-rakett utviklet av den iranske Revolusjonsgarden.

Satellitten går nå i bane 550 kilometer fra jorda og skal ifølge Irna benyttes for å teste programvare og annet teknisk utstyr.

I januar opplyste Iran å ha skutt opp tre satellitter.

Vestlige land hevder satellittprogrammet egentlig er et ledd i Irans rakettprogram, og USA hevder at landet dermed bryter Sikkerhetsrådets pålegg om ikke å utvikle raketter som kan utstyres med atomstridshode.

FNs sanksjoner av det iranske rakettprogrammet utløp imidlertid i oktober i fjor.