Fra nyttår reduserer Elvia, Norges største nettselskap, nettleien med 50 kroner i måneden for en gjennomsnittskunde. I løpet av ett år utgjør det 600 kroner.

Det opplyser selskapet i en pressemelding. Ifølge selskapet senker de prisen på grunn av lavere kostnader.

– Det er kostnader til overliggende nett, driftet av Statnett, som ligger an til å bli lavere enn tidligere forutsatt som er hovedårsaken til reduksjonen, skriver selskapet i en pressemelding.

For en gjennomsnittskunde med et årsforbruk på 14.000 kWh vil reduksjonen utgjøre 50 kroner per måned.

1. oktober skrudde Elvia opp prisene med 12-14 prosent og varslet at det kunne komme enda en økning i vinter. De sa da at økningen ville utgjøre cirka 180 kroner for en enebolig med et årsforbruk på 25.000 kWh – eller 2160 kroner mer i året.

Elvia er ansvarlig for å sikre at nesten to millioner mennesker i Oslo, Akershus, Innlandet og Østfold har strøm.

Mark Zuckerbergs selskap Meta gir 1 million dollar til Donald Trumps innsettelsesfond.

Det bekrefter selskapet selv, skriver Wall Street Journal.

Forholdet mellom Trump og Zuckerberg virker dermed å ha bedret seg siden valgkampen, der Trump truet med å straffe Facebook-grunnleggeren dersom han forsøkte å påvirke valget i hans disfavør.

I november spiste de to middag på Mar-a-Lago. Da skal Zuckerberg ha vist fram Metas Ray Ban-smartbriller og gitt dem i gave til Trump. I tillegg skal toppsjefer i Meta har møtt Trumps kommende stabssjef Susie Wiles, ifølge flere kilder til avisen.

I forkant av middagen fortalte Zuckerbergs folk at de kom til å donere til innsettelsesfondet, ifølge en av kildene.

Finansrapporter fra valgkamper viser at Zuckerberg har donert til kandidater fra våde Demokratene og Republikanerne gjennom årene, og han har for det meste holdt seg unna presidentvalgene. Verken Zuckerberg eller Meta donerte til Trumps innsettelsesfond i 2017 eller Joe Bidens fond i 2021.

Det er flere teknologigiganter som har endret tonen til Trump.

Amazon-grunnlegger Jeff Bezos har lenge vært motstander av den kommende amerikanske presidenten. Etter valget gratulerte han imidlertid Trump med et «ekstraordinært politisk comeback» og en klar seier. Tidligere denne måneden sa han at han er «svært optimistisk denne gangen».

Vi må gjøre mer for å få tilbake kontroll over strømmarkedet for norske forbrukere og ikke minst for bedriftene våre, sier Aps Ingvild Kjerkol.

Prissmitte fra kontinentet ligger bak de høye strømprisens som nå rammer Sørvest-Norge, og det oppleves urettferdig, erkjenner Kjerkol. I første omgang har man strømstøtteordningen som virkemiddel. påpeker hun.

– På lengre sikt må vi gjøre mer for å få tilbake kontroll på strømmarkedet for norske forbrukere og ikke minst for bedriftene våre, sa Kjerkol på NRKs Politisk kvarter.

– Vi må bygge ut mer kraft for å holde strømprisene nede. Vi har en plan for det, men det går ikke så fort som vi ønsker, vedgår hun.

Arbeiderpartiet varslet onsdag at de ikke vil fornye to strømkabler til Danmark neste år. Forslaget skal behandles på partiets landsmøte til våren.

Tusen bedrifter har fastprisavtale i sørvest

Kunngjøringen kom samtidig som strømprisene skyter i været. I en periode torsdag ligger prisen på over 13 kroner per kilowattime i Sørvest-Norge.

Forbrukere får dekket 90 prosent av prisen som er over 91,25 øre per kilowatt time når man inkluderer moms. Men bedrifter er utelatt fra ordningen. Det er også hytter og fritidsboliger.

Kjerkol viste til at rundt tusen bedrifter i prisområdet Sørvest-Norge har inngått fastprisavtale.

– Da får bedriftene mulighet til å kjøpe seg forutsigbarhet så de ikke får den type sjokkeffekt som vi får i ettermiddag, sier hun.

– Så må vi gjøre mer. Vi er i prosess for å ta tilbake kontroll på strømmarkedet så strøm fortsatt skal være et fellesgode i Norge, sier hun.

Vil fortsatt ha overføring

Hun ble konfrontert med uttalelser fra statsminister Jonas Gahr Støre fra februar 2023, der han omtalte utveksling av kraft som riktig for Norge og at dette var et aktivt politisk valg. Men Kjerkol avviste at Støre tok feil.

– Nei, vi har fortsatt overføringslinjer mellom våre naboland. Det bidrar til at prisene er lave i nord at vi har overføringslinjer mellom Norge og Sverige, og dermed rikelig kraft, sier hun.

Det er funnet olje i avgrensningsbrønnen Countach nær Goliat-feltet i Barentshavet, opplyser Vår Energi.

Størrelsen på funnet er foreløpig beregnet til mellom 4 og 25 millioner fat oljeekvivalenter, ifølge Vår Energi.

Avgrensningsbrønnen ble boret som følge av Countach-funnet som ble kunngjort i 2023.

– Det er veldig oppløftende med et oljefunn nær eksisterende infrastruktur, og vi er spent på det øvrige potensialet i området. Neste år planlegges ytterligere tre letebrønner i området mellom Countach og Goliat-feltet, sier driftsdirektør Torger Rød.

Nok et strømsjokk rammer Sørvestlandet. Det gjør at ordfører Mathias Bernander (H) i Kristiansand frykter for det lokale næringslivet.

– Én ting er innbyggerne, som heldigvis har strømstøtte i bunnen som demper utslagene noe, men dette er særlig krevende for handelsstanden. Marginene deres spises opp av ellevilt høye strømpriser, sier ordføreren til E24.

Han trekker fram butikker, gatekjøkken og bensinstasjoner. Slike bedrifter har ofte små marginer, og Bernander frykter flere må si opp sine ansatte.

Bakteppet er at strømprisen klatrer torsdag opp til 13 kroner kilowattimen inkludert avgifter i den dyreste timen i det dyreste prisområdet, altså Sørvest-Norge.

Prisene er på nivå med høsten 2022, da gassprisene var skyhøye i Europa som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

Kristiansand-ordføreren sier at dagens forhold strider med fundamentet i det norske kraftsystemet. Han mener utenlandskablene kun fører til ulemper i sørvest, samtidig som staten tjener seg rike.

I fjor tjener staten 90 milliarder kroner på skatter, avgifter og utbytte fra kraft.

Den teknologitunge Nasdaq-indeksen i New York endte for første gang på over 20.000 poeng onsdag. Forventningene til amerikansk rentekutt har økt.

Det skjer etter at inflasjonstallene kom samme dag. Konsumprisindeksen (KPI) steg til 2,7 prosent i november sammenlignet med året før, en liten økning fra 2,6 prosent i oktober.

– Med KPI-tallene stort sett som ventet, er det sannsynlig at sentralbanken ikke vil bli satt ut av kurs og vil kutte rentene igjen neste uke, sier Jochen Stanzl, sjefanalytiker i CMC Markets.

– Tallene setter ikke en stopper for den nåværende oppgangen på Wall Street, legger han til.

I forkant av publiseringen priset investorene inn en 86 prosent sjanse for at sentralbanken i neste uke vil kutte renta med et kvart prosentpoeng. Dette økte til over 98 prosent etter at KPI-tallene ble offentliggjort.

Blant vinnerne på de amerikanske børsene onsdag, var Tesla-aksjen, som steg til sitt høyeste nivå noen gang.

Google har kunngjort lanseringen av sin nyeste KI-modell, Gemini 2.0, som ifølge selskapet er deres mest avanserte kunstig intelligens-tjeneste hittil.

Neste generasjon av Googles KI-satsing blir lagt under Gemini-paraplyen, som først ble lansert for et år siden og nå har fire ulike versjoner.

– Teknologien i Gemini 2.0 skal forstå mer om verden rundt deg, tenke flere skritt framover og utføre handlinger på dine vegne, under tilsyn av deg, skriver Google-sjef Sundar Pichai i et blogginnlegg.

I første omgang skal Gemini 2.0 gjøres tilgjengelig for testgrupper og abonnementer av KI-tjenesten, mens den bredere tilgangen vil komme neste år.

Selskaper som Google, ChatGPT-eier OpenAI, Meta og Amazon prøver hardt å utkonkurrere hverandre med kraftigere KI-modeller, selv om de er svært dyre å utvikle.

Ingen av de to regjeringspartiene vil nå fornye de to kraftkablene til Danmark som blir utdatert i 2026. Arbeiderpartiet skal behandle saken på landsmøtet.

– Vi er nå veldig klar for å begynne å ta kontroll over kraftsystemet. Vi kan ikke fortsette på denne måten. Det er kommet ut av kontroll. Og den kontrollen skal vi ta tilbake igjen, sier Are Tomasgard i Arbeiderpartiets programkomité.

Han og stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) møtte onsdag pressen utenfor Stortinget i fire minusgrader – i en tid hvor strømprisene når stadig nye høyder.

Sammen varslet de en tydelig retning i strømpolitikken, og at kablene til Danmark som snart er utdaterte skal avvikles.

–Det er å ikke oppruste disse i 2026, men heller avvikle dem, sier Kjerkol.

Programforslag

Forslaget om å skrote kablene skal behandles på landsmøtet i april, men Kjerkol går langt i å love at det går gjennom. Hun sier at hun «ikke ser for seg» at landsmøtet vil komme fram til noe annet. LO-mannen Tomasgaard lover også at LO kommer til å støtte partiet «fullt og helt» på det.

Fra før av er Senterpartiet tydelig imot å fornye kablene, og dermed ligger det ikke an til at regjeringen vil fornye dem i denne perioden.

– Vi er glad for Aps tilslutning til Senterpartiets politikk om å skrote Danmarkskablene. En naturlig konsekvens av dette er at Aps energiminister avlyser Statnetts utredning om fornyelse av Danmarkskablene, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet til NTB.

– Senterpartiet mener også at energiministeren må følge opp løftet om dialog med Storbritannia om å reforhandle avtalen for eksportkabelen til Storbritannia, sier hun.

Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge er ikke like fornøyd.

– Det er uansvarlig å ta denne avgjørelsen før saken er ferdig utredet. Trenden er at det bygges lite fornybar energi i Norge, mens det bygges mye i landene rundt oss. Om noen år kan energisamarbeidet med disse landene være det som sikrer energisikkerhet og lavere strømpriser i Norge. Dette er ikke tiden for skråsikkerhet, sier nestleder Bård Standal.

Mer fastpris

Arbeiderpartiets programkomité foreslår også at det skal komme flere fastprisavtaler for husholdningene.

– Når en større andel er over på fastprisavtaler, er mindre av strømmen på børs, sier Tomasgard.

Han minner om at Arbeiderpartiet tidligere har skrotet den planlagte strømkabelen North Connect til Storbritannia.

De to Ap-politikerne lover også at deres parti er garantist for å videreføre strømstøtten. Torsdag vil strømprisene på Sørlandet og Sør-Vestlandet på det meste ligge på over 10 kroner per kWh.

– Det er et område som produserer mer kraft enn de trenger selv. Det de importerer er høye priser, sier Kjerkol.

Hun understreker at strømstøtten reduserer prisen betydelig på strømregningen.

– Det er bra at vi har strømstøtten. Da gir prisene ikke det innhugget i husholdningsøkonomien som det ville ha gjort uten. Og så er strømstøtteordningen bare et middel. Nå må vi løse utfordringene som fører til disse prishoppene og det er å begrense prisimporten gjennom å ikke fornye disse kablene, sier Kjerkol.

Vil ta ansvar

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tidligere uttalt at det europeiske strømprismarkedet har tjent Norge godt. Kjerkol svarer ikke på om hun fortsatt synes det er en god beskrivelse.

– Nå er det viktig at vi tar ansvar selv for norske husholdningers opplevelser med høy strømpris. Det må norske politikere påvirke, sier hun.

Programkomiteen i Arbeiderpartiet jobber med å utforme partiets nye politikk. Det endelige programmet, som danner grunnlaget for neste stortingsperiode, skal vedtas på landsmøtet i april.

Tomasgard sier at det også må bygges ut mer kraft i Norge, og peker blant annet på Russlands invasjon av Ukraina som årsak til at energiprisene er høye i Europa.

Frp: Blir ikke løst på Aps vakt

Frp-leder Sylvi Listhaug sier det er bra at Arbeiderpartiet ikke vil fornye kablene til Danmark.

– Men man får ikke kontroll på de skyhøye strømprisene i 2024 gjennom å si nei til et fåtall utenlandskabler i 2026, sier hun.

Hun mener at strømpriskrisen ikke vil bli løst på Aps vakt.

– Nå trengs det strakstiltak for å redusere strømprisene inn mot det som kan bli en kald og svært dyr vinter for mange innbyggere og bedrifter, sier hun.

Høyre reagerer

Høyres energipolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde reagerer sterkt på Ap-forslaget.

– Dette er en ekstrem situasjon med spinnvilt høye priser. Løsningen på lang sikt er å bygge ut mer nett og kraft raskere. At Ap nå sier at de kanskje vil kutte strømkabler etter neste valg, løser ingenting for folk i dag. Høyre har lenge bedt Støre-regjeringen om å komme med nye tiltak for å hindre store prisforskjeller i landet, men de har ikke levert noe, sier hun.

Tybring-Gjedde viser til at Statnett akkurat nå vurderer konsekvensene av om kablene til Danmark fornyes eller ikke.

– Høyre vil ta den beslutningen ut fra hva som er best for norske familier og norsk næringsliv over tid. Eventuelle nye kabler vil være der fra 2030-tallet og i flere tiår. Da kan vi ikke avgjøre dette ut fra situasjonen noen timer en onsdag ettermiddag. Vi skal ha ren og rimelig kraft til folk og til industri, og det vil Høyre ta kampen for hver eneste dag, sier Tybring-Gjedde.

Rødt og Sp med hardere lut

Rødt-nestleder Sofie Marhaug varsler at de allerede torsdag vil legge fram et forslag i Stortinget som ber regjeringen stanse bygging av nye kabler til Danmark.

– Søknaden om ny Danmarkskabel kan komme i denne perioden. Det har Terje Aasland bekreftet på spørsmål fra oss. Derfor må Arbeiderpartiet si nei nå, og ikke overlate beslutningen på sølvfat til Erna Solberg, sier Marhaug til NTB.

Arnstad ber energiministeren også gå i dialog med Storbritannia om å reforhandle avtalen om denne energikabelen.

– Om vi etter stortingsvalget i 2025 for første gang får et flertall av stortingsrepresentanter som er imot norsk EU-medlemskap, så må det fremmes et forslag om å få Norge ut av EUs tredje energimarkedspakke og ACER.

I en ny programvareoppdatering har Apple integrert språkroboten ChatGPT i den digitale assistenten Siri.

Oppdateringen ble lansert onsdag, skriver TV-kanalen CNBC. I den nye versjonen av operativsystemet IOS vil ChatGPT trå til hvis Siri får kompliserte spørsmål.

Ifølge Apple er personvernet hensyntatt, og spørsmålene vil ikke bli lagret av OpenAI, selskapet som står bak ChatGPT.

Iphone-brukere må ha en av de nyeste modellene for å få tilgang til Siri-versjonen der språkroboten er integrert.

EØS-tilsynet Esa har godkjent fjerning av prisgulv i den norske CO2-kompensasjonsordningen. Også et nytt krav til støttemottakerne blir godkjent.

Prisgulvet erstattes av et kompensasjonstak på 7 milliarder kroner i året. Esa vurderer at dette ikke bryter med EØS-reglene for statsstøtte.

De godkjenner også et krav om at støttemottakere skal investere minst 40 prosent av støtten de mottar i energieffektiviserings- eller utslippsreduserende tiltak.

Esa har godkjent endringer i ordningen i flere omganger.

– CO2-kompensasjonsordningen gir forutsigbarhet for bedriftene og for fellesskapet. Samtidig gir det store investeringer i løsninger og teknologi for energieffektivisering og utslippskutt. Jeg er derfor fornøyd med at endringene i ordningen nå er godkjent av Esa, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) til NTB.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,22 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 4,68 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 29,8 øre lavere enn onsdag og 1,0009 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 4,68 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 1,41 kroner høyere enn onsdag og 3,09 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 6,079 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 4,68 kroner, dekkes 3,56 kroner.

Minsteprisen blir på 53,5 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.