– Vi er klare til å svare, og vi forbereder ytterligere tiltakspakker for å beskytte våre interesser, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen om USAs toll.

EU-toppen kommenterte tiltakene natt til torsdag fra Samarkand i Usbekistan, der hun deltar på et toppmøte.

– Det ser ut til å ikke være noen orden i kaoset, sier hun.

Von der Leyen forteller at EU gjør seg klar for mottiltak til tollen dersom forhandlinger ikke fører fram.

– Jeg vet at mange av dere føler deres sviktet av vår tidligere allierte, sier hun.

EU-toppen kaller tollen som USAs president Donald Trump innfører, for «en hardt slag for verdensøkonomien».

– Vi vil stå sammen, enhet er vår styrke, sier hun.

I Trumps tale onsdag kom det fram at EU får 20 prosent toll og Kina får 34 prosent, mens land som Japan og India får henholdsvis 24 og 26 prosent.

I tillegg bekreftet Trump 25 prosent toll på alle importerte biler.

Norske varer ilegges en toll på 15 prosent.

Nikkei-indeksen ved børsen i Tokyo falt nesten 3 prosent i den første handelen etter nyheten om Trumps toll. Tidlig fredag er nedgangen 2,7 prosent.

Utviklingen kommer etter at nedgangen i USA torsdag var den største på én dag siden under koronapandemien i 2020.

Nasdaq-indeksen falt hele 6 prosent, mens S&P 500 sank 4,8 prosent.

Sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF) oppfordrer USA og handelspartnerne til å samarbeide konstruktivt for å redusere spenningene knyttet til toll.

De omfattende tollsatsene som USAs president Donald Trump kunngjorde onsdag, utgjør en betydelig risiko for verdensøkonomien i en tid der veksten har vært treg, mener direktør Kristalina Georgieva i IMF.

– Det er viktig å unngå tiltak som kan skade verdensøkonomien ytterligere, sier Georgieva.

Føreren av en elsparkesykkel er fraktet til sykehus med uavklart skadeomfang etter en ulykke i Trondheim torsdag kveld.

Nødetatene rykket ut klokken 22.47 etter melding om at en ulykke med en elsparkesykkel i Heimdalsveien i Trondheim.

– Vedkommende ble kjørt til akuttmottaket. Uavklart skadeomfang, opplyser Trøndelag politidistrikt.

En jordfeil førte natt til fredag at Oslo S ble stengt. Ved 3.30-tiden var feilen rettet, og trafikken kunne gå som normalt.

Bane Nor meldte først at en jordfeil førte til forsinkelser og innstillinger på Oslo S.

Klokken 2 ble det meldt at Oslo S var stengt, før feilen var rettet halvannen time senere.

– Trafikken går som normalt, skriver Bane Nor på sine nettsider.

Børsene raser, oljeprisen faller og eksperter advarer. Likevel er Donald Trump fornøyd med sine nylig varslede tollsatser.

– Jeg synes det går veldig bra. Det var en operasjon, som når en pasient opereres. Jeg sa at dette kom til å skje, sa den amerikanske presidenten torsdag.

De varslede tollsatsene har sendt globale markeder ned. I Trumps hjemby New York falt den teknologitunge Nasdaq-indeksen med hele 6 prosent, mens den brede indeksen S&P 500 falt med 4,8 prosent. Presidenten spår imidlertid at markedet kommer til å stige opp igjen.

– Markedet kommer til å blomstre. Landet kommer til å blomstre, jeg tror det blir utrolig, la han til.

Trump har varslet tollsatser på minst 10 prosent for nesten all import til USA.

I tillegg innføres det «skreddersydd» ekstratoll på varer fra rundt 60 land som Trump kaller «verstingene». Mens varer fra EU ilegges en tollsats på 20 prosent, får norske varer 16 prosent toll. Disse tollsatsene skal tre i kraft 9. april.

Det ble en brutal dag på New York-børsene torsdag. Nasdaq-indeksen falt hele 6 prosent, mens S&P 500 sank 4,8 prosent.

Dow Jones-indeksen endte ned 4 prosent etter Donald Trumps kunngjøring av nye tollsatser dagen før.

Nedgangen er den største siden det kraftige børsfallet utløst av koronapandemien i 2020.

Samlet sett «forsvant» verdier for mer enn 2000 milliarder dollar. Også oljeprisen, dollarkursen og til og med gullprisen gikk ned i løpet av dagen.

Rammet små og store

Aksjer i relativt små amerikanske selskaper var blant de hardest rammede. Indeksen Russell 2000 – som viser utviklingen til nettopp denne typen selskaper – raste ned 6,6 prosent.

Dermed ligger denne indeksen nå mer enn 20 prosent lavere enn forrige toppnotering.

Men også gigantene fikk hard medfart. Både Apple og Amazon stupte rundt 9 prosent. Databrikkeprodusenten Nvidia falt nesten 8 prosent.

– Større og verre enn ventet

Bakteppet for børsfallet er Trumps nye tollsatser, som ble kunngjort onsdag. Aktørene i markedet visste det kom mer toll, men ble åpenbart negativt overrasket likevel.

– Tollene er åpenbart større og verre enn folk ventet, sier Tom Cahill i selskapet Ventura Wealth Management.

Blant selskapene som falt dypt på New York-børsen, var produsenter av klær og sko. For dem kan nye toller bli en stor utfordring siden produksjonen ofte foregår i asiatiske land.

Både Nike og Levi Strauss falt rundt 14 prosent, mens Ralph Lauren stupte 16 prosent.

Nedgang i Asia og Europa

Trumps plan er å innføre minst 10 prosent toll på nesten all import til USA. I tillegg kommer «skreddersydd» ekstratoll på varer fra rundt 60 land som Trump kaller «verstingene».

Mens varer fra EU ilegges en tollsats på 20 prosent, får norske varer 16 prosent toll. Det blir 34 prosent toll på kinesiske varer, i tillegg til tollen som Trump tidligere har ilagt varer fra verdens største eksportnasjon. Ifølge Trump trer de nye tollsatsene i kraft 5. og 9. april.

Tollsjokket forplantet seg rundt kloden i løpet av torsdagen. I Japan falt Nikkei-indeksen nesten 3 prosent, før det gikk nedoverbakke i Europa.

De viktigste indeksene i Tyskland og Frankrike falt henholdsvis 3 og 3,4 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs gikk ned 2 prosent.

Regjeringen vil kutte klimautslippene med minst 70–75 prosent innen 2035. Det er mål som er frikoblet fra virkeligheten., mener Frp-leder Sylvi Listhaug

– Vi hører Arbeiderpartiets nye slagord om å skape trygghet for framtida. Så lanserer de nesten samtidig en ny klimapolitikk som skaper utrygghet for framtida., sier Listhaug i en kommentar til NTB.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kunngjorde torsdag kveld regjeringens nye klimautslipp på partiets landsmøte.

– Få andre enn Arbeiderpartiet tror at de nåværende klimamålene vil nås. Svaret deres er å blåse opp de urealistiske klimamålene enda mer. Dette er totalt frikoblet fra virkeligheten, mener Listhaug.

Hun vil legge vekk det hun omtaler som symbolpolitikk og tar til orde for det hun omtaler som mer realitetsorienterte klimamål.

– Våre løsninger er å utnytte handlingsrommet vi har til å kjøpe mer kvoter, telle med skogen i klimaregnskapet vårt, plante mer skog og sette ned skatter og avgifter slik at bedriftene får større økonomisk handlefrihet til å investere i morgendagens løsninger.

Regjeringen vil kutte klimagassutslippene med minst 70 prosent innen 2035. Miljøorganisasjoner savner nasjonale klimamål, og Frp omtaler målet som virkelighetsfjernt.

– Vårt nye klimamål er ambisiøst. Det foreløpig nest høyeste 2035-målet under Parisavtalen, faktisk. Det er jeg stolt av, og her kommer det: Vi skal ha kuttet utslippene med minst 70–75 prosent i 2035, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fra scenen på Arbeiderpartiets landsmøte torsdag.

Kuttene skal i hovedsak gjøres i Norge og gjennom samarbeid med EU, opplyser Klima- og miljødepartementet. Det er imidlertid ikke satt noe nasjonalt klimamål, slik Miljødirektoratet har anbefalt.

Det som allerede i dag er planlagt og vedtatt politikk, vil føre til utslippskutt på 47 prosent innen 2035, sier Eriksen til NTB.

– Og så er det forventet å bli godkjent 20 prosent til basert på samarbeidet vårt med EU. Så da kommer vi til 67 prosent. Det betyr at de 3–8 prosentene som kommer på toppen av det, må være ny politikk, sier han.

Eriksen sier at det vil kreves nye tiltak, noe regjeringen kommer tilbake til i klimameldingen neste uke, men at det også må på plass nye tiltak etter det.

– Ingen sektorer slipper unna framover. Alle må omstille seg, alle må kutte utslipp. Det betyr at hva vi gjør med prising er viktig. CO2-avgift og kvoteprisen i EU er en viktig stolpe, støtte til ny teknologi er viktig, og vi bruker krav der det er godt egnet, sier Eriksen.

Listhaug: Virkelighetsfjernt

Klimamålet er virkelighetsfjernt, er dommen fra Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Få andre enn Arbeiderpartiet tror at de nåværende klimamålene vil nås. Svaret deres er å blåse opp de urealistiske klimamålene enda mer. Dette er totalt frakoblet fra virkeligheten, sier hun.

Listhaug sier videre at man må legge vekk det hun omtaler som symbolpolitikk, og tar til orde for blant annet mer skogplanting og skatte- og avgiftskutt.

– Det som er virkelighetsfjernt, er jo om norsk industri, norske arbeidsplasser ikke skal forholde seg til de kravene som gjelder i landene rundt oss, kontrer Eriksen.

Han viser til at målet i «veldig stor grad» er i tråd med det EU legger opp til i klimapolitikken i åra framover.

Skuffet MDG

Heller ikke Venstre er fornøyde med klimamålet. Nestleder Sveinung Rotevatn slår fast at regjeringen «nok en gang velger å hoppe over tiltakene vi trenger nå, og heller snakke om mål ti år fram i tid».

– De går også mot faglige råd om et delmål for å kutte utslipp nasjonalt, men vil lene seg på kvotekjøp, sier Rotevatn.

MDG er også skuffet og mener målet ikke er i tråd med faglige råd.

– Dette er oppskriften på et nytt mageplask for norsk klimapolitikk, sier Arild Hermstad, partileder i MDG.

– Det er skuffende at Arbeiderpartiet skroter målet som forplikter oss til å kutte i Norge. Å fortsette å lene seg på kvotekjøp utsetter klimakuttene, gjør at norsk næringsliv sakker akterut, sier Hermstad.

Misfornøyde miljøorganisasjoner

Også miljøbevegelsen etterlyser mer. Regjeringen sår ifølge WWF Verdens naturfond tvil om tempoet i det grønne skiftet.

– Klimaministeren sender et uheldig signal om at kvotekjøp kan brukes som hvilepute, sier generalsekretær Karoline Andaur.

– Det er skuffende at regjeringen ikke følger rådet fra sin egen fagetat om å sette et mål for norske utslippskutt i 2035, sier ZERO-leder Stig Schjølset.

– Dette er det motsatte av et enkelt mål. Nå vet vi ikke om kuttene skal gjøres i Norge, i EU eller internasjonalt. Det gir lite forutsigbarhet både for politikken og næringslivet, sier Schjølset.

Kreves store kutt

Målet i Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Om verden skal nå målet, må de globale utslippene kuttes med 60 prosent innen 2035.

FNs klimapanel slo på tampen av fjoråret fast at de globale utslippene må kuttes med 43 prosent fra 2019-nivåer innen 2030. Innen 2035 må kuttet være på 60 prosent fra samme nivå.

Regjeringens nye mål skal lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen.

Det gjeldende klimamålet har vært å kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030, sammenlignet med 1990. På sikt er målet å redusere utslippene med 90–95 prosent innen 2050.

Verken UiT eller forsknings- og høyere utdanningsministeren vil utelukke at dørene kan være åpne for forskere som vil flykte fra USA.

– Vi vil absolutt se på dette, og vi ser på det som en mulighet, uttaler rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet til Khrono.

Ifølge en undersøkelse fra tidsskriftet Nature vurderer 75 prosent av amerikanske forskere å forlate USA til fordel for Europa og Canada.

– Nå opplever en del forskere at det ikke lenger finnes noen karriere i USA. For oss handler dette om å kunne bidra til å ivareta et globalt forskermiljø, men også om å styrke oss selv. Vi ser på dette som en utfordring og samtidig et mulighetsrom, sier UiT-rektoren.

Universitetet har imidlertid ikke tatt noen konkrete grep for rekruttering av amerikanske forskere, men Olsen mener det fort kan komme.

Heller ikke forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) utelukker amerikanske forskere til Norge.

– Først og fremst tenker jeg at det som skjer nå ikke er hyggelig. Det er en alvorlig situasjon. Og så er vi alltid åpne for at kloke hoder kan komme og forske i Norge. Vi må se hva vi kan gjøre, sier Aasland.

Pentagon har startet etterforskning av chat-samtalen der amerikanske sikkerhetstopper diskuterte et angrep i Jemen på meldingsappen Signal.

– Målet med denne granskingen er å fastslå i hvilken grad forsvarsministeren og annet personale i forsvarsdepartementet overholdt departementets retningslinjer og prosedyrer for bruk av en kommersiell meldingsplattform til offisielle saker, skriver fungerende generalinspektør Steven Stebbins i Pentagon i en uttalelse.

Generalinspektøren skal fungere som en slags vaktbikkje for det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon.

Forrige uke skrev magasinet The Atlantic at sjefredaktør Jeffrey Goldberg ved en feil var blitt inkludert i en gruppechat på meldingstjenesten Signal sammen med flere sikkerhetstopper i Donald Trumps administrasjon.

Fikk vite om angrepsplaner

Blant medlemmene i gruppen var Hegseth, utenriksminister Marco Rubio, sikkerhetsrådgiver Mike Waltz og visepresident J.D. Vance. Gruppechatten ble blant annet brukt til å diskutere et kommende angrep i Jemen.

Goldberg fikk blant annet vite de nøyaktige målene som USA skulle angripe, samt hvilke våpen som skulle brukes, to og en halv time før angrepene skjedde den 15. mars.

Waltz har erkjent at det var han som inkluderte Goldberg i gruppechatten.

– Jeg tar på meg hele ansvaret. Jeg satte opp gruppen, min jobb er å sørge for at alt er koordinert, sa Waltz forrige uke.

Vance: Ingen får sparken

Både Rubio og andre i Trump-administrasjonen har i ettertid forsøkt å tone ned den alvorlige sikkerhetssvikten, blant annet ved feilaktig å hevde at angrepsplanen ikke ble diskutert i gruppechatten.

Rubio har imidlertid også erkjent at inkluderingen av Goldberg var en stor tabbe. Likevel har Vance sagt at ingen kommer til å få sparken som følge av hendelsen.

Det hvite hus' talsperson Karoline Leavitt sa tidligere denne uken at Trump-administrasjonen anser saken som over.