77 prosent av befolkningen leste norske aviser daglig i 2024, ned fra 79 prosent fra året før, viser tall fra MBL. Stadig flere foretrekker video- og lydmedier.

Det viser undersøkelsen som Kantar Media har gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– 77 prosent av befolkningen benytter seg hver dag av innhold fra norske aviser, og samlet når norske nettaviser daglig ut til flere i den norske befolkningen enn både Facebook, Snapchat, Youtube og Tiktok. Dette viser at de norske mediene har en solid posisjon i befolkningen og fortsatt er i verdenstoppen når det gjelder nyhetskonsum, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

Samtidig strømmer nå 74 prosent video daglig, mens 21 prosent lytter til podkast.

Lesingen av papiraviser har gått ned 8,6 prosent fra 2023. I fjor leste 23 prosent av befolkningen papiraviser daglig, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før. Konsumet av papiraviser er dermed omtrent én femdel av nivået for 20 år siden.

71 prosent leser digitale aviser daglig, ned fra 73 prosent i 2023. Flest foretrekker å lese nyheter på mobilen, som står for tre fjerdedeler av den digitale bruken.

VG er det største redaksjonelle nettstedet i Norge med 1,9 millioner brukere. Deretter følger NRK (1,4 millioner), Dagbladet (1 million) og TV 2 (i overkant av 800.000).

Forslag til et forbud mot overgrepsmateriale av dyr er sendt på høring, opplyser Landbruks- og matdepartementet.

Forslaget omfatter blant annet fremvisning av seksuelle overgrep mot dyr og besittelse av overgrepsmateriale, opplyser departementet.

I mai i fjor stemte Stortinget for et forslag fra SV om å gjøre overgrepsmateriale av dyr forbudt etter at Dyrevernalliansen samlet inn over 30.000 underskrifter for lovendringen.

Høringsfristen er 4. april.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,4 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 59,1 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 12,3 øre lavere enn fredag og 4,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 59,1 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 65,9 øre lavere enn fredag og 30,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 87,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 46,2 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,7 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 5,09 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 1,8 øre lavere enn fredag og 31,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 5,09 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 5,9 øre lavere enn fredag og 36,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 15,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 2,3 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 12,009 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 19,5 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 9,1 øre lavere enn fredag og 23,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 19,5 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 25,3 øre lavere enn fredag og 21,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 37,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 6,9 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 57,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 62,7 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 16,6 øre lavere enn fredag og 1,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 62,7 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 89,1 øre lavere enn fredag og 27,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 91,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 46,3 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 57,6 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 62,7 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 15,01 øre lavere enn fredag og 0,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 62,7 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 83,1 øre lavere enn fredag og 27,06 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 91,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 45,5 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 62,7 øre per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 62,7 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 19,5 øre, i Nord-Norge blir den 5,09 øre, og i Vest-Norge blir den 59,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 91,9 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 2,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 45,5 øre, Sørvest-Norge 46,3 øre, Midt-Norge 6,9 øre og Vest-Norge 46,2 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,51 kroner per kWh og 2,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 89,8 øre per kWh og 19,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Vår Energi har tildelt det norske selskapet Lufttransport RW oppdraget med å operere to nye helikoptre som skal gå i rute fra Sola og Florø.

De to helikoptrene ankommer Norge sommeren 2026 og skal gradvis settes i trafikk samme år, opplyser Vår Energi.

Helikoptrene er av typen AW189 fra produsenten Leonardo SpA.

– Ved å ta i bruk Leonardo AW189 gjør vi helikoptertrafikken mer robust og reduserer avhengighet til den helikoptermodellen som for tiden er i bruk på sokkelen. Samtidig sikrer vi kapasitet for fremtiden, sier driftsdirektør Torger Rød i Vår Energi.

Milestone Aviation Group, et globalt selskap som driver helikopterutleie, skal eie helikoptrene.

Risikoen for at 2024 YR4 krasjer med jorda er nå redusert til 0,16 prosent. Asteroiden suser inn i historien som den «mest risikofylte asteroide» vi har sett.

Tidlig fredag kom oppdateringen fra Esa som nærmest ufarliggjør 2024 YR4, sett fra Jordas perspektiv: 0,16 prosent risiko for treff 22. desember 2032. I slutten av april forsvinner asteroiden ut av syne. Da har den iallfall fått noen uker som superstjerne.

Astronomene har hele tiden sagt at den nyoppdagede asteroiden mest sannsynlig ikke ville treffe jorda, men de har likevel fulgt den svært nøye de siste to ukene. For selv om risikoen er minimal, kunne en kollisjon blitt katastrofal. Ifølge Nasas beregninger ville en eksplosiv energi tilsvarende 7,8 megatonn TNT blitt frigjort. Det er en eksplosjon mer enn 500 ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben i 1945.

Viraken startet for alvor da 2024 YR4 la seg helt øverst på risikolista over objekter i verdensrommet. Ifølge European Space Agency (Esa), som følger asteroiden på en egen blogg, er 2024 YR4 mellom 40 og 90 meter stor. I snitt går det et par tusen år mellom hver gang en asteroide av en slik størrelse påvirker jorda, med risiko for alvorlig skade på en lokal region.

Denne uka nådde risikovurderingene for 2024 YR4 sine høydepunkter, da Nasa anslo at risikoen for kollisjon var 3,1 prosent, mens Esa regnet seg fram til 2,8 prosent. Begge var uansett høyere enn risikoen på 2,7 prosent for kollisjon med asteroiden Apophis tilbake i 2004.

Samtidig har 2024 YR4 nå satt rekord for en asteroide med lengst tid med en risiko over 1 prosent.

De nordiske landene var på 90-tallet verst på dødeligheten av prostatakreft. Nå har det gått betydelig mye ned, viser ny studie fra FHI.

Dødeligheten av prostatakreft har de siste tiårene gått markant ned i alle de nordiske landene – og aller mest i Norge. Det viser en ny studie fra Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI).

De nordiske landene hadde høyest dødelighet av prostatakreft i verden på 1990-tallet. Av de nordiske landene var Norge verst, med en topp i 1996.

Studien diskuterer forbedringer både i behandling og utredning av prostatakreft som sannsynlige årsaker til nedgangen i dødelighet.

– Det er sannsynlig at den betydelige dødelighetsreduksjonen vi ser, er summen av positive effekter fra både tidligere og mer effektiv helbredende behandling, og forbedret behandling av prostatakreft med spredning, sier forsker Rune Kvåle.

I 2022 hadde Norge den nest laveste dødeligheten av de nordiske landene totalt, og den laveste under 85 år. Dødeligheten blant de under 85 år er nesten halvert fra slutten av 1990-tallet.