Med 43,4 friske millioner skjerper regjeringen kampen mot algoritmer og negativ digitalisering. Barn og unge skal få flere bøker og økt leselyst.

– Ja, dette er 20,1 millioner kroner i friske midler i tillegg til det som allerede ligger i inneværende statsbudsjett, samt 23,3 millioner kroner fra tippemidlene, sier kulturminister Lubna Jaffery (Ap) til NTB.

Med stor entusiasme og overbevisning framholder hun at økningen i budsjettbevilgningene til litteratur og leselyst for neste år er «en betydelig satsing fra Kulturdepartementets side».

Selv om beløpet synes lite, når det settes opp mot en budsjettramme på godt over 2000 milliarder kroner, forsikrer Jaffery at 20 millioner kroner mer på en enkeltpost i Kulturdepartementets budsjett er betydelig.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år legges fram mandag formiddag.

– Det er et alvorlig bakteppe. Fra Pirls-undersøkelsen vet vi at våre tiåringer har den laveste leselysten av alle 65 landene som var med. Samtidig viser Pisa-undersøkelsen at pilene går i feil retning når det kommer til barn og unges leseferdigheter. Barna leser mindre på skolen og hjemme – og de leser dårligere, sier stortingsrepresentant Elise Waagen (Ap).

Hulen under Løvebakken

Politikerne har invitert NTB til Løvehulen – et slags fritidsrom for barn og unge som må være med stortingsforeldrene sine på jobb – dypt nede i Stortingets underjordiske korridornettverk.

Det første som møter oss, er riktignok to dataskjermer, men dypere inn i hulen er det både bøker og tegneserier.

– Vi vet at hver bok teller og at hver innsats teller. Det handler om å snu en slags blå, kald vind som har tåkelagt og skyggelagt lesing. Nå prioriterer vi fysiske bøker opp. Det er veldig viktig. Og det er jeg veldig stolt av, sier stortingsrepresentant Marit Strand, som representerer Senterpartiet i Oppland.

Lanserte ny leselyststrategi

Strand, statsråden og Waagen argumenterer med at digitaliseringen blant barn og unge har gått for langt. Det er avgjørende å sørge for at de ikke bare har tilgang til analog litteratur – bøker og tegneserier – men de også får et bredt og mangfoldig tilbud av forskjellige typer lesning, mener de.

I mai lanserte regjeringen sin nye leselyststrategi, som strekker seg til 2030. Den inneholder en rekke tiltak, blant annet flere fysiske bøker i grunnskolen.

I tillegg til rundt 30 millioner kroner i budsjettmidler over statsbudsjettet for i år, bevilget regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 300 millioner kroner til innkjøp av anslagsvis over én million flere bøker til elever.

Slik fordeles budsjettmidlene:

* Kulturrådets skolebibliotekordning: 8,1 millioner kroner

* Innkjøpsordningen for tegneserier: 2 millioner kroner

* Innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge: 1 million kroner

* Norsk Forfattersentrum, Leser søker bok og Foreningen! les: 2 millioner kroner hver

* Litteraturhusene: 3 millioner kroner

Slik fordeles spillemidlene:

* Kulturrådets skolebibliotekordning: 5 millioner kroner

* Innkjøpsordninger for sakprosa, skjønnlitteratur og oversatt litteratur for barn og unge: 1 million kroner hver

* Kulturrådets arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og minoritetsspråk: 2 millioner kroner

* Kulturrådets ordning for litteraturformidling: 5 millioner kroner

* Den kulturelle skolesekken, litteraturformidling: 8,3 millioner kroner

Japanske teknologiaksjer falt tirsdag etter at en billig kinesisk KI-modell sendte amerikanske teknologiaksjer bratt nedover mandag.

Databrikkeprodusenten Nvidia ledet an i nedturen i New York, med et fall på 17 prosent etter at kinesiske DeepSeek lanserte sin KI-teknologi, som skal være langt mindre ressurskrevende enn rivalenes.

I Tokyo var Nvidia-leverandør Advantest, som tester databrikker, ned 10 prosent tirsdag formiddag etter å ha falt 8,6 prosent dagen før.

Softbank, som er en del av en satsing på infrastruktur for kunstig intelligens (KI) verdt 500 milliarder dollar og som USAs president Donald Trump kunngjorde i forrige uke, falt nesten 6 prosent i Tokyo på tirsdag etter en nedgang på 8,3 prosent mandag.

Den bredere Nikkei 225-indeksen var ned 1,62 prosent en times tid etter at handelen startet.

FNs nødhjelpskoordinator for Kongo advarer om en «ekstremt bekymringsfull» humanitær situasjon i den beleirede byen Goma øst i landet.

FN forsøker å beskytte sivile som er fanget i kryssilden mellom den kongolesiske hæren og den rwandiskstøttede opprørsgruppen M23, som i helgen hevdet å ha inntatt byen.

Nødhjelpskoordinator Bruno Lemarquis sier et «nytt nivå av vold og lidelse» ble nådd mandag, etter hvert som «den aktive krigssonen spredde seg til alle deler av byen».

– Kaotisk

– Den humanitære situasjonen i og rundt Goma er ekstrem, ekstremt, bekymringsfull, sier Lemarquis til pressen.

Han beskriver situasjonen i byen som kaotisk og forteller blant annet at nyfødte og gravide ble drept da en barselklinikk ble truffet av artilleriild mens kampene raser mellom regjeringshæren og M23-militsen, som får støtte fra rwandiske soldater.

Minst 17 personer ble drept og nesten 370 skadet i sammenstøt da M23-opprørerne rykket inn i byen, opplyser sykehuskilder.

Forsøker å flykte

Lemarquis sier hundretusener forsøker å forlate byen, som anslås å ha rundt en million innbyggere. Rundt 700.000 internt fordrevne lever allerede under elendige forhold i utkanten av byen.

FN-koordinatoren forteller om strømbrudd, manglende internettforbindelse, vannmangel og sykehus som oversvømmes av sårede sivile.

– M23-offensiven mot Goma kommer på en tid der regionen allerede opplever en av de mest utstrakte, komplekse og alvorlige humanitære krisene i verden, sier Lemarquis. Nesten 6,5 millioner mennesker er internt fordrevet i Kongo, inkludert tre millioner i provinsen Nord-Kivu, der Goma er regionsenter, opplyser han.

Rubio fordømmer

USAs utenriksminister Marco Rubio fordømte angrepet da han snakket med Kongos president Felix Tshisekedi på telefon mandag.

De to var enige om at det er viktig å fremme en «innsats for å restarte samtalene mellom Kongo og Rwanda så raskt som mulig», sier en talsperson for Rubio.

USAs president Donald Trump sier han vil komme med en presidentordre om å bygge et rakettskjold som skal beskytte USA

– Vi må umiddelbart begynne å bygge et Iron Dome rakettforsvarsskjold, sa Trump til en møte for republikanske kongressmedlemmer i Miami mandag.

Iron Dome er navnet på et tilsvarende system i Israel, der det brukes til å skyte ned raketter fra blant annet Hamas og Hizbollah.

Trump har tidligere lovet at han vil bygge et slikt rakettskjold, som ett av flere tiltak for å styrke det amerikanske forsvaret.

Også hans nyslåtte forsvarsminister Pete Hegseth sa han var forberedt på at det ville komme en rekke presidentordrer på hans første dag i jobben, inkludert en om rakettskjoldet.

På det samme møtet i Miami sa Trump at han også vil utstede en presidentordre for å få det han omtalte som «transideologi» ut av det amerikanske forsvaret.

Regjeringen har lovet å oppdatere reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Etter flere år uten handling etterlyser Norsk Sykepleierforbund endring.

– Regjeringen sa at de skulle sette i gang med dette fra starten av. Vi opplever at dette blir trenert, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund til Klassekampen.

Til avisen sier hun at dagens yrkesskaderegelverk er urimelig og urettferdig. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal oppdatere reglene, men lite har skjedd siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet inntok regjeringskontorene.

Larsen krever at akutte løfteskader skal gi rett til erstatning.

– Begrunnelsen for at det ikke blir godkjent, er at det ikke er så usedvanlig at sånne ting skjer, men det blir likevel ikke gjort noe for å redusere risikoen.

Hun tror at dersom flere skader regnes som yrkesskader, vil arbeidsgivere gjøre mer for å redusere risikoen.

Statssekretær Ellen Bakken (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver til Klassekampen at de er i gang.

– Regjeringen jobber med saken og har ambisjon om å få på plass endringer løpet av våren.

Med 68 mot 29 stemmer har Senatet i USA har stemt for å godkjenne Scott Bessent som finansminister i Trump-administrasjonen.

Under høringen før han ble godkjent sa Bessent at han støtter nye Russland-sanksjoner hvis presidenten mener det kan bidra til å stanse Ukraina-krigen.

– Jeg vil være hundre prosent med på å skjerpe sanksjonene, spesielt mot de russiske oljeselskapene, til et nivå som vil bringe Russland til forhandlingsbordet, sa han.

Den tidligere hedgefond-sjefen ga også uttrykk for at han tror Trumps politikk vil føre til «en ny økonomisk gullalder». Han sa også at USAs sentralbank Federal Reserve bør være uavhengig av presidenten i pengepolitikken.

Mandag viser Financial Times til fire kilder som sier at Bessent vil innføre en generell importtoll på 2,5 prosent, som skal øke med like mye hver måned. Tollsatsen kan gå så høyt som 20 prosent.

Den trinnvise innføringen skal gi andre land mulighet til å forhandle med Trump-administrasjonen, og bedrifter skal få tid til å tilpasse seg. To av kildene sier det er uklart om Bessent har klart å overbevise noen viktige støttespillere, inkludert handelsministerkandidat Howard Lutnick, om å støtte forslaget.

EU vil gi Moldova 30 millioner euro slik at innbyggerne i utbryterregionen Transnistria igjen kan få nok kraft til lys og varme etter russisk gasskutt.

– Midt på vinteren har over 350.000 innbyggere i Transnistria blitt etterlatt i mørke og kulde fordi Russland bestemte seg for å kutte gassleveransene, sier EU-kommisjonens president Ursula von de Leyen.

– Vi kan rett og slett ikke akseptere at folk på kontinentet vårt ikke har tilgang til de mest grunnleggende tjenestene, sier hun videre.

Russland stanset gassleveransene til Moldova og den prorussiske utbryterregionen Transnistria i begynnelsen av året.

Russland anklager samtidig Moldova for ikke å ha betalt regninger på i alt 700 millioner euro for tidligere gassleveranser.

Pengene fra EU, som tilsvarer over 350 millioner kroner, skal gå til å kjøpe og transportere gass til Transnistria slik at området er sikret strøm fram til 10. februar. Man vurderer også muligheten for å sende kull via Ukraina.

Mannen som er siktet for drapsforsøk etter å ha avfyrt flere skudd mot politiet i Sarpsborg natt til lørdag, varetektsfengsles i fire uker.

To av de fire ukene i varetekt blir med brev- og besøksforbud, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

Det ble bestemt under et rettsmøte mandag. Den siktede mannen i 40-årene var ikke til stede under møtet. Han ligger fremdeles til behandling på sykehus.

Skuddvekslingen natt til lørdag skjedde i forbindelse med en helserelatert utrykning. Politiet har opplyst at mannen skjøt først, og at politiet skjøt tilbake. Ifølge Spesialenheten, som etterforsker om det ble gjort noe straffbart fra politiets side, ble ikke mannen alvorlig skadet.

Mannens forsvarer, Gaute Nilsen, opplyser til NRK at hans klient ble avhørt mandag. Han har imidlertid ikke tatt stilling til straffskyld ennå.

Redd Barna ber verden handle umiddelbart for å stanse krigen som raser i Goma øst i Kongo. Sivile flykter fra sted til sted, og ingen steder er trygge.

– Våre kirurgiske team jobber døgnet rundt for å håndtere den massive strømmen av sårede, mens kampene fortsetter. For det meste rammer de sivile, sier Myriam Favier, lederen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Nord-Kivu-provinsen øst i Kongo.

AFP har samlet inn tall fra sykehusene i Goma, som viser at minst 17 er drept og nesten 370 såret, men situasjonen er svært uoversiktlig.

– Situasjonen er forvirrende, kompleks og grusom. Det er ingen trygge steder å flykte til fra Goma. Hver gang en familie flykter fra skytevåpnene og bombene til en antatt trygg plass, så blir de tvunget til å dra igjen, sier Redd Barnas landdirektør Greg Ramm i en epost til NTB.

– Grusomt å være barn

Spesielt for de yngste er situasjonen helt forferdelig, ifølge Ramm.

– Barn har mistet foreldrene sine. For to dager siden landet det en bombe i en leir for fordrevne, folk flyktet, og det var ei jente som ble igjen, og som ble gående rundt i byen, usikker på hvor foreldrene var og hvor hun skulle få neste måltid. Vi snakket med henne for omtrent en time siden, og hun hadde ikke spist noe siden i går. Dette er nå et grusomt, grusomt sted å være barn.

Organisasjonen har de siste ukene også fått rapporter om gjengvoldtekter av små barn. Tusenvis av familier har forlatt leirer for fordrevne utenfor Goma, og de har nå havnet i områder der det verken er rent vann eller mat.

UD fordømmer

– Situasjonen er desperat, vi trenger at verden handler raskt, nå, oppfordrer Redd Barna.

Mandag ble Redd Barnas kontor i Goma rammet av en eksplosjon, mens huset til en ansatt ble truffet av kuler. Ingen ble skadet.

UD fordømmer offensiven til den Rwanda-støttede M23-militsen og ber om at Kongos territorielle integritet respekteres. I en melding på X mandag kveld skriver UD videre at Norge følger situasjonen med stor bekymring, spesielt når det gjelder sivilbefolkningen.

M23 hevdet natt til mandag at de har tatt kontroll over Goma, en millionby som ligger like ved grensen til Rwanda. Det kom mandag kveld motstridende meldinger om hvor mye av Goma som fortsatt er under kongolesiske styrkers kontroll.

Livredde for å gå ut

– Vi er i sengene våre fordi vi er redde. Vi kan høre skytingen utenfor hjemmene våre, vi kan ikke dra, sier en innbygger i Goma, Lucie, på telefonene til AFP.

Ifølge FN er det er klare bevis for at gruppen støttes av Rwanda. Det er frykt for at situasjonen kan utvikle seg til en ny storkrig i regionen, der flere land trekkes inn.

Goma har cirka én million innbyggere, men i tillegg huser byen omtrent like mange internt fordrevne.

M23 har vært på offensiven i Øst-Kongo i flere måneder og svært mange er drevet på flukt. Bare siden årsskiftet er over 400.000 fordrevet, ifølge FN, noe som har forverret den humanitære krisen i området.

Kinesiske Deepseek, som har skapt børsuro med sin lansering av ny KI-teknologi, sier de er utsatt for et hackerangrep i stor skala.

Det er snakk om et omfattende «ondsinnet» hackerangrep, ifølge selskapet.

Det var mandag problemer med tilgjengeligheten på selskapets nettsider og i mobilappen. Deepseeks KI-assistent er så å si over natten blitt den mest nedlastede gratisappen i Apples app-butikk.

Siden Deepseeks teknologi later til å være langt mindre ressurskrevende enn rivalenes modeller, har KI-brikkeprodusenten Nvidia blitt rammet hardt på børsen. Mandag var kursfallet på et tidspunkt 17 prosent.

Oslo tingrett har konkludert med at dimitteringen av seks gardister for bruk av ulovlige rusmidler på fritiden var ugyldig. Staten har ikke bestemt seg om mulig anke.

Gardistene ble i 2022 rustestet etter permisjoner fra militærtjenesten og har saksøkt staten.

Retten har konkludert med at Forsvaret ikke foretok en konkret og individuell vurdering av soldatenes skikkethet, som er et krav etter forsvarsloven, opplyser Elden Advokatfirma i en pressemelding.

– Retten har tydelig uttalt at erkjennelse av ubetydelig rusbruk ikke automatisk kan føre til dimisjon uten en individuell vurdering. Dette setter en standard for hvordan slike saker skal håndteres i fremtiden og sikrer at vernepliktiges menneskerettigheter blir ivaretatt, sier advokat Olaf Halvorsen Rønning i Elden Advokatfirma.

Rønning representerte de vernepliktige sammen med advokat Inger Zadig.

Endrer ikke på Forsvarets nulltoleranse

De seks tidligere gardistene var blant 30 gardister som sommeren 2022 hadde innrømmet bruk av narkotika i forbindelse med permisjoner fra militærtjenesten. Etterpå var de blitt fratatt sikkerhetsklareringen og dimittert.

I etterkant fortalte flere av dem at de hadde følt seg presset til å tilstå.

Dommen er ikke rettskraftig, og advokat Kristine Møse, som representerer staten ved Forsvarsdepartementet, sier det ikke er tatt noen beslutning om saken ankes.

– Dommen endrer ikke på Forsvarets nulltoleranseprinsipp. Det er fremdeles ikke akseptert å bruke narkotika når man er i førstegangstjenesten. Også slik reglene er utformet i dag, gir bruk av narkotika, i sommer- og helgepermisjon, grunnlag for å bli dimittert, sier hun til NTB.

Får ikke erstatning

De seks gardistene får ikke erstatning ettersom de ikke vant fram med at prøvetakingen var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Soldatene ble tilkjent 750.000 kroner i sakskostnader.

– Dommen slår fast at det ikke var feil av Forsvaret å rusmiddelteste de vernepliktige, sier Møse.

Dersom dommen blir rettskraftig, vil de seks gardistene få registrert fullført førstegangstjeneste og godskrevet ekstra studiepoeng. Også ytelser de hadde krav på i tjenestetiden, skal etterbetales.